Fordelene ved å være LinkedIns mest synlige CFO

Når Rune Johansen, finansdirektør i Gigante Salmon, snakker om hvorfor han er synlig på LinkedIn, er det med både glimt i øyet og strategisk bevissthet.

– Jeg kunne valgt å være Norges mest usynlige CFO, men jeg landet på det motsatte. Jeg valgte å bruke stemmen min – og plattformen min – til å løfte en næring som trenger flere stemmer, sier han fra scenen på Agenda CFO, som Geelmuyden Kiese nylig arrangerte for tredje gang i Oslo.

Havbruk utenom det vanlige

Gigante Salmon holder til på Indre Rosøy i Rødøy kommune på Helgelandskysten. Her driver selskapet et gjennomstrømningsanlegg for landbasert lakseoppdrett, og det er et teknologisk ambisiøst prosjekt: Vann tas inn på den ene siden av øya, føres gjennom anlegget én gang, filtreres, og slippes deretter ut på den andre siden.

– Vi er fortsatt et lite selskap, og det er en krevende og kapitaltung reise. Men vi er også det eneste landbaserte oppdrettsselskapet i Bodø-regionen, og det forplikter. Vi ønsker å vise at det går an å skape lokale arbeidsplasser og ny teknologi her nord, sier Johansen.

De første årene var ikke uten utfordringer. Da produksjonen startet, døde 75 prosent av fisken. Investeringskostnadene ble tredoblet. Likevel har selskapet levert en positiv avkastning på 60 prosent på fire år.

– Det er ikke fordi vi har tjent oss rike, men fordi vi har stått i stormen – og vi har valgt å være åpne om det. Vi har ikke pyntet på virkeligheten, men delt åpent om både opp- og nedturer, sier han.

Fra CFO til formidler

Det er nettopp denne åpenheten Johansen har gjort til sitt varemerke. Der mange av oss bruker LinkedIn mer eller mindre som en CV-bank, bruker han det som et kommunikasjonsverktøy. Han deler innlegg om selskapets fremdrift, men også om skattepolitikk, havbruk, og ikke minst folka bak prosjektet. 

– Jeg skriver om folk, fisk og fjas. Det er en blanding av innsikt, engasjement og litt humor. Det er viktig at folk ser mennesket bak tallene, sier Johansen, som tenkte seg nøye om før han ble aktiv på LinkedIn:

– Det var et bevisst valg. Jeg har hverken Instagram eller TikTok, og Facebook-kontoen min er uvirksom. Men da jeg kom til LinkedIn, så jeg at det kunne brukes til mye mer enn rekruttering; det kunne blant annet også bygge forståelse og korrigere feiloppfatninger, slår han fast.

Havbruksnæringen trenger stemmer

Lakseoppdrett kobles ofte til miljøskandaler, forurensning og konflikter mellom oppdretts- og villaksinteresser, så havbruk er gjenstand for en debatt som til tider kan være svært polarisert. 

– Vi må tåle kritikk. Men det er forskjell på kritikk og fordommer. Mange som uttaler seg, vet rett og slett ikke hva som faktisk skjer i næringen. Da har vi som jobber i den, et ansvar for å forklare, sier Johansen.

Han trekker fram eksempler på hvordan engasjementet kan slå ut i feil retning.

– Jeg har sett folk skrive forferdelige ting om ulykker i bransjen, kommentere dødsfall med hån. Da skjønner du hvor mye misforståelser og følelser som ligger i bunnen. Derfor må vi som faktisk jobber her, være til stede og delta i samtalen.

For ham handler synlighet ikke om å markedsføre seg selv, men om å normalisere en næring som ofte omtales feil.

– Landbasert oppdrett er en nisje i en nisje. Vi er små, men vi prøver å være tydelige. For det er når folk forstår hva vi gjør, og hvorfor, at vi kan bygge tillit – både lokalt og nasjonalt.

Resultatene kom raskt

Da Johansen begynte å publisere innlegg i 2022, hadde han rundt 1500 følgere på LinkedIn. Ett år senere hadde innleggene hans nådd 260 000 unike brukere, med over 1,8 millioner visninger.

Rekkevidden har gitt konkrete resultater: Da Gigante Salmon lyste ut en teknikerstilling for et par år siden, fikk de åtte søkere, ingen av dem særlig kvalifiserte. Da de nylig lyste ut en tilsvarende stilling, etter at selskapet hadde fått mer oppmerksomhet, fikk de 110 søkere – hvorav 30 var svært aktuelle for jobben.

– Det var samme stilling, samme betingelser, samme turnus. Den eneste forskjellen var at nå visste folk faktisk hvem vi var. 

Synlighet virker, sier han, og forteller at det også har gjort dem mer interessante som samarbeidspartner:

– Jeg får meldinger fra investorer, leverandører, folk som vil være med på reisen. Det hadde vi aldri fått om vi ikke var synlige. Synligheten vår har også hatt effekt internt, det gjør noe med stoltheten. Når kollegaene ser at prosjektet får oppmerksomhet, at vi blir lagt merke til, blir smilene litt bredere rundt om kring, sier han.

Synlighet som kulturbygging

Johansen mener at kommunikasjon ikke bare er en oppgave for markedsavdelingen, og faktisk heller ikke for bare ett selskap – det er et felles ansvar.

– Hvis du tror det kan skade selskapet å fortelle hva dere faktisk driver med, så er kanskje det i seg selv et problem. Jeg mener at alle bedrifter som driver med noe komplekst eller kontroversielt, bør ha flere stemmer utad. Det bygger tillit, og det reduserer avstanden til folk utenfor bobla. Folk tåler mye, bare du er åpen og ærlig. Det er ikke nødvendigvis feilene som ødelegger, men stillheten etterpå.

Selv mener han at det å kommunisere så åpent og så ærlig over så lang tid, har gitt ham både energi og et bredere nettverk. Han har dessuten lært mye om både kommunikasjon og seg selv – og fordi han har blitt tryggere, tror han det har gjort ham til en bedre leder. 

– Og så skal jeg ikke late som om det ikke er litt stas når Jan Petter Sissener eller Petter Stordalen plutselig liker noe du har lagt ut. Da kjenner du det litt. Du får bekreftelse på at budskapet når ut. For meg og for Gigante Salmon har synlighet bare hatt positive effekter. Derfor er rådet mitt enkelt: Bare gjør det, sier Rune Johansen.