Det kan gå mot slutten for næringslivets plikt til å godta kontanter som betalingsmiddel

I begynnelsen av november i fjor fremmet Venstres Abid Raja, Grunde Almeland og Guri Melby et representantforslag om å gjennomføre et knippe forenklingstiltak som til sammen kunne kutte rapporteringsbyrdene for næringslivet med minst 12 mrd. kroner de neste fire årene.

Det virket kanskje ambisiøst, tatt i betraktning at Støre & co. bare få måneder tidligere hadde måttet erkjenne at de aldri kom i nærheten av å innfri målet fra sin forrige regjeringsperiode, på 11 milliarder kroner. 

I sin uttalelse til behandlingen i Finanskomiteen i slutten av november, var finansminister Jens Stoltenberg nokså tydelig på at de fleste tiltakene i Venstre-representantenes lovforslag måtte enten spesifiseres bedre, utredes nøyere eller avvises – helt eller delvis.

Kanskje følge etter svenskene?

Derfor var det overraskende at det under Stortingets behandling av forslaget kom signaler om at en av de mest seiglivede byrdene for norsk varehandel og tjenesteyting kanskje likevel kan stå for fall. Finansministeren sa nemlig følgende om forslaget om å innføre valgfrihet for næringsdrivende til å ta imot kontanter som oppgjørsform.

– Regjeringen er positiv til hensikten, men en eventuell avgrensning av kontantplikten må utredes. Justis- og beredskapsdepartementet følger opp dette forslaget, sa han.

Tuva Moflag (A), leder i finanskomiteen, pekte på sin side på at det er på tide å modernisere regelverket. Hun viser til at regjeringen allerede har sendt forslag om å senke beløpsgrensene i hvitvaskingsregelverket på høring, og at man nå vurderer selve kontantplikten.

– Her er det naturlig å se til Sverige. En avgrensning av kontantplikten kan potensielt gi store besparelser for næringslivet, og samtidig være et kraftfullt bidrag til kriminalitetsbekjempelse, sa Moflag blant annet.

Mva-brems fra finansministeren

Men selv om regjeringen åpner døren for en kontantløs hverdag, er den langt mer avvisende til enkelte andre konkrete forenklinger som næringslivet har etterlyst lenge. De borgerlige partiene foreslo å heve grensen for avgiftspliktig omsetning fra 50 000 til 100 000 kroner – et nivå som ville harmonisert Norge med våre nordiske naboer.

Grensen har stått stille siden 2014. Til tross for at en inflasjonsjustering alene ville løftet grensen til nær 70 000 kroner, ville finansministeren ikke gi etter for påtrykk fra blant andre KrF og Høyre – hvilket for øvrig er i tråd med hans svar da han nylig ble spurt om han ville ta mva-grep for å gjøre brukthandel mer attraktivt.

– Jeg tror ikke jeg skal antyde noe om den grensen, utover å si at den har vært justert med ujevne mellomrom. Vi er opptatt av at vi fullt ut skal forstå konsekvensene av eventuelle endringer, uttalte Stoltenberg.

Ikke avvisende til forenklinger

Finansministeren presiserte at regjeringen legger stor vekt på å styrke næringslivets konkurransekraft, og at forenklinger er en sentral del av dette arbeidet. Han trakk frem pliktig digital bokføring og e-fakturering mellom virksomheter som de kanskje viktigste innsparingene.

– Dette er et stort, omfattende forenklingstiltak som kan spare bedriftene for betydelige beløp og mye arbeid, og er et eksempel på hvordan vi bruker ny teknologi til å redusere byrdene, fastslo Stoltenberg.