Finanstilsynet har feiltolket inkassoforskriften

I en nyhetsmelding som ble publisert onsdag, oppgir Finanstilsynet at de har gjort en gjennomgang av regelverket som har avdekket at de har lagt til grunn en uriktig regelforståelse vedrørende mva-tillegg ved kreditorskifte i inkassosaker.

Etter inkassoforskriften § 2-2 første ledd siste punktum skal det ved beregningen av de maksimale beløpssatsene for skyldners erstatningsplikt legges til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift, dersom hele eller mer enn halvparten av kravet skriver seg fra virksomhet som ikke er merverdiavgiftspliktig.

«Finanstilsynet har tidligere lagt til grunn at to forutsetninger må være oppfylt for at det skal kunne avkreves et slikt forhøyet beløp: det må foreligge en avgiftspliktig omsetning, og fordringshaveren som inndrivingstiltaket iverksettes på vegne av, kan ikke ha fradragsrett. Gjennomgangen viser imidlertid at denne regelforståelsen ikke er riktig.», heter det i pressemeldingen.to

Positivt for Axactor

Selv om det ikke står noe om det i pressemeldingen, må dette henge sammen med en sak Økonomi24 omtalte tidligere i sommer, hvor Finanstilsynet mente at inkassoselskapet Axactor krevde skyldnere for urettmessig påslag av merverdiavgift.

Chief Financial Officer Nina Mortensen i Axactor forteller til Økonomi24 at selskapet har hatt en dialog med Finanstilsynet om denne saken helt siden de mottok tilsynsrapporten fra dem i begynnelsen av juni.

– Vi ble onsdag gjort kjent med at de endrer forståelsen av inkassoforskriften § 2-2. Vår oppfatning basert på dette er at selskapets håndtering og praksis av merverdiavgift hele tiden har vært korrekt. Selskapet søker for øvrig alltid å opptre i henhold til god inkassoskikk og i tråd med det regelverk som gjelder for vår virksomhet, sier hun i en e-post.

Kongelig resolusjon

Advokat, partner og mva-ekspert Yngvar Solheim i Tell har diskutert nettopp denne typen problemstillinger med inkassoselskaper ved flere anledninger tidligere. Han har ikke noe med Axacta å gjøre, og har heller ikke vært involvert i denne konkrete saken, men sier dette generelt er et område av jussen hvor det er lett å bomme.

– Ja, dette er på mange måter en hengemyr av et regelverk, hvor det er lurt å ikke være altfor bombastisk. Som Finanstilsynet nå selv sier, koker spørsmålet ned til hvorvidt en 23 år gammel kongelig resolusjon fortsatt skal være gyldig rett, sier han til Økonomi24.

Dette er foredrag til kongelig resolusjon fra Justisdepartementet 9. mai 2003 (tilråding fra departementet), som omtaler hvordan inkassoforskriften § 2-2 første ledd siste punktum skal forstås. 

– Resolusjonen er i og for seg ganske klar i sin tale, men den er vanskelig tilgjengelig som rettskilde. Axactor har forholdt seg til en veiledende uttalelse fra Skatteetaten som, uten at jeg har direkte kjennskap til denne, må antas å ha vist til denne resolusjonen, og det var dette Finanstilsynet reagerte på i forrige runde sier Solheim.

Det er også verdt å nevne at det også kan ha vært usikkerhet rundt Skatteetatens tolkning av resolusjonen og den rettskildemessige verdien av denne. Det er jo ikke snakk om en klar lovtekst eller en Høyesterettsdom.

Lander på Axactors side

Likefullt ser det altså ut til å være denne teksten, som Finanstilsynet i sin melding kunngjør at de nå er blitt oppmerksom på, som er årsaken til at de har ombestemt seg:

«Finanstilsynet har blitt oppmerksom på foredrag til kongelig resolusjon fra Justisdepartementet 9. mai 2003, som omtaler hvordan inkassoforskriften § 2-2 første ledd siste punktum skal forstås. I teksten som Finanstilsynet nå viser til, drøfter Justisdepartementet blant annet hvordan reglene skal anvendes ved kreditorbytte. Departementet konkluderer med at maksimalsatsen for skyldners erstatningsplikt skal ligge fast når et krav skifter eier.

Derfor legger Finanstilsynet nå til grunn at spørsmålet om det kan kreves et tillegg tilsvarende merverdiavgift, utelukkende avhenger av den opprinnelige kreditorens merverdiavgiftsstatus:

«Hvis mer enn halvparten av kravet skriver seg fra virksomhet som ikke er merverdiavgiftspliktig, kan ny kreditor avkreve skyldner et forhøyet beløp, uavhengig av om den nye kreditoren driver merverdiavgiftspliktig virksomhet eller er fellesregistrert med inkassoforetaket. Finanstilsynet antar det samme gjør seg gjeldende for skrivesalær.»

Det inkassorettslige får styre

– Det underliggende prinsippet er at et kreditorskifte skal være nøytralt, i den forstand at det er den opprinnelige kreditorens avgiftsposisjon som bestemmer om man har rett til å legge til det forhøyede beløpet, sier Solheim.

– Det betyr at dersom opprinnelig kreditor ikke var avgiftspliktig, og dermed ikke hadde fradragsrett, så har ny kreditor anledning til å legge til påslaget som tilsvarer mva-beløpet på innfordringen av sitt krav, uavhengig av ny kreditors avgiftsposisjon sier Solheim.

Dette gjelder også når det ikke blir beregnet merverdiavgift på inkassotjenesten på grunn av en avgiftsmessig fellesregistrering mellom inkassator og ny kreditor, noe som ser ut til å ha vært et sentralt moment i saken her og en hovedgrunn til Finanstilsynets opprinnelige standpunkt.

Solheim påpeker også at det for sammenhengens skyld bør nevnes at i et motsatt tilfelle, der ny kreditor ikke har rett til fradrag for mva kan det ikke legges til et forhøyet beløp når opprinnelig kreditor hadde rett til fradrag for mva.