Krever at Meta avviser EUs «anti-amerikanske» bærekraftskrav

«Amerikanske selskaper må ikke styres av europeiske eliter.»

«CSRD og CSDDD fremmer en sosialt rettferdig økonomi og akutte krav om klimatiltak – noe som er uforenlig med politikken til Trump-administrasjonen.»

«Disse direktivene forsøker å tvinge selskaper til å følge de feilslåtte retningslinjene til Biden-administrasjonen.»

Sitatene over er hentet fra et uvanlig konfronterende brev signert av 16 riksadvokater (Attorney Generals). Brevet har et tydelig krav til Meta: Avvis EUs bærekraftsdirektiver og forklar innen 30 dager hvordan dere vil motsette dere dem. Ifølge ESG Today har Amazon og Google mottatt likelydende brev. 

15 av de 16 kommer fra delstater med republikansk guvernør. Riksadvokatene hevder direktivene tvinger amerikanske selskaper til å følge «ESG- og DEI-mandater som er ulovlige i Amerika».

«Amerikanske selskaper må følge amerikanske lover, ikke direktiver fra byråkrater i Brussel,» heter det i brevet.

Mener EU-lover undergraver Trump

Tonen i brevet er skarp og legger ikke skjul på den politiske dimensjonen. Riksadvokatene skriver at EUs direktiver «forsøker å undergrave de motsatte politiske linjene til Trump-administrasjonen» og tvinger selskaper til å etterleve «de feilslåtte retningslinjene til Biden-administrasjonen».

De anklager «europeiske eliter» for å påtvinge amerikanske selskaper sine verdier, og kaller direktivene «korroderende» og et uttrykk for «anti-amerikanske verdier».

De økonomiske advarslene er også tydelige. Brevet hevder at etterlevelse av CSRD og CSDDD vil:

• Være en byrde for amerikansk handel og svekke økonomien.

• Koste amerikanske arbeidsplasser.

• Skade amerikansk energiutvikling.

• Eksponere selskaper for økt risiko for søksmål.

Kobler bærekraft til amerikansk kulturkrig

En vesentlig del av kritikken er rettet mot kravene knyttet til mangfold, likestilling og inkludering (DEI) og sosiale forhold (S-en i ESG).

Riksadvokatene mener disse kravene er i direkte strid med amerikansk lov, og trekker frem en fersk høyesterettsdom (Students for Fair Admissions v. Harvard). Denne dommen slo fast at rasebasert diskriminering i opptaksprosesser er ulovlig.

«All rasebasert diskriminering, selv for angivelig godartede formål, er motbydelig og ulovlig,» skriver de, og lover å håndheve loven mot selskaper som implementerer slike praksiser.

Meta trekkes frem som et skrekkeksempel. Brevet kritiserer selskapets tidligere DEI-forpliktelser, som mål om «30 % flere fargede personer ... i lederstillinger», og kaller dette bevis på ulovlig praksis som EU-direktivene nå forsøker å fremme.

Meta i politisk skvis

For Meta, som har en enorm tilstedeværelse i Europa og er pliktig til å følge CSRD, representerer brevet en betydelig hodepine.

Selskapet er nå fanget i en politisk og juridisk kryssild: Enten følger de EUs lovgivning og risikerer koordinerte søksmål og politisk motstand i flere amerikanske delstater, eller så trosser de EUs krav og risikerer sanksjoner i sitt nest største marked.

Fristen for Metas svar til riksadvokatene utløper i begynnelsen av november.

En skarp anti-europeisk tone

Språket i brevet er uvanlig konfronterende i form og tone. Flere formuleringer – som «bureaucrats in Brussels», «European elites» og «anti-American values» – går langt utover juridiske innvendinger, og uttrykker en ideologisk motstand mot europeiske bærekraftsstandarder.

Sett fra et europeisk perspektiv kan brevet derfor leses som et politisk frontalangrep på EUs forsøk på å regulere næringslivet gjennom bærekraft og samfunnsansvar. Blant dem som reagerer, er professor Andreas Rasche ved Copenhagen Business School, som på LinkedIn skriver følgende:

– La meg være tydelig: Dette brevet viser en mangel på respekt for Europa, for våre institusjoner og for vårt lovgivningssystem. Det fremstår som ren mobbing fra flere amerikanske riksadvokater. Om noe, gjør dette brevet meg stolt over å være europeer.

Brevet til Meta var ikke riksadvokatenes første fremstøt. To uker tidligere, den 23. september, sendte den samme koalisjonen et formelt brev til president Donald J. Trump. Her oppfordrer de presidenten til å bruke politisk makt for å stanse direktivene. 

De ber spesifikt om at Trump instruerer USAs handelsrepresentant til å «formelt motsette seg» EUs bærekraftskrav. Argumentasjonen er identisk med brevet til Meta: De kaller EUs regler en «radikal grønn agenda» og «europeisk overstyring» som setter «byråkrater i Brussel» i sjefssetet for amerikanske bedrifter. De advarte også om at kravene vil utsette selskaper for «grønnvaskings-søksmål» i USA.