Norske virksomheter ser AI som IT-prosjekter. Det bremser verdirealiseringen
Norske virksomheter bruker like mye av budsjettet til kunstig intelligens som i resten av Europa. Likevel opplever de en markant tregere realisering av forretningsverdi, viser en ny undersøkelse fra Deloitte.
Publisert
Sist oppdatert
Kunstig intelligens har skapt en ny teknologisk revolusjon, og nordiske virksomheter har investert mye: Omtrent 70 prosent av de nordiske virksomhetene setter av minst 10 prosent av sitt IT-budsjett til AI.
Til tross for denne betydelige investeringsviljen, henger Norden etter resten av Europa når det gjelder å omsette AI-investeringene til håndgripelig forretningsverdi: Kun en tredjedel av nordiske virksomheter høster gevinster fra sine mest vellykkede AI-initiativer innen to år, sammenlignet med nesten halvparten av europeiske virksomheter.
– Vi ser et paradoks i Norden. Det er stor investeringsvilje samtidig som verdirealiseringen går for langsomt. Dette skyldes i stor grad at AI i Norge og våre naboland ofte blir betraktet som et IT-prosjekt fremfor en strategisk forretningstransformasjon, sier Zairah Malik, AI-ekspert i Deloitte.
Snevert IT-fokus bremser potensialet
Annonse
Dette fremkommer i en undersøkelse Deloitte har gjort blant 1 742 toppledere på tvers av Europa, inkludert over 260 fra nordiske virksomheter. Den viser et interessant bilde av regionale forskjeller:
I Norden er AI-agendaen primært drevet av Chief Information Officer (32 % mot 23 % i resten av Europa), og færre organisasjoner har en dedikert Chief AI Officer (13 % mot 20 %). Dette gjør at AI i mindre grad innlemmes i den overordnede virksomhetsstrategien.
– Når AI-agendaen primært ligger hos CIO, rettes fokus naturlig mot den rent tekniske implementeringen. Det begrenser hastigheten som teknologien kan skape forretningsmessig verdi med. AI-agendaen må bo der den kan brukes strategisk til å fornye, forbedre og utvikle kjernen i virksomheten. Potensialet strekker seg langt utover IT-avdelingen, sier Malik.
Misforstått «mangel på realiserbare bruksmuligheter»
Fremtidsutsiktene for når man vil høste verdi av investeringene er også lavere i Norden enn i resten av Europa. Under 40 prosent av nordiske virksomhetsledere forventer betydelig ROI fra generativ AI innen ett år, hvilket er nesten dobbel så mye som deres europeiske kolleger.
Den nordiske tilbakeholdenheten er enda større for AI-agenter, hvor et flertall av nordiske respondenter forventer at det vil gå minst tre år før de kan høste merkbare gevinster av teknologien.
Annonse
Denne forsiktigheten kan henge sammen med den mest siterte barrieren for å oppnå ROI, nemlig «mangel på realiserbare bruksmuligheter». Dette gjenspeiler ikke en reell mangel på muligheter, men kan være et resultat av den IT-sentrerte tilnærmingen, hvor forretningsfunksjoner hverken har mandat eller kompetanse til å identifisere det fulle potensialet for AI.
Lite topplinjefokus
Deloittes undersøkelse viser til slutt at kun 33 prosent av de vellykkede nordiske AI-initiativene sikter mot økt omsetning, sammenlignet med 47 prosent i Europa.
– Nordiske virksomheter har en sterk digital modenhet og robust IT-infrastruktur som burde fungere som et springbrett for AI. Men for å realisere det fulle potensialet må ledelsen aktivt ta eierskap til AI-initiativer og sikre at de er tett knyttet til forretningsmål som omsetningsvekst og markedsorientering, forklarer Malik.
Hun mener tiden er moden for å flytte blikket fra effektivisering og besparelser til forretningsutvikling.
