Kler seg i Aspias nye merkevare – og trer ut av sin gamle identitet

Det er ikke til å komme fra at det har tatt litt tid. 

Det er over halvannet år siden det ble klart at Aspia kjøpte Accountor, og minst et halvår siden det ble tydelig kommunisert at Accountor-navnet skulle fases ut. Likevel er det først denne uken at ny logo, ny grafisk profil og det nye navnet ble heist til topps på Helsfyr, Hadsel, Tynset og alle de 19 Aspia-kontorene i Norge.

Fra norgessjef Roar Nilsens ståsted har imidlertid tiden vært vel anvendt. Han kan fortelle at det har vært jobbet intenst i kulissene hele veien, for å sikre at det beste fra Accountor-arven får innlemmes parallelt med det beste i Aspia – selv om hele selskapets operasjonelle kjerne bygges om.

– Dette er så veldig mye mer enn et oppkjøp eller en fusjon. Vi har bygget om hele ryggraden til selskapet for å skape Aspia. Målet vårt er å frigjøre 15–20 prosent av medarbeidernes kapasitet gjennom det fundamentet vi nå bygger – ikke bare teknologisk, men også prosessmessig, sier Nilsen til Økonomi24.

Slutt på tilfeldig kapasitetstilgang

Ett av flere delprosjekter i dette arbeidet, har hatt som mål å fjerne flest mulig manuelle steg i det Aspia kaller «Lead to Cash»-løpet. Det går fra de får et «lead» på en potensiell kunde, til KYC-arbeidet og onboardingen av kunden, til jobben settes i gang og pengene begynner å komme på konto.

Det handler ikke om å effektivisere for at folk skal sies opp, men for at de som jobber der skal få mer tid å bruke på kundene. 

– Når det tidligere dukket opp en mulighet til å påta seg et oppdrag hvor kunden for eksempel trengte hjelp av noen med erfaring som ordfører, eller behersket et bestemt språk eller hadde et gitt IT-system i fingrene, kunne det være litt tilfeldig om vi visste at vi hadde folk å sette på det.

– Vi har en kapasitetspool hvor vi har kartlagt alle våre ansatte etter hvilke ferdigheter de har. Når vi nå får et prospekt, ser vi raskt hvem som kan jobbe på det – vi ser kapasiteten, vi ser kompetansen, og kan raskt fortelle kunden at «vi kan begynne onsdag til uka», slår Nilsen fast.

«Soft skills» som røsker i rutiner

Men for ganske mange i den norske regnskapsbransjen er overgangen fra produksjon til rådgivning en krevende øvelse. Nilsen er tydelig på at Aspia i stedet henter metodikk fra revisjonsbransjen for å sikre riktig kompetanse på riktig oppgave.

– Vi kommer jo i Norge fra en veldig «back office, front office»-struktur fra gamle Accountor. Nå jobber vi mer som team med «engagement leads». Det handler om å få de riktige folkene til å jobbe med de riktige problemstillingene, slik at du ikke får seniorfolk som jobber med junioroppgaver, forklarer han.

Dette innebærer også en kulturell transisjon som ikke alle nødvendigvis er komfortable med. Nilsen beskriver en hverdag der regnskapsføreren må være en «caring advisor» som tør å ta initiativ overfor kunden.

– Vi har hatt folk fra Sverige på besøk for å fortelle oss hvordan de trener opp organisasjonen. Det handler på ingen måte om å etablere noen rå salgskultur, men at vi skal hjelpe deg som kunde – og at du skal synes at vi hjelper. Vi har standup-møter der vi trener mot det mål at alle skal ut og snakke med kundene: «Hva jobber du med nå? Er det noe vi kan hjelpe deg med?», sier Nilsen.

Storby-offensiv og franchisegnist

Økonomi24 har tidligere omtalt Aspias omfattende «Solaris-prosjektet». Det er en teknisk skillevegg som ble introdusert på IT-siden for to år siden, for å klargjøre integrasjonen. Men mens denne teknologien ble skrudd sammen, har deler av franchisenettet valgt å takke for seg. 

Økonomi24 har blant annet tidligere omtalt at franchisetakerne på Nordmøre, Accountor Nordvest, ønsket seg et annet spor og gikk for å bli en del av Admento (i all minnelighet). Det har skjedd med motsatt fortegn også – Accountor Helgeland er kjøpt opp og fusjonert inn i den heleide virksomheten – men Nilsen erkjenner at det er en utfordring å ha en modell med både heleid virksomhet og franchise.

– Vi rår ikke over arbeidsprosessene i franchisene på samme måte som vi gjør på egen kjøl, og i franchiselandskapet vårt har vi dessuten enheter helt ned i tre millioner i omsetning. For dem har det ikke nødvendigvis så mye for seg å jobbe etter de samme rutinene som den heleide virksomheten, og da blir det krevene å holde samme fart overalt (artikkelen fortsetter under bildet).

– Nå skal vi legge en del energi i å bli større i byene. Vi har som mål å vokse i både Oslo, Bergen og Trondheim, blant annet. Vi forvalter franchisene våre, men akkurat nå har fokuset vært 100 prosent på å få det opp og stå på egen kjøl først.

Grensekryssende virksomhet – på land og IT

Aspia jobber med å få på plass et kundegrensesnitt som de kaller «MyBusiness», som blant annet skal gi kundene likt grensesnitt på tvers av de ulike Aspia-landene – Finland, Sverige, Danmark, Nederland og Ukraina, i tillegg til Norge.

– Vi ser, spesielt mellom Norge og Sverige, har vi har kunder som opererer på tvers av landegrensene. Inn mot slike kunder vil et slikt system så absolutt være  et konkurransefortrinn.

Og for å vise andre fordeler av å ha et nordisk nettverk, peker Nilsen på en av de viktigste driverne bak frigjøringen av kapasitet: Aspias satsing på kunstig intelligens, styrt fra et sentralt team i Sverige. AI er noe Nilsen selv vier mye tid til å holde seg oppdatert på, og han er imponert over bidraget fra sine svenske kolleger.

– De hjelper hele Aspia med å se på hvordan man kan bruke AI mye smartere i det daglige arbeidet. For å ta et banalt eksempel, kan vi sette AI til å lese et anbudsdokument på 600 sider og si om og hvor det som etterspørres matcher med den delen av vår kompetansepool vi kunne ha satt inn på jobben, forklarer han – som bare ett eksempel på hvordan mindset i bransjen må endres radikalt for å overleve de neste fem til ti årene:

– Jeg har jobbet med selskaper i utlandet hvor attituden er at 95 prosent av det vi gjør i dag, ikke eksisterte for fem år siden. Vi trenger et sånt mindset, for vi må gå fra bakover-tittende obligatorisk regnskapsførsel til fremadskuende kunnskap. Så derfor rydder vi skikkelig nå, sier han.