Høy lønnsomhet og vekst i sparebankenes markedsandeler

Sparebankene leverte et svært godt 2025 drevet av høy netto rentemargin, økt utlånsaktivitet og lave utlånstap. Egenkapitalavkastningen for sparebankene endte på 12,4 prosent, godt over det historiske snittet.

Sparebankrapporten 2026 viser at sparebankenes markedsposisjon har styrket seg. Sparebanksektoren stod for over 40 prosent av de totale utlånene i Norge i 2025, en økning på over 5 prosentpoeng fra 2017, sier adm. direktør Therese Riiser i Sparebankforeningen.
Publisert

Det kommer frem i «Sparebankrapporten 2025», utarbeidet av Deloitte i samarbeid med Sparebankforeningen og Bankeye. Rapporten dekker trender og markedsutviklingen for sparebankene i Norge. 

– Rapporten gir et samlet bilde av en sektor som leverer solide resultater, samtidig som den står overfor reelle endringer. Vi ønsker å løfte frem helheten, både for bankene selv og for beslutningstakerne, sier Therese Riiser, administrerende direktør i Sparebankforeningen i en pressemelding.

Det er Bjørn Garmann, partner i Consulting og leder innenfor Financial Services i Deloitte Norge, som har ledet arbeidet med rapporten.

Rapporten viser at sparebankenes markedsposisjon har styrket seg. Sparebanksektoren stod for over 40 prosent av de totale utlånene i Norge i 2025, en økning på over 5 prosentpoeng fra 2017. De har fortsatt en særlig høy markedsandel i privatmarkedet på ca. 45 prosent, og det er også i dette markedssegmentet at andelene vokser raskest. 

Rekordhøyt fusjonstempo 

Året 2025 ble et rekordår for konsolideringer i sparebanksektoren. Fusjoner har vært en langsiktig trend, drevet av økende behov for teknologiinvesteringer, mer komplekst regelverk og krav til større kundegrunnlag og markedsposisjoner.

Antallet sparebankfusjoner har vært relativt stabilt på rundt to per år de seneste årene, men i 2024 økte antallet til fire og i 2025 til åtte. 

– De fleste fusjonene i 2025 skjedde mellom banker som allerede deler det samme markedet og nedslagsfeltet. Bankene sier selv at de slår seg sammen for å bli mer kostnadseffektive og dra nytte av stordriftsfordeler. 

– Samtidig handler det om tilgang til kompetanse: Regelverket blir mer komplekst og kravene til alt fra teknologi, bærekraft og etterlevelse øker. For de minste bankene kan det være krevende å håndtere dette alene. I tillegg gir sammenslåingene en større plattform å bygge videre på, sier Riiser.

Kunstig intelligens foreløpig mest kontorstøtte

Internasjonale storbanker har i 2025 gått fra KI-eksperimentering til investeringer med konkrete kostnads- og inntjeningsmål. Også i Norge har adopsjonen tatt seg opp i 2025, men primært gjennom interne verktøy, snarere enn produksjonssatte løsninger i kjerneprosesser.

Enkelte norske sparebanker implementerer KI-verktøy og agenter for saksnotat, dokumentanalyse, rådgiverstøtte-chatbot og risikovurderinger.

– KI-løsninger direkte i kundeinteraksjonen kan gi effektiviseringsgevinster for både kunden og banken, men mange kunder er fortsatt skeptiske til chatboter. Generelt ser vi at de som har hatt personlig rådgiverkontakt rapporterer høyere tilfredshet enn de som ikke har hatt det, sier Garmann.

For sparebanksektoren vil utviklingen av fellesløsninger, leverandørmarkedet og konkrete bruksområder være avgjørende for hvordan teknologien påvirker konkurransen fremover.

Powered by Labrador CMS