Oppkjøpsbølgen i regnskap vil fortsette

Advokat Harald F. Strandenæs har sett oppkjøpsbølger komme og gå. 

Gjennom flere tiår har han kunnet følge regnskapsbransjen tettere enn de fleste: Han, og hans kolleger i advokatkontoret som bærer hans etternavn, har formidlet salg av hundrevis av regnskapsbyråer.

Økonomi24 på Arendalsuka:

Tiltakene som virker mot økonomisk kriminalitet

Onsdag 13. august kl 1400 inviterer vi i Økonomi24, sammen med Azets og Agenda Risk, til en informativ og bredt anlagt diskusjon om behovene for nye grep mot hvitvasking og terrorfinansiering. Sett av tiden!

– Det er ikke nytt at det er sånne bølger med oppkjøp i denne bransjen, vi har vært markedsplass for både regnskaps- og revisjonsbyrå helt siden tilbake på 1990-tallet. Jeg tror ganske sikkert at dersom man måler det i antall byråer, så er vi den største markedsplassen i landet, sier han.

Men 2025 skiller seg likevel ut: Markedet er «ekstremt varmt», og de av hans kolleger som jobber med denne typen salg har opplevd rekordartet pågang fra regnskapsforetak som ønsker å selge, eller allerede er i forhandlinger om salg.

Stordriftsfordeler driver prisene

Advokat Augund Martin Krogh kom til firmaet i fjor høst for å jobbe med dette segmentet, og de to håndterer nå en stadig strøm av regnskapsbyråer som ønsker å selge.

– Den pågående oppkjøpsbølgen drives nok først og fremst av stordriftsfordeler. Det ligger en arbitrasjefordel der som vi egentlig ser i svært mange bransjer, fordelen ved å kunne samle mange små foretak i ett stort foretak, forklarer Krogh.

Han forteller at verdsettelse av regnskapsbyråer følger et tydelig mønster, som langt på vei er basert på størrelse.

– Ingen normal verdsettelse av foretak er basert på omsetning alene, de tar stort sett utgangspunkt i lønnsomhet, eller EBITDA. Omsetter selskapet for mindre enn 10 millioner kroner, ligger faktoren vanligvis godt under 8. Er omsetningen over 20 millioner, kan faktoren vake rundt 8, og for enda større selskaper kan faktoren bli betydelig høyere. Alt dette skaper sterke insentiver for konsolidering, slår han fast.

– Det er likevel mange andre faktorer som spiller inn i verdsettelsen og dermed budgivning. Valg av IT-løsning, typer av kunder, gjennomsnittsalder på medarbeidere og nøkkelansatte – alt dette er også viktige faktorer. De som kjøper foretak kan se ganske forskjellig på byråer som er til salgs, supplerer Strandenæs.

Utlendingene dominerer

Som Økonomi24 oppsummerte før sommeren, er det en påfallende trend at de aller mest aktive kjøperne av norske regnskapsforetak nå har fått utenlandske PE-selskaper i ryggen. Strandenæs peker på at det er noen strukturelle forhold som forårsaker dette:

– Formuesskatten bidrar naturligvis til at det veldig ofte ikke er norske eiere – eller i hvert fall ikke bare norske eiere – helt på toppen. I hovedsak er det jo finske, svenske og britiske fond som går sterkt ut her. Siden aksjeverdier beskattes lavere i de landene, har eierne der større handlingsfrihet og høyere betalingsevne, sier han.

 – En annen veldig spennende utvikling som spiller inn, er at Norge ligger helt i tet på digitalisering av regnskapsarbeid og kommunikasjon med offentlig sektor, særlig innenfor skatt. Sammen med en generelt høy apetitt og toleranse for teknologi i befolkningen, gir dette norske aktører et digitalt forsprang som gjør at flere av de store snuser på hvor de kan vokse videre, sier Krogh.

Som Økonomi24 nylig skrev, har noen norske regnskapsforetak hatt tilstedeværelse utenlands i flere år allerede. Den neste bølgen kommer imidlertid fra langt bedre kapitaliserte som legger opp til mye tyngre satsninger: De snakker om å gå inn i både Tyskland, Sverige, England, Frankrike, Nederland og andre markeder, som hver for seg – og i hvert fall i sum – er enorme i forhold til det norske.

– Vi kommer kanskje til å være et brohode for en sånn digitalisering. Jeg har ingen problemer med å se for meg at vi kan få en utvikling i retning av fem-seks store internasjonale regnskapsførerforetak, noe i likhet med det vi har sett innen revisjon. For Norges del vil kunnskap om digitalisering være viktig som kunnskapsressurs ute i Europa. Her har Norge en mulighet, sier Strandenæs

Hva skaper verdi?

Men foreløpig er det «oppkjøpskappløpet» her hjemme som betyr mest for aktørene i den norske regnskapsbransjen, og de mest attraktive selskapene får jevnlig henvendelser fra flere som ønsker å kjøpe dem. Selv blant aktører som ikke egentlig hadde tenkt å selge, kan slik oppmerksomhet være nok til at man begynner å stille seg noen eksistensielle spørsmål – og bidra til en læringskurve om både egen virksomhet og regnskapsbransjen generelt.

– Mange sier at det er først når de har prøvd å selge sin egen virksomhet, at de har lært bransjen ordentlig, forteller Krogh.

Han forteller at mange oppdager at regnskapsbransjen er full av flinke folk som gjør seg mange av de samme tankene som dem, bare i større format eller med andre horisonter. Det gjør at de selv plutselig får andre tanker om hvordan de skulle ha drevet virksomheten sin, og kanskje en annen forståelse om hva som faktisk skaper verdi.

– Mange får et mye mer bevisst forhold til egen virksomhet og hva som skaper verdiene i virksomheten. For det er jo en gang sånn at veldig mange av kjøperne setter prisen med utgangspunkt i EBITDA multiplisert med en faktor, og da begynner de plutselig å reflektere nærmere over hva det egentlig er som skaper den EBITDA-en, sier Krogh.

Regulatoriske krav favoriserer de store

En annen viktig drivkraft bak den pågående konsolideringen, er de økende regulatoriske kravene som regnskapsbransjen står overfor.

– Gitt alle de regulatoriske kravene som kommer fra staten, og hvor mye tid og oppmerksomhet man må bruke på antihvitvasking, kvalitetssystem, personvern og kontroller… Det klart at alt dette er dyrt å forholde seg til for mindre foretak, forklarer Strandenæs.

– Selskaper som er store nok til å ha dedikert personell til å oppfylle alle regulatoriske krav, har derfor et viktig budskap til mindre aktører: Å få hjelp til alt dette virker forlokkende for dem som eier og driver mindre enheter. Det åpner enorme muligheter for effektivisering, og kan rett og slett gi dem bedre livskvalitet, sier han.

Vederlagsaksjer som strategi

I tillegg til livskvaliteten, lar mange seg også lokke av muligheten til å bli en del av noe som skal vokse seg større – ikke minst i verdi. De to advokatene ser dette kanskje aller tydeligst gjennom utbredelsen av vederlagsaksjer, hvor selger får deler av oppgjøret i form av aksjer i selskapet som kjøper dem.

– For de fleste regnskapsbyråer av en viss størrelse som selges, altså byråer med omsetning over fem ansatte, så er det vel knapt noen som kjøper 100 prosent av aksjene uten å kreve at noe reinvesteres i kjøpers selskap. Men det varierer veldig hvor mye, reinvesteringskravet kan ligge mellom 5 og 50 prosent av kjøpesummen, forklarer Krogh.

Strandenæs er positiv til denne utviklingen:

– Jeg har stor forståelse for at kjøperselskapet krever reinvisteringer, det skaper et lim som motvirker at medarbeidere faller fra etter salg. Da går man ikke bare fra å ha vært eier til å bli medarbeider, men til å fortsatt være med og bety noe. Amerikanerne kaller det å ha «skin in the game», man beholder et engasjement i det videre arbeidet og får motivasjon til å bidra til at helheten skal fungere, sier han – men fortsetter:

– Mange har utvilsomt hatt god gevinst på vederlagsaksjene, men slett ikke alle. Skal man be om stor kontantandel eller investere i vederlagsaksjer? Dette synes jeg er veldig vanskelig å gi gode råd om, derfor er vi veldig forsiktige med bastante svar på slike spørsmål, sier Strandenæs.

Implementering avgjør suksess

De to er nemlig enige om at selve oppkjøpet bare er begynnelsen. Suksessen ligger i implementeringen:

– «Start med slutten» – det er et av slagordene mine. Hvor vil dere som eiere at bedriften skal, hvilken utvikling trenger og ønsker virksomheten deres? For uansett hva selger tenker, så vil det komme endringer i forhold til hvordan dere har det nå. 

– Derfor er det så viktig at de nye eierne har gode verdier og en tydelig strategi. Vurder nøye om deres verdier og tanker sammenfaller med kjøperens. Det er slett ikke alltid best å ta det høyeste budet. Sett fokus på de verdiene som preger din eksisterende virksomhet, og se deretter på om kjøper matcher disse, sier Strandenæs.

Med det mener han at det etter kjøpet vil det komme kulturendringer som vil påvirke de ansatte. Kanskje må de flytte til nye lokaler, muligens sammen med folk de tidligere har betraktet som konkurrenter. Kanskje må de over i åpent landskap, og kanskje får de en ny sjef som er halvparten så gammel som dem selv. Det er også viktig å kartlegge kjøpers krav til valg av IT-løsning og programvare – kanskje må selger totalt endre arbeidsform. 

– Slike avveininger er en del av den fremtiden du som eier velger på vegne av dine ansatte når du velger kjøper. Derfor bør du neppe velge en ny eier som ikke avviker for mye fra den eksisterende kulturen bedriften har dannet seg, og du må være trygg på at du både kan hjelpe de ansatte inn i det nye og slippe taket i alt det den nye eieren skal overta, sier han.

– Mange oppfører seg som om de tror at de kan selge bedriften, men fortsatt beholde den. Det går ikke. Og noen kjøpere tror at de kan kjøpe bedriften og deretter bare glemme den. Det går heller ikke, slår Strandenæs fast.

Automatisering som neste bølge

Fremover ser både Strandenæs og Krogh for seg at automatisering og kunstig intelligens vil drive ytterligere konsolidering. Norge ligger nemlig i en særstilling når det gjelder digitalisering av regnskapsarbeid:

– Norge ligger helt i tet på digitalisering av regnskapsarbeid og kommunikasjon med offentlig sektor. Det er en posisjon som kan gi norske aktører fortrinn internasjonalt, og det er lett å se for seg at norske byråer kan bli brohodet for en sånn digitalisering, sier Krogh. 

Både Strandenæs og Krogh tror nemlig at oppkjøpsbølgen vil fortsette, til tross for at de kanskje sporer en viss moderering i verdsettelsene den siste tiden. Men for mange fremstår regnskapsbransjen – hvor det er stort innslag av «recurring revenue» fra en tjeneste som veldig mange selskaper er avhengig av – som en trygg investering i usikre tider, 

– Jeg ser ingen grunn til at denne oppkjøpsfesten som nå skjer i regnskapsbransjen skal opphøre med det første. Konsolidering preger alle bransjer og enheten i næringlivet blir stadig større. Bølgen kom kanskje litt brått på noen, men fra her jeg sitter, ser jeg lite som taler mot fortsatt høy aktivitet – men det styres av finansmarkedet, og hvordan det profesjonelle investormiljøet henerelt ser på fremtiden, sier Strandenæs.