Konkurransetilsynet følger med på endringene i revisjon og regnskap

Revisjonsbransjen preges av fisjoner, mens regnskapsbransjen ser en bølge av oppkjøp. Økonomi24 har tatt en prat med Kristjan Ryste, fungerende nestleder i avdeling for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet.

Revisjon: Fem store – og mange mindre

– Har Konkurransetilsynet vært bekymret for konsentrasjonen innen revisjon, hvor fem store selskaper har en relativt stor andel av markedet? 

– På generelt grunnlag kan jeg si at Konkurransetilsynet håndhever konkurranselovens bestemmelser, og her er det særlig tre områder som er aktuelle: Kontroll med foretakssammenslutninger, forbudet mot konkurransebegrensende avtaler, og forbudet mot misbruk av dominerende stilling, enten individuelt eller kollektivt, sier Ryste.

Han peker på at tilsynet mottar en rekke tips og henvendelser – fra aktører, publikum og til og med gjennom medieoppslag – som kan utløse nærmere vurderinger. 

– Vi får årlig et stort antall meldinger om foretakssammenslutninger, men det er bare rundt 10 prosent vi ser nærmere på, som blir gjenstand for en utvidet saksbehandling ved at vi sender varsel om at vedtak kan bli aktuelt, sier han.

I revisjonsbransjen dominerer fem selskaper: PwC, EY, Deloitte, KPMG og BDO. Samtidig finnes det en rekke mindre aktører. At tre av de store skiller ut virksomhet, betyr ikke at Konkurransetilsynet automatisk konkluderer at konkurransen bedres. Ryste understreker at virkningene av fisjoner og utskillelser kan være uklare. 

– Slike prosesser kan i prinsippet både styrke og svekke konkurransen. De kan blant annet gi flere aktører og økt investeringsvilje, men kan også inneholde elementer som begrenser konkurransen, sier han.

Regnskap: Fragmentert, men i konsolidering

I regnskapsbransjen er bildet annerledes. Her er markedet fortsatt fragmentert, men oppkjøpsaktiviteten er høy, med Aider og andre som bygger stadig større posisjoner.

– Vi kan ikke peke på en bestemt prosentandel som automatisk utløser inngrep. Vi ser ikke blindt på markedsandeler, men foretar en analyse av de faktiske virkningene en konsentrasjon vil har i markedet, sier Ryste, og viser til både EU-kommisjonens praksis og norsk rettsutvikling siden 1990-tallet:

– Det viktige er ikke bare tallfestet markedsandel, men hvordan sammenslutningen faktisk påvirker konkurransen, prisene og dynamikken i markedet, sier han.

Konkurranseklausuler i fokus

Et tema som ofte kommer opp ved fisjoner eller oppkjøp, er konkurranseklausuler mellom selskapene. Her er tilsynet tydelig på at slike klausuler må være strengt begrenset.

– Det som normalt vurderes, er varighet, geografisk utstrekning, omfang og forretningsmessig relevans. Klausulene må ha minst mulig omfang og være knyttet til den konkrete omstillingen, sier Ryste.

Han understreker at selskapene må kunne konkurrere om nye kunder. 

– At man i en overgangsperiode ikke kan hente tilbake de samme klientene, kan være legitimt. Men å begrense tilgangen til andre kunder i markedet vil normalt være problematisk, sier han.

Software: Et marked med høy konsentrasjon

Både regnskapsførere og revisorer er sterkt avhengige av digitale verktøy. På dette området er Visma dominerende i Norge, med løsninger som Tripletex, PowerOffice og Visma Business.

– Konkurransetilsynet har vurdert at markedet for regnskapssystemer er konsentrert, og at Visma er den største enkeltaktøren. Derfor har vi pålagt selskapet å melde fra om oppkjøp, også der tersklene normalt ikke ville utløst meldeplikt, sier Ryste.

Han viser til at dette er et unntak. 

– Det er svært få aktører i Norge som er pålagt en slik særskilt opplysningsplikt. Det sier noe om hvordan vi vurderer markedet, sier han.