Dette sier skatteadvokatene om skattekommisjonen

Skattekommisjonen legger opp til et kompromiss som først og fremst skal gi mer forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Utvalget peker på at hyppige og uventede skatteendringer kan svekke investeringer og tillit, og anbefaler derfor et bredt skatteforlik som kan stå seg over flere stortingsperioder. 

Økonomi24 har hentet inn kommentarer fra landets skatteadvokater, alle partnere i ulike advokatfirmaer knyttet til revisjon og regnskap.

Advokat Svein Aage Larsen i Cedra er som selskapet han representerer mest opptatt av rammevilkårene for det brede næringslivet. På overordnet nivå er hans kommentar: 

– Det er store og mellomstore virksomheter som står for store deler av verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. Derfor er det avgjørende at skattesystemet gir forutsigbarhet, investeringsvilje og rom for vekst, sier han. 

Thor Leegaard i KPMG sier at kommisjonen i liten grad har levert på Stortingets bestilling om en helhetlig skattereform som styrker norsk konkurransekraft:

– Med unntak av noe lavere formuesskatt og bedre opsjonsregler, er det lite her som gjør det mer lønnsomt å eie og bygge en bedrift i Norge. Det er for mange forslag om videre utredning og for få konkrete grep. For en eier som skal planlegge, blir usikkerheten større, ikke mindre.

– Det indikerte inntektstapet for staten gir et feilaktig bilde av de reelle virkningene av kommisjonens forslag på grunn av forslag om økninger i skattegrunnlaget. Det gjør det umulig å vurdere helheten, sier Leegaard.

Advokat Kjetil Raknerud i PwC sier at rapporten er preget av at kommisjonen har hatt liten tid til å behandle et komplisert mandat: 

– Et gjennomgående trekk er at mange punkter foreslås utredet nærmere. Det er i og for seg ikke unaturlig gitt tiden de har hatt til rådighet, men skaper nok bekymring for at det vil være vanskelig og tidkrevende å gjennomføre de virkelig store reformene, sier han.

Selskapsskatt: 22 prosent videreføres

Kommisjonen anbefaler å holde selskapsskattesatsen uendret på 22 prosent. Begrunnelsen er at satsen ikke har vært en kilde til vesentlig usikkerhet ved investeringer i Norge, og at hensynet til stabilitet og forutsigbarhet tilsier at dagens nivå videreføres. Utvalget mener likevel at Norge må følge utviklingen tett, særlig i de nordiske landene. Flere naboland har lavere selskapsskatt enn Norge, og dersom den internasjonale utviklingen tilsier det, mener kommisjonen at Norge bør vurdere raske tilpasninger.

– 22 prosent selskapsskatt høres konkurransedyktig ut, men er det ikke i praksis. Norske bedrifter har dårligere avskrivningsregler enn sine nordiske konkurrenter, og den reelle skattebelastningen er høyere enn formelt nivå tilsier, sier Larsen i Cedra.

Fritaksmetoden består

Kommisjonen vil bevare fritaksmetoden, som gjør at aksjeinntekter i selskapssektoren som hovedregel ikke skattlegges flere ganger. Ordningen skal motvirke kjedebeskatning og gjøre det mulig å flytte kapital mellom selskaper uten at skatt låser kapital inne i ulønnsomme investeringer. Kommisjonen går dermed inn for å videreføre hovedstrukturen i dagens system: selskapsskatt, fritaksmetode og aksjonærmodell.

– Det er heldigvis ingen som foreslår å fjerne fritaksmetoden, men flere medlemmer tar til orde for å utrede en utvidelse hvor porteføljeinvesteringer (typisk hvor man eier mindre enn 10 % av et selskap) ikke lenger vil være skattefrie for selskapsaksjonærer, sier Raknerud i PwC.

Formuesskatt: Lavere sats, bredere grunnlag

Formuesskatten er det tydeligste kompromisset i rapporten. Kommisjonen legger til grunn at formuesskatten fortsatt skal bestå, men foreslår lavere satser og mer lik verdsetting av ulike formuesobjekter. Dagens totrinnssystem med satser på 1,0 og 1,1 prosent foreslås erstattet av én flat sats i intervallet 0,25 til 0,75 prosent. Det generelle bunnfradraget økes fra 1,9 til 2,0 millioner kroner per person, og det foreslås et eget bunnfradrag for primærbolig, med 7 millioner kroner som et sentralt alternativ.

– Formuesskatten videreføres, men grunnlaget som skatten beregnes av, utvides kraftig. For mange eiere vil nettoresultatet avhenge helt av hvilken sats Stortinget lander på, og den usikkerheten gjør planlegging nærmest umulig i dag, sier Larsen i Cedra. 

Raknerud i PwC sier at det var som forventet at kommisjonen forslår en redusert sats i området 0,25-0,75 %. 

