EU utsetter flere rapporteringskrav i CSRD – gir pusterom for bølge 1-selskaper

11. juli vedtok EU-kommisjonen en målrettet justering av rapporteringskravene i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Tiltaket omtales som en «quick fix» og innebærer utsatte frister og lempede krav i de europeiske bærekraftsrapporteringstandardene (ESRS), særlig for selskaper som omfattes av CSRD fra regnskapsåret 2024.

«Denne «quick fix»-en var nødvendig fordi selskaper i den første bølgen ikke ble omfattet av det såkalte «stopp klokken»-direktivet, som utsatte kravene til bærekraftsrapportering med to år for selskaper som først skal rapportere fra regnskapsårene 2025 og 2026 – altså selskaper i bølge to og tre. Dette direktivet var en del av Omnibus I-pakken som EU-kommisjonen vedtok i slutten av februar 2025,» heter det i pressemeldingen.

Endringen er formalisert i en delegert forordning som endrer ESRS 1-standarden. Blant de viktigste punktene er at selskaper kan utsette eller forenkle rapportering på utvalgte krav. Det gjelder for eksempel kvantitative opplysninger om klimarisiko, forurensning, vannbruk, biodiversitet og sirkulær økonomi. I mange tilfeller gis det mulighet for å bruke utelukkende kvalitative beskrivelser de tre første årene, dersom kvantitative tall ikke er tilgjengelige.

Tiltaket er særlig rettet mot virksomheter med begrensede ressurser og lav modenhet innen bærekraftsrapportering. Ifølge EU-kommisjonen skal endringene gjøre det enklere å overholde kravene og styrke kvaliteten på rapporteringen over tid.

Selskaper med under 750 ansatte kan utsette rapportering på Scope 3-utslipp og totalutslipp i én eller flere rapporteringsperioder. Også krav til finansielle virkninger knyttet til klima, vann, forurensning og biologisk mangfold er gjenstand for lettelser. I tillegg åpnes det for å utelate enkelte sosiale indikatorer i inntil tre år, som opplysninger om kollektiv forhandling, funksjonshemmede og helse og sikkerhet for ikke-ansatte arbeidere.

Kommisjonen presiserer at formålet ikke er å senke ambisjonsnivået, men å hjelpe selskaper som allerede rapporterer bærekraftinformasjon til å gjøre det i tråd med de nye kravene. Endringene tar høyde for praktiske og metodiske utfordringer og bygger på tilbakemeldinger fra selskaper og interessenter i implementeringsfasen.

Selv om enkelte informasjonskrav kan utelates, forblir vesentlighetsvurderingen obligatorisk. Det betyr at virksomheter må vurdere hvilke temaer som er vesentlige, og angi dette eksplisitt, selv når fullstendig rapportering på området utsettes.

«Quick fix»-en kommer i tillegg til Kommisjonens nylige forslag om å utsette rapporteringsplikten for ikke-europeiske konsern til 2026, og føyer seg inn i en trend hvor EU balanserer mellom ambisiøse mål og hensynet til gjennomførbarhet.

For selskaper i første bølge – inkludert store foretak med over 500 ansatte og børsnoterte selskaper – gir dette en viktig mulighet til å tilpasse systemer, prosesser og metodikk før hele regelverket trer i kraft.