Mener EUs krav om offentlige eierskapsregistre går for langt – har åpnet nye dører for hackere 

EUs iver etter å avdekke hvem som er de faktiske eierne bak selskaper, har gått for langt og gir cyberkriminelle nye mål.

Det advarer Liechtenstein om etter at et alvorlig cyberangrep rammet fyrstedømmets register over reelle rettighetshavere (beneficial ownership register), skriver Financial Times mandag.

Prins Michael av Liechtenstein, som både er styreleder i Finance Liechtenstein og et fremtredende medlem av landets fyrstefamilie, uttaler til Financial Times at han i utgangspunktet støtter alle anti-hvitvaskingsprosedyrer. Han beskylder imidlertid EU for «byråkratisk overivrighet».

– Dette handler ikke bare om finansbransjen, det handler om alt næringsliv. Kostnadene ved disse offentliggjøringskravene har blitt enorme, sier prins Michael til avisen.

Datainnbrudd rammet 31 000 enheter

Advarselen kommer samtidig som Europa presser på for å ferdigstille et system som skal koble sammen nasjonale eierregistre på tvers av EU og EØS-området – et regelverk Liechtenstein som EØS-medlem også omfattes av.

Prinsen pekte på at en slik sammenkobling av databasene vil mangedoble sikkerhetsrisikoen som ble så tydelig bekreftet av datainnbruddet i Liechtenstein i juli.

Under angrepet lyktes hackere med å hente ut navn, fødselsdatoer, nasjonalitet og bostedsland for reelle eiere bak 31 000 selskaper, stiftelser, truster og andre juridiske enheter. Myndighetene i Liechtenstein vet ennå ikke hverken hvem som sto bak angrepet eller hva motivet var.

Prinsen, som også leder Liechtensteins Industrie- und Finanzkontor, som oppretter og forvalter stiftelser og truster for formuende familier, gjør seg imidlertid få illusjoner om at datainnbruddet vil ha særlig effekt på det han kaller reguleringsiveren i EU:

– Desverre tror jeg ikke dette vil få Europakommisjonen til å våkne, sier han til Financial Times.

Begrenset motstandskraft som EØS-medlem

Som EØS-medlem er Liechtenstein, i likhet med Norge, forpliktet til å innlemme store deler av EUs regelverk. I motsetning til Norge, spesialiserer Liechtensteins finanssektor seg på stiftelser, truster og formuesforvaltning for internasjonale familier.

Landet har de siste årene gjennomført omfattende endringer i sitt regulatoriske rammeverk. De har blant annet implementert EUs hvitvaskingsregler og innført automatisk utveksling av skatteopplysninger.

Selve eierskapsregisteret som ble rammet av hackerangrepet var en direkte konsekvens av disse reformene, utformet for å gjøre det enklere for myndighetene å identifisere personene som i siste instans eier eller kontrollerer selskapene.

Cyberangrepet føyer seg inn i rekken av utfordringer for formuesforvaltningen i Liechtenstein. I fjor førte vestlige sanksjoner mot Russland til at en rekke stiftelser og truster ble stående uten fungerende styremedlemmer eller forvaltere, etter at lokale fiduciarier trakk seg fra russisk-tilknyttede strukturer.

Prins Michael fremholder likevel at Liechtenstein fremdeles er attraktivt for internasjonale familier, på grunn av politisk stabilitet, sterkt vern om eiendomsretten og et forutsigbart rettssystem. Han nevner samtidig at forvaltningskapitalen i Liechtensteins elleve banker i fjor økte 6,8 prosent til 538 milliarder sveitserfranc (om lag 659 milliarder dollar), drevet av fortsatt tilgang på nye midler.