– Isolert sett er dette selvsagt positivt for norske investorer/bedriftseiere. Sett i sammenheng med at det også foreslås å fjerne rabatter, blant annet rabatten på 20 % for aksjeformue, er det ikke gitt at den faktiske effekten vil være vesentlig. Det avhenger i stor grad av hvilken sats man skulle ende opp med.

Hanne Fritzsønn i BDO Advokater har regnet på hva fjerningen av rabattene vil bety i praksis for store eiere:

– Hvis du har en aksjeformue på 2 milliarder kroner, så vil du etter dagens regler betale en formuesskatt på ca. 17,5 millioner kroner. Med en sats på 0,25 % med de foreslåtte reglene, altså uten verdsettelsesrabatter, vil det bety at du får en formuesskatt på ca. 5 millioner. Havner vi på 0,75 %, så er du jo oppe i en skatt på ca. 15 millioner kroner. Jeg tror ikke at dette er det som får noen til å flytte hjem. Jeg tror ikke det er noe som stopper noen fra å flytte ut heller.

For at formuesskatten faktisk skal gi reelle lettelser, og ikke bare omfordele byrden mellom ulike grupper, må satsen ligge betydelig lavere enn 0,75 prosent, sier Christoffer Cornelius Østerhaug i Deloitte: 

– Ser man på de faktiske tallene, er gevinsten beskjeden for dem som allerede er formuesskattepliktige. En aksjonær i trinn 2 betaler i dag effektivt 0,88 prosent på aksjeformuen sin – med full verdsettelse og ny sats på 0,75 prosent er reduksjonen mellom 0,05 og 0,13 prosentpoeng. For eiere av dyre primærboliger som allerede er i systemet er endringen enda mer marginal – effektiv sats faller knapt 0,02 prosentpoeng, fra 0,77 til 0,75 prosent. Men verre er det for dem som i dag er utenfor: et ektepar med en bolig til 14 millioner kroner og 300.000 kroner i banken betaler ingenting i formuesskatt i dag. Med kommisjonens forslag kan det samme ekteparet havne på rundt 24.500 kroner i formuesskatt. Det er ikke en lettelse. Det er en ny skattebyrde. 

Vekstselskaper og markedsverdi

Et eget punkt med betydning for gründere og vekstselskaper er forslaget om at aksjer notert på markedsplasser som NOTC-listen og Euronext Growth skal verdsettes til kursverdi. I dag behandles slike aksjer som ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten. Kommisjonen anslår svært grovt at endringen kan gi 100–300 millioner kroner i økt proveny, avhengig av sats og bunnfradrag, men understreker at dette ikke kan innføres umiddelbart og først vil gi inntekter over flere år.

Utbytte- og gevinstskatt: Innstramminger og ingen lettelse i sats

Kommisjonen prioriterer lettelser i formuesskatten fremfor lavere skatt på utbytte og aksjegevinster. Skattesatsen på aksjeinntekter foreslås derfor holdt uendret, på dagens nivå på 37,84 prosent. Samtidig foreslår flertallet å forbedre skjermingsfradraget, blant annet ved at ubenyttet skjerming ikke skal gå tapt ved realisasjon, men inngå fullt ut i gevinst- og tapsberegningen. Flertallet vil også basere skjermingsrenten på en langsiktig statsobligasjonsrente, i praksis en rente med ti års løpetid uten påslag.

Kommisjonen mener dagens regler åpner for tilpasninger som kan redusere eller utsette utbytteskatt. Derfor foreslår den flere grunnlagsutvidelser. Blant annet peker utvalget på regler om innbetalt kapital, privat konsum i selskap, skatt ved arv og gave til upersonlige skattytere, kildeskatt ved likvidasjon, syntetiske aksjer og fordringsgevinster. Formålet er å tette hull i utbytteskatten og delvis finansiere lettelser i formuesskatten.

– Lettelsene i formuesskatten er ikke gratis, de finansieres ved å tette en rekke strukturer som i dag gjør det mulig å ta verdier ut av selskapet uten å betale utbytteskatt, og det vil treffe eiere som har innrettet seg lovlig etter gjeldende regler, sier Larsen i Cedra. 

Anders Torkildsen Nytrøen i BDO Advokater sier at syntetiske aksjer er blant de mer tekniske, men fortsatt praktisk viktige, punktene:

– Slike ordninger kan gi aksjelignende avkastning uten at innehaveren faktisk blir aksjonær. Gevinsten faller i dag utenfor aksjonærmodellen og skattlegges som ordinær kapitalinntekt med 22 prosent, i stedet for som aksjeinntekt med 37,84 prosent. Kommisjonen vil utrede om slike instrumenter bør omfattes av aksjonærmodellen.

Utflyttingsskatt: Mildere avdragsregel

Kommisjonen er ikke enig om hele innretningen av utflyttingsskatten, men samler seg om enkelte justeringer. Den foreslår blant annet at avdragssatsen i utdelingsregelen settes ned fra 70 prosent til nivået på utbytteskatten, i dag 37,84 prosent. Utvalget anbefaler også unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge, og at det vurderes fradrag for verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Flertallet ønsker å videreføre den omdiskuterte 12-årsregelen.

– Utflyttingsskatten justeres, men grunnprinsippet opprettholdes. For gründere med raskt voksende selskaper er Norge fortsatt et av de dyreste landene i verden å flytte ut av, og det preger hvor de velger å etablere seg fra dag én, sier Larsen i Cedra.

Raknerud i PwC sier at det er positivt at kommisjonen foreslår å gjøre exitskatten litt mer spiselig, men: 

– Hvis utsatt betaling fortsatt kun gis i 12 år så vil exitskatten fortsatt innebære en betydelig restriksjon for nordmenn som ønsker å flytte ut, og det er trolig fortsatt risiko for at gründere ønsker å flytte ut før exitskatten blir et reelt problem, sier han.

Ansatteopsjoner: Vil styrke konkurransekraften

Kommisjonen mener opsjoner er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde nøkkelansatte, særlig i oppstarts- og vekstselskaper. Den anbefaler som et minimum å utvide dagens særordning slik at den blir mer konkurransedyktig med den svenske, blant annet ved høyere grenser for driftsinntekter og balansesum. Samtidig vil kommisjonen utrede en mer generell opsjonsordning der beskatningen først skjer når aksjene selges, men med avgrensninger som hindrer omgåelse og inntektsskifting fra lønn til aksjeinntekt.

Omtalen av opsjonsordninger er litt skuffende, mener Raknerud i PwC. 

– Ordningen for start-ups er god, og det er positivt med en utvidelse av denne, men næringslivet hadde nok ønsket seg en mer generell ordning hvor beskatningen utsettes til aksjer faktisk realiseres. Både Sverige og Danmark har bedre ordninger enn Norge på dette området, og det er positivt at kommisjonen foreslår en generell utredning, men bekymringen er nok at dette kan ta lang tid, mener Raknerud. 

Foreslår endringer i finansbeskatningen

Kommisjonen foreslår å innføre moms på skadeforsikring og fjerne finansskatten for skadeforsikringsselskaper. Det betyr dyrere forsikring for forbrukere, mens bedrifter kan få billigere forsikring siden de kan trekke fra mva. 

– Tankegangen er faglig fornuftig, fordi man erstatter en særskatt som finansskatten med en mer nøytral forbruksavgift. Men det er viktig å være klar på hva dette faktisk innebærer i praksis. Anslaget fra kommisjonen er en prisøkning på 5–7 prosent for privatkunder, sier advokat og partner Yngvar Solheim i Tell.

Han tror at for mange forsikringsselskaper blir dette dessuten et enormt implementeringsprosjekt. Det handler ikke bare om å endre en skattesats; det krever helt nye systemer, ny rapportering og nye produktstrukturer. 

– Det er også verdt å merke seg at ingen andre europeiske land har moms på skadeforsikring. Norge vil dermed gå en særnorsk vei, og vi vet ennå ikke sikkert hvordan EU beveger seg på dette området, sier Solheim.

– Konklusjonen min er at retningen kan være riktig på sikt, men reformen er undervurdert i kompleksitet. Gevinsten på 2–3 milliarder kroner i økte skatteinntekter kan vise seg å komme med en høy pris, både for selskapene som skal implementere det, og for kundene som til slutt betaler regningen.

Følger opp Torvik-utvalget

Trond Ingebrigtsen i Aider Legal registrerer at kommisjonen følger opp signalene fra Torvikutvalget, der man ønsker å å utvide mva-grunnlaget til flere typer næringsdrivende, som kommersiell trening, kurs, skadeforsikring (nevnt over) og plattformøkonomi.

– En bieffekt av å ilegge merverdiavgift på flere typer næringsdrivende er at dette også får betydning for eiendomsselskaper som leier ut arealer til slike aktører, sier han, og utdyper:

– I dag bruker man ofte mye tid på å avklare hvor stor andel av for eksempel treningssenteret som er avgiftspliktig (reklame, solsenger, salg av artikler i kassa). Ved å gjøre hele treningen avgiftspliktig vil dette forenkle mva-behandlingen for utleierne da disse oppnå fullt mva-fradrag for lokalene. Det vil også kunne gjøre oppgjøret mellom utleier og leietaker enklere da utleier ikke i samme grad trenger å få kompensert sitt mva-tap på grunn av manglende fradragsrett hos leietaker.