Policyen du trenger når skatt blir samfunnsansvar

Andreas Fjeldskår er sivilingeniør i industriell økonomi fra NTNU leder for Tax Justice Norway, en ideell interesseorganisasjon som jobber for finansiell åpenhet og at vi alle skal betale riktig skatt. Fjeldskår sier at stadig flere virksomheter får spørsmål om hvordan de jobber med skatt og åpenhet, ikke bare hva de betaler. 

– Både i Norge og internasjonalt ser vi at stadig flere krever at leverandørene kan bevise at de betaler riktig skatt, basert på en tydelig og policy. Det ønsker vi å hjelpe til med, sier han. 

Nå lanserer Tax Justice Norway sammen med Etisk handel Norge (EHN) skattepolicy som et konkret verktøy for styring, risikohåndtering og omdømme. Det er kort sagt et løfte som bedriften avgir knyttet til betaling av skatt i hele virksomheten – uavhengig av geografi. 

Skatt flyttes inn i ESG-arbeidet

Skatt og åpenhet er i ferd med å bli en integrert del av selskapers samfunnsansvar og aktsomhetsvurderinger. Ifølge EHN handler det ikke lenger bare om compliance, men om hvordan virksomheten faktisk bidrar til samfunnet den opererer i.

– For CFO betyr dette at skatt ikke lenger kun er en teknisk disiplin. Det er en strategisk dimensjon som må håndteres på linje med andre ESG-risikoer, og som i økende grad blir etterspurt av både eiere, kunder og myndigheter, sier Fjeldskår.

Bakgrunnen er som antydet et økende press internasjonalt. OECD, EU og FN løfter skatt og finansiell åpenhet som en sentral del av ansvarlig forretningspraksis. Og med det blir skatt et område selskaper må ha kontroll på i egne verdikjeder og samarbeidspartnere. 

Skattepolicy som styringsverktøy

En skattepolicy definerer hvilke prinsipper selskapet legger til grunn for skatt og åpenhet, hvordan man forholder seg til risiko, og hvordan man sikrer etterlevelse i praksis.

– Dette er et svært konkret grep. En skattepolicy gir et rammeverk for beslutninger, og gjør det enklere å håndtere vanskelige avveininger mellom aggressiv optimalisering og ansvarlighet, sier Fjeldskår.

Han er tydelig på hvor ansvaret bør ligge:

– Dette må forankres på styrenivå. Det er først da man får en reell diskusjon om hvilke valg selskapet tar, og hvilke risikoer man er villig til å akseptere. En god policy handler ikke bare om å