Ny hypotese fra SpareBank 1 Sør-Norge:

Jevons paradoks: Kunstig intelligens kan komme til å skape flere jobber i samfunnet

I SpareBank 1 Sør-Norges Konjunkturbarometer er det bedriftene som opplever effektivisering med KI, som også har størst tro på økt bemanning framover. Det får sjeføkonomen til å tenke på et kjent paradoks.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen peker på kjent paradoks i økonomisk teori for å forklare funnene i SpareBank 1 Sør-Norges nyeste Konjunkturbarometer.
Publisert Sist oppdatert

I den nyeste utgaven av SpareBank 1 Sør-Norge sitt Konjunkturbarometeret, har de stilt 1050 bedriftsledere ulike spørsmål om deres framtidsutsikter og bruk av kunstig intelligens.

Funnene utfordrer forventningen mange har om at kunstig intelligens vil føre til bortfall av jobber. Banken spurte blant annet om virksomheten tatt i bruk kunstig intelligens, og om det i så fall har ført til effektivisering?

46 prosent svarte at de ikke har tatt i bruk kunstig intelligens, mens 37 prosent svarte at de har tatt det i bruk og opplevd effektivisering, mens 17 prosent svarte at de har tatt det i bruk uten å oppleve noen effektivisering.

Mer oppsiktsvekkende er at imidlertid at Bedriftene som har tatt i bruk kunstig intelligens, og opplevd effektivisering, er mest positive til utviklingen framover – og de har ikke bare høyere forventninger enn andre til den økonomiske veksten, de forventer også å ansette flere.

Jevons paradoks – eller tilbud & etterspørsel

– Dette er superinteressant. Norsk næringsliv kan få store muligheter dersom flere bedrifter havner i den positive kategorien, og tar i bruk KI på en måte som fører til effektivisering, sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge.

Jevons paradoks

Jevons paradoks ble formulert i 1865 av William Stanley Jevons, som en observasjon i forbindelse med bruk av kull. Formuleringen slår fast at når effektiviteten i bruken av en ressurs bedres, fører det til økt forbruk av den ressursen – ikke til at forbruket går ned.

– Jeg tror KI kan skape flere jobber gjennom at man ser på muligheter for økte inntekter ved økt bruk av KI, ikke bare at det er en ny teknologi som reduserer kostnader og ansatte. Som nasjon må vi spørre oss selv hva vi kan gjøre for å legge enda bedre til rette for at det skjer.

Sjeføkonomen viser til at teknologiske fremskritt som reduserer kostnader for en vare eller tjeneste, har en tendens til å bidra til økt bruk.

Innen økonomifaget kalles dette for Jevons paradoks, og det ble opprinnelig utviklet for kull og dampkraft, men Knudsen trekker fram reiselivsbransjen som et nyere eksempel: Reisekostnader har falt mye, og det er mange færre jobber på tradisjonelle reisebyråer.

– Samtidig har verdens befolkning aldri reist mer, og antall ansatte i bransjen samlet sett er på rekordnivå, slår han fast.

– Fjernet noen flaskehalser

Charlotta Eleonora Brile, direktør for Teknologi i SpareBank 1 Sør-Norge.

Charlotta Eleonora Brile, direktør for Teknologi i SpareBank 1 Sør-Norge, merker seg også paradokset i at kunstig intelligens effektiviserer mye arbeid, samtidig som bedriftene som opplever dette ser for seg å øke bemanningen. 

– Samtidig som teknologien fjerner eller automatiserer oppgaver, skaper den også nye muligheter, mer etterspørsel og høyere tempo. Dette betyr at bedriftene både må jobbe smartere og levere mer, sier hun.

Hun peker på at 56 prosent av virksomhetene i hele Konjunkturbarometeret planlegger å øke bemanningen det neste året, og kobler dette til den teknologiske utviklingen som skjer.

– Kunstig intelligens har fjernet noen flaskehalser innen analyse, produksjon og innsikt. Samtidig er teknologien med på å eksponere hvor sårbare organisasjoner er når det kommer til beslutningstempo, koordinering og implementering i linjen.

– Kompetansen på KI og ny teknologi er essensielt for å opprettholde konkurransekraften. Utviklingen skjer i et enormt tempo, og det er risikabelt å bli stående igjen på sidelinjen nå, sier direktøren.

Powered by Labrador CMS