– Kampen mot hvitvasking bør koste mindre og nytte mer

– Ja, regnskapsfører og bedriftene må ta sin del av ansvaret for å forebygge og avsløre hvitvasking og terrorfinansiering. Men, dette kan ikke gjøres uten å ta hensyn til kostnadene som pålegges dem. 

Det sier Randulf Bakken, kvalitetsdirektør i Azets. Under Arendalsuka utfordrer Bakken bransje og myndigheter til å flytte fokus bort fra rigide sjekklister og over på transaksjoner og aktivitetsendringer som kan tyde på risiko. 

– Det er ikke nok å følge reglene som vi har i dag, fordi banker, revisorer og regnskapsførere allerede sjekker de samme statiske dataene om kundene. Dette er tidkrevende og ressurskrevende, men uten at det bidrar i særlig grad til å løse problemene som oppstår når kundeforholdet er etablert, konstaterer han. 

Den gode nyheten, mener Bakken, er at løsningene ligger like foran øynene våre. 

En ny tid krever en ny tilnærming

Tradisjonelt har compliance-arbeidet vært sterkt regelstyrt, med vekt på dokumentasjon, formalia og kontroll av faste parametere som kundetype, geografi og beløpsgrenser. Men ifølge Bakken er det på høy tid å bevege seg bort fra en slik statisk kontrollmodell.

– Vi må legge vekk tanken om at risiko alltid ligger i egenskaper ved virksomheten før den blir kunde. Kriminelle vet å utnytte bedrifter som på utsiden fremstår som redelige. Det er hva kunden gjør som gir oss de viktige signalene. Vi snakker om aktivitetene deres, transaksjonene, og endringer i mønstre. 

Han viser til at små endringer i hvordan penger flyttes eller hvilke aktører som dukker opp i et kunde- eller leverandørregister, ofte er det som avslører uønsket aktivitet.

– Det er de små skiftene vi må fange opp. Ikke bare omsetningstall og adressefelt. Litt flåsete sagt, så kan vi lære av skjenkekontrollen: Vi kan ikke bare sette krav når folk slipper inn på puben, men også til skjenkingen og kontroll med gjestene underveis. 

Utnytt regnskapsdata og AI smartere

Ifølge Bakken er teknologien og dataene i stor grad allerede på plass. Utfordringen er å bruke den mer målrettet. 

– Kunstig intelligens og maskinlæring gir oss verktøy til å analysere enorme mengder regnskapsdata og transaksjoner. Vi kan avdekke mønstre og avvik som tidligere gikk under radaren, sier han.

Bakken mener det er helt avgjørende at bransjen og myndighetene tar inn over seg at etterlevelse ikke kan ha en ubegrenset prislapp.

– Det må være balanse mellom innsats og risiko. Hvis man bruker mye tid og penger på lavrisiko-tilfeller, er det en fare for at man overser det som virkelig betyr noe. Derfor må vi gjenbruke informasjon der vi kan, bygge videre på allerede innhentet kunnskap, og ikke starte på nytt hver gang, sier han.

Skarp risikoforståelse må inn i regnskapsbransjen

Han peker også på regnskapsbransjens unike posisjon. Der banker følger pengene, følger regnskapsfører mønstrene i forretningsaktivitetene. Regnskapsfører ser hvem kundene handler med, hvilke leverandører som kommer inn og ut, og hvordan forretningsvirksomheten utvikler seg.

– Dette krever en risikobasert tilnærming der man kontinuerlig vurderer hva som faktisk skjer, ikke bare hva slags kunde man har på papiret. Igjen, regnskapsførere må se etter endringer, ikke bare avvik fra forhåndsdefinerte normtall. Det er bevegelsen og aktiviteten som forteller oss hvor vi skal lete, sier Bakken.

Bakken etterlyser også bedre samarbeid mellom myndigheter, finansinstitusjoner og regnskapsbransjen.

– Ingen aktør klarer dette alene. Hvis vi jobber i siloer, mister vi oversikten. Men hvis vi deler innsikt og mønstre på tvers, får vi en helt annen effekt. Kampen mot økonomisk kriminalitet er et felles prosjekt, og vi må jobbe smartere på lag, sier han.