Slik er de strenge kravene for å få slettet ilagt tvangsmulkt

Fredag gjorde Brønnøysundregistrene det veldig klart at selskaper som ikke har levert pålagt informasjon til Register over reelle rettighetshavere, i det alt vesentligste kan se langt etter å få tvangsmulktene ettergitt.

Et dypdykk i dokumentasjonen fra Brønnøysundregistrene viser imidlertid at det er mulig, men det understrekes at unntak kun innvilges i «svært spesielle tilfeller». Vi har sett litt på hva som faktisk er mulig:

Ingen nåde ved førstegangsregistrering

Som omtalt i gårsdagens artikkel, har Brønnøysundregistrene en absolutt juridisk «mur» for en stor del av de ilagte mulktene: «Det er ikke mulig å søke om tilbakebetaling dersom dagbøtene gjelder manglende førstegangsregistrering av reelle rettighetshavere», heter det i dokumentasjonen om ettergivelse av tvangsmulkt på dette området.

Søknadsadgangen gjelder utelukkende virksomheter som i ettertid har fått melding om mulige feil i registeret, og som deretter har oversittet fristen for å sende inn nytt, korrigert skjema. For at en søknad om ettergivelse i det hele tatt skal bli vurdert, er det noen absolutte vilkår som må være oppfylt:

• Dagbøtene må først være stoppet og fastsatt. Dette innebærer at virksomheten aktivt har sendt inn skjemaet «Registrere reelle rettighetshavere» i Altinn, eller at selskapet enten er slettet, begjært konkurs eller satt under tvangsoppløsning.

• Mulkten må betales uansett: En søknad har ingen oppsettende virkning. Virksomheten plikter å betale kravet fullt ut mens søknaden behandles. Dersom søknaden mot formodning innvilges, vil beløpet bli tilbakebetalt helt eller delvis.

Søknadsfristen er satt til ett år fra varsel om dagbøter ble mottatt i Altinn.

Hjelper ikke skylde på regnskapsføreren

For å få innvilget ettergivelse må virksomheten dokumentere at årsaken skyldes «forhold utenfor den registreringspliktiges kontroll» eller «særlige rimelighetsgrunner». Kravet er at det har oppstått uventede forhold, og at ledelsen har gjort alt som var overhodet mulig for å overholde plikten.

I veilederen gir Brønnøysundregistrene konkrete eksempler på hva som godtas og hva som kontant avvises. Av disse er det enklest å oppsummere hva som kan gi grunnlag for ettergivelse: Akutt eller alvorlig sykdom, datahavari og brann eller tyveri. That's it!

På den andre siden er listen over årsaker som ikke gir grunnlag for ettergivelse mange nok til at det nok er best å sette dem opp i en punktliste:

• Misforståelser og andre interne forhold mellom virksomheten og dens regnskapsførere, revisorer eller andre rådgivere

• Tekniske problemer med interne programmer hos virksomheten

• Uvitenhet om lover og regler

• Sykdom hos kun én person dersom det finnes flere med roller i virksomheten

• Manglende mottak av påminnelse om å sende inn

• At styrevervet kun anses som en formalitet, eller at det er liten/ingen drift i selskapet

• Dårlig økonomi eller at tvangsmulkten oppleves som urimelig stor

• Generelt arbeidspress

Styret og ledelsen har ansvaret – uansett

Dermed plasserer myndighetene ansvaret helt og holdent på styret og ledelsen – og slår fast at hverken interne kommunikasjonssvikt med eksterne rådgivere eller generelt trøbbel i egne IT-systemer fratar bedriften det økonomiske ansvaret.

Søknader om ettergivelse må sendes skriftlig per post til Register over reelle rettighetshavere i Brønnøysund, eller via deres digitale kontaktskjema dersom saken ikke inneholder sensitiv informasjon.