Dette legger Finanstilsynet vekt på i 2025-rapporteringen

Hvert år definerer Finanstilsynet et sett områder som prioriteres for oppfølging av rapporteringen. Prioriteringene er områder de vil ha et særskilt fokus på, men Finanstilsynet vil som alltid følge opp indikasjoner på mulige vesentlige forhold i rapporteringen til det enkelte foretak på alle områder. 

Under et webinar 12. november gjorde seksjonsleder Lars Jacob Braarud det klart at geopolitiske risikoeffekter, segmentrapportering og teknisk kvalitet i ESEF-merkingen blir viktig i oppfølgingen av 2025-regnskapene.

– Finanstilsynet gjør egne vurderinger av prioriteringene for det norske markedet, men vi har ikke andre prioriteringer enn ESMA sine hovedområder for 2025, sa Braarud da han åpnet gjennomgangen.

Mer detaljer, mindre generelt prat om geopolitisk usikkerhet

Geopolitiske forhold trekkes frem som den mest omfattende kontrollprioriteringen. 

– Utstederne bør gi klare, detaljerte og foretaksspesifikke opplysninger for å sikre at brukere av regnskapet forstår hvordan slike usikkerheter påvirker foretakets finansielle stilling og resultater.

Det innebærer blant annet at forutsetningene som benyttes på tvers av årsrapporten må henge sammen. Dermed blir alt fra sensitivitetsanalyser til vurdering av gjenvinnbare beløp vurdert.

– Der det er aktuelt, minner vi om å presentere sensitivitetsanalyser som illustrerer hvordan de bokførte verdiene ville ha blitt påvirket av rimelige mulige endringer i forutsetningene, sa han.

Prisvolatilitet, tollendringer og risiko for brudd i forsyningskjeder gjør at nedskrivningsplikt raskt kan utløses for både varelager og andre eiendeler. Dette gjelder også utsatt skatt.

– Geopolitisk risiko og usikkerhet kan påvirke utsteders fremtidige lønnsomhetsutsikter. Utsteder bør derfor, der det er aktuelt, vurdere om kravene til innregning og måling for eiendeler ved utsatt skatt fortsatt er oppfylt.

Braarud pekte også på at kontrakter som inntektsføres over tid, og særlig kontrakter som reforhandles, må vurderes strengt etter IFRS.

– Utsteder kan også ha behov for å vurdere avsetninger for tapsbringende kontrakter. I den grad urolighetene i markedene medfører reforhandling av kontrakter, må det tas stilling til regnskapsmessig håndtering av kontraktsendring i samsvar med kravene i IFRS 15.

Segmentrapportering

Segmentrapportering er det andre store kontrollområdet. Her har Finanstilsynet sett et økende sprik mellom intern og ekstern rapportering.

– Utsteder oppfordres til å sikre konsistens mellom segmentinformasjonen som inngår i års- og halvårsberetningen, i rapporteringen til øverste beslutningstager og i regnskapet, sa Braarud.

Samtidig minnet han om koblingen mellom IFRS 8 og IFRS 36:

– IFRS 36.80 krever at kontantgenererende enheter som goodwill er allokert til for nedskrivningstesting ikke kan være større enn et driftssegment.

I tillegg vil Finanstilsynet følge opp om inntekts- og kostnadsposter faktisk presenteres for segmentene når de inngår i rapporteringen til øverste beslutningstaker.

– I juli 2024 kom en Agenda-beslutning som framgår at paragraf 23 i IFRS 8 krever at utstedere skal rapportere visse inntekts- og kostnadsposter hvis de inngår i rapporteringen til øverste beslutningstaker.

Opplysninger om geografiske områder og store kunder blir samtidig viktigere i lys av geopolitiske forskyvninger.

Bærekraft: Vesentligheten skal dokumenteres

På bærekraftsområdet fortsetter Finanstilsynet med to prioriteringer fra 2024: Vesentlighetsvurderinger og struktur/omfang.

– Vi kan ta i bruk nødvendige virkemidler mot enkeltforetak ved vesentlige brudd på regelverket eller manglende rapportering. De foreliggende utkastene fra EFRAG kan ikke anvendes av rapporteringspliktige foretak, sa Braarud.

Vesentlighetsvurderingen omtales som grunnlaget alt annet bygger på.

– Når det gjelder vesentlighetsvurderinger minner vi først om betydningen av denne og viktigheten av at det gis gode og presise opplysninger, sa han.

– Videre minnes det om prosessen for fastsettelse av vesentlighet og tilhørende opplysninger, opplysninger om resultatet av vesentlighetsvurderingen og håndtering av ikke-vesentlig informasjon.

Rapportens struktur og omfang skal følge ESRS 1, uten snarveier.

– Bærekraftsrapporten skal dekke samme rapporteringsenhet som regnskapet. Foretakene forventes å gi informasjon som gjør en bruker i stand til å forstå sammenhengene mellom bærekraftsrapporteringen og andre deler av foretakets rapportering.

ESEF: Kontantstrømsoppstillingen under teknisk lupe

På ESEF-siden er prioriteringen krystallklar: kontantstrømsoppstillingen.

– Det er fokus på kontantstrømsoppstillingen, og det gis prioriteter knyttet til enkelte underområder som går på korrekt merking, fullstendighet og konsistens av merkinger, korrekt struktur, presentasjon og kalkuleringer, sa Braarud.

Han trakk også frem elementbruk og forankring.

– Bruk av elementer som ikke finnes i taksonomien og forankring av disse, sa han, og understreket at korrekt bruk av fortegn, benevnelser og avrunding er en del av kontrollen.