Fallgruvene for børsnoterte selskaper i 2025-regnskapet

Finanstilsynet legger ESMAs liste med prioriteringer til grunn når de vurderer 2025-regnskapene. Senior Manager Ole Marius Kaarigsted i Fagavdelingen til PwC tror tilsynet vil være særlig på vakt overfor generiske omtaler av skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger, manglende rød tråd i rapporteringen og tekniske svakheter i ESEF-rapporteringen. 

Som tidligere år er fokusområdene delt i tre hovedkategorier, for henholdsvis finansiell rapportering, bærekraft og ESEF. Selv om det selvsagt er noen endringer, er prioriteringene innenfor hver kategori ganske gjenkjennelige når man sammenligner med tidligere år.

– For bærekraftskategorien er for eksempel prioriteringene i praksis de samme som i fjor, og det må kanskje tas som et signal om at det er mange som fortsatt har litt å jobbe med her. Det gjelder særlig der opplysningskravene er av mer kvalitativ art, sier Kaarigstad.

LES OGSÅ: Dette legger Finanstilsynet vekt på i 2025-rapporteringen

Kvalitative noteopplysninger må være tilpasset virksomheten

I kategorien for finansiell rapportering finner vi i år fokusområdet geopolitisk risiko og usikkerhet. Selv om denne er ny av året, er det i praksis et gjensyn med tidligere års prioriteringer, som ifølge Kaarigstad i realiteten handler om å forklare hvordan usikkerhet faktisk påvirker virksomheten – ikke bare at den eksisterer.

– Ethvert regnskap utarbeides under usikkerhet. Spørsmålet er hvordan man gir leseren innsikt i hvordan selskapet forholder seg til den. Det handler om å gi kvalitativ informasjon og faktisk skrive en historie som gjør regnskapet egnet som beslutningsgrunnlag for de tiltenkte brukerne, sier han.

En gjennomgående fallgruve er at opplysninger om geopolitisk risiko behandles som et rent compliance-krav. Da havner oppgaven ofte hos noen i regnskapsfunksjonen som ikke nødvendigvis har innsikt i diskusjonene som faktisk har funnet sted hos styret og ledelsen.

Resultatet blir generiske formuleringer om at selskapet for eksempel påvirkes av klimarisiko, toll eller handelsrestriksjoner, uten å forklare hva det faktisk betyr for drift, investeringer eller lønnsomhet.

– Tekster som i praksis kunne stått i hvilket som helst regnskap, eller kan leses rett ut av regnskapsstandardene, gir lite eller ingen verdi for investorer eller långivere, sier Kaarigstad.

Hans råd til CFO-er er å trekke rapporteringen tettere mot de interne prosessene.

– Hva er det som faktisk gir styret dårlig nattesøvn hos oss? Det varierer fra selskap til selskap. Den som skriver disse opplysningene må ha innsikt i hva som har vært diskutert, hvilke risikoer som er identifisert og hvordan disse eventuelt er blitt håndtert.

Hvis det for eksempel er slik at selskapet har en kritisk underleverandør i Kina som er i fare for å rammes av eksportrestriksjoner, så er det relevant for leseren å vite om dette. Det samme gjelder hvilke tiltak selskapet har satt i verk for å overvåke og håndtere denne risikoen. Slike konkrete beskrivelser gir en helt annen kvalitet enn vage standardfraser, mener Kaarigstad.

Segmentrapportering skal gjenspeile virksomheten

Konsistens er et annet område Finanstilsynet er opptatt av, og i år vil dette blant annet være aktuelt når segmentrapporteringen er et fokusområde. Kaarigstad peker på at mange selskaper sliter med å få samsvar mellom historien som fortelles i årsberetningen og segmentnoten i regnskapet.

Segmentrapporteringen skal speile hvordan virksomheten faktisk styres. Dersom ledelsen allokerer ressurser basert på geografi eller produktlinjer, skal dette som hovedregel også reflekteres i regnskapet. Forsøk på å presentere en «tilpasset versjon» av virkeligheten blir ofte avslørt andre steder i rapporten.

– Om årsberetningen for eksempel gir et tydelig bilde av ulike forretningsområder som ledelsen styrer etter, kanskje med resultatstørrelser og annen detaljinformasjon, og man så kommer til segmentnoten og ser en helt annen inndeling, så krever det ikke mye fantasi for å tenke seg at dette er noe som vil påkalle tilsynets oppmerksomhet.

– Det viser seg ofte vanskelig å unngå at virkeligheten på ulike måter skinner gjennom rapporteringen. Og det er nettopp slike logiske brister Finanstilsynet kan ventes å reagere på, sier Kaarigstad.

Teknisk, men ikke uvesentlig

Selv om ESEF-rapportering har vært et krav i flere år, beskriver PwC-eksperten området som umodent. I 2025 er det kontantstrømoppstillingen som får særlig oppmerksomhet.

Han minner om at ESEF-taggingen er en integrert del av det offisielle regnskapet som styret signerer på.

Korrekt tagging forutsetter teknisk forståelse, nøyaktighet og innsikt i en relativt omfattende taksonomi, samtidig som det er lite rom for å kunne kalle noe «uvesentlig».

– En liten teknisk feil, som for eksempel at det brukes feil fortegn på skattekostnaden i taggingen, kan gjøre hele datasettet ubrukelig for investorer som benytter maskinelle analyser, sier Kaarigstad.

– Den som har ansvaret for taggingen må forstå alvoret, få tydelig mandat og tilstrekkelige ressurser. 

Han legger til at Finanstilsynet trolig ser på langt mer enn det man får inntrykk av gjennom det som kommer frem i offentlige tilsynsrapporter.

– Det som publiseres av tilsynsrapporter er nok bare toppen av isfjellet, for feilene må være av en viss størrelse og betydning for at det skal åpnes tilsynssak. Selskaper som leverer regnskaper med åpenbare brudd i historiefortellingen, løper en reell risiko for å havne i søkelyset.

Torsdag 15. januar behandler Kaarigstad dette temaet på webinaret Børsforum.

LES OGSÅ: Dette legger Finanstilsynet vekt på i 2025-rapporteringen