Finanstilsynet retter kritikk mot KPMG etter revisjon av børsnotert selskap

Finanstilsynet har gjennomført tilsyn med KPMG etter revisjonen av et foretak av allmenn interesse og et datterselskap i samme konsern. Tilsynet var avgrenset til revisors vurdering av forutsetningen om fortsatt drift. De reviderte selskapene er anonymisert i rapporten som selskap A og selskap B.

I rapporten konkluderer Finanstilsynet med at det foreligger brudd på revisorloven både ved revisjonen av morselskapet og ved revisjonen av datterselskapet. Kritikken retter seg særlig mot KPMGs vurderinger av kontantstrømsprognoser, likviditetssituasjon og kommunikasjon med styre og ledelse i et selskap som var i en krevende finansiell situasjon.

– Finanstilsynet mener at revisor, til tross for kjennskap til konsernets utfordrende likviditetssituasjon, ikke har gjort en tilstrekkelig vurdering av forutsetningene for kontantstrømsprognosene, heter det i rapporten.

Kommunikasjonssjef Simen Schulerud Tønnesson har følgende kommentar til rapporten fra tilsynet:

– Vi tar Finanstilsynets synspunkter på alvor. KPMG er fullt ut dedikert til å levere høyeste mulige kvalitet i vårt arbeid, og vi arbeider kontinuerlig med å utvikle og forbedre vår praksis.

KPMG viste til kapitalinnhenting

Konsernet som ble revidert av KPMG, hadde ved utgangen av 2024 en krevende finansiell situasjon. Ifølge rapporten viste konsernregnskapet negativt driftsresultat, negativt finansresultat, negativt årsresultat, negativ arbeidskapital og netto negativ kontantstrøm. Selskapet la likevel årsregnskapet frem under forutsetning om fortsatt drift.

KPMG viste i sitt revisjonsarbeid til at det var gjennomført en betydelig kapitalforhøyelse i første kvartal 2025. Ifølge rapporten var denne kapitalforhøyelsen sentral i revisors vurdering, og revisor mente at kapitaltilførselen sikret finansiering i overskuelig fremtid og påvirket fortsatt drift-vurderingen positivt.

Revisor viste også til at det var innhentet og kontrollert signerte kundekontrakter for prosjekter som var børsmeldt, at hovedbok og saldobalanse for første kvartal 2025 var gjennomgått, og at resultat- og likviditetsutviklingen ble vurdert å være i tråd med kontantstrømsprognosen som lå til grunn for ledelsens fortsatt drift-vurdering.

Finanstilsynet mener likevel at dette ikke var tilstrekkelig. Tilsynet skriver at det, foruten henvisningen til kapitalforhøyelsen, ikke fremgår av arbeidspapirene at revisor fulgte opp hvilken effekt kapitaltilførselen faktisk hadde på likviditetssituasjonen. Etter Finanstilsynets syn burde KPMG også ha vurdert nærmere om inntektene fra kontraktene var tilstrekkelige til å understøtte prognosene.

Styret fulgte likviditeten tett

Finanstilsynet viser til at styret gjennom første kvartal 2025 fulgte likviditetssituasjonen tett. Styret stilte spørsmål ved om forventede inntekter og kontrakter ville materialisere seg tidsnok til å sikre tilstrekkelig likviditet, og vurderte tiltak som kostnadskutt, bemanningsreduksjoner, midlertidige permitteringer og salg av en vesentlig kontantgenererende enhet.

Etter Finanstilsynets vurdering innebar konsernets likviditetssituasjon per 31. desember 2024 og i første kvartal 2025 forhold som kunne skape tvil av betydning om konsernets evne til fortsatt drift. Dette tilsa, ifølge tilsynet, behov for ytterligere revisjonshandlinger.

KPMG var ikke enig i denne vurderingen på tidspunktet revisjonsberetningen ble avgitt. Rapporten viser til at revisjonsforetaket i sitt tilsvar poengterte at Finanstilsynets vurdering ikke var i samsvar med revisjonsteamets vurderinger da revisjonsberetningen for selskap A ble avgitt.

Mener revisor ikke stilte tilstrekkelig kritiske spørsmål

Finanstilsynet mener KPMG ikke stilte tilstrekkelig kritiske spørsmål til realismen i forutsetningene som lå til grunn for kontantstrømsprognosene.

For selskap B, som sto for hoveddelen av konsernets aktivitet, var det budsjettert med en omsetningsøkning på 76 prosent fra 2024 til 2025 og en samlet omsetningsøkning på 164 prosent i perioden 2025 til 2030. Selskapet opererte ifølge rapporten i en bransje preget av usikkerhet knyttet til fremtidige inntekter.

Finanstilsynet mener at KPMG, i lys av likviditetssituasjonen og de sentrale prognosene, skulle ha gått mer konkret og kritisk til verks. Rapporten peker blant annet på at revisor burde ha utfordret ledelsen tydeligere på sentrale inntekts- og utgiftsforutsetninger, timing av betalingsstrømmer og realismen i svarene som ble gitt.

Ingen sensitivitetsanalyse

Finanstilsynet er også kritisk til at revisor ikke gjennomførte sensitivitetsanalyser av kontantstrømsprognosene. Ifølge rapporten opplyste KPMG til Finanstilsynet at det ikke ble gjennomført slike analyser for dataene som lå til grunn for prognosene.

Tilsynet mener en sensitivitetsanalyse ville vært en hensiktsmessig revisjonshandling i en situasjon der kontantstrømsprognosene var basert på optimistiske forutsetninger og små avvik kunne få vesentlig betydning for likviditeten.

Finanstilsynet mener også at revisjonsdokumentasjonen fremstår for overordnet og generisk. Arbeidspapirene viste ifølge rapporten i hovedsak hva som var gjort, men ikke hvordan revisor hadde utøvd profesjonell skepsis.

Kritiserer kommunikasjonen med styret

Rapporten peker også på mangelfull kommunikasjon med styret og ledelsen. KPMG hadde gjennomgått styremøtereferater der likviditetssituasjonen ble omtalt som en kritisk risikofaktor, men Finanstilsynet mener det ikke fremgår at revisor fulgte opp dette gjennom tilstrekkelig dialog med styret og ledelsen.

For datterselskapet mener Finanstilsynet dessuten at KPMG skulle ha innhentet styremøtereferater på konsernnivå også for perioden mellom avleggelsen av årsregnskapet til morselskapet og datterselskapet. Tilsynet peker på at datterselskapets styrefunksjon i praksis ble utøvd på konsernnivå.

KPMG viste i sitt tilsvar til at det kan diskuteres om slike referater skulle vært innhentet, og at revisjonsforetaket mener dette ikke er et krav etter ISA 560.

Ren revisjonsberetning

KPMG avga ren revisjonsberetning samme dag som styret signerte årsregnskapet. Finanstilsynet mener imidlertid at likviditetssituasjonen og utviklingen gjennom første kvartal 2025 innebar forhold som kunne skape tvil av betydning om evnen til fortsatt drift.

Rapporten omtaler ingen sanksjon, men Finanstilsynet skriver at det har merket seg at KPMG arbeider kontinuerlig med å videreutvikle metodikk og praksis, blant annet tiltak som skal styrke dokumentasjon og tydeliggjøring av utførte vurderinger. Finanstilsynet opplyser at forholdene vil bli fulgt opp i senere tilsynsvirksomhet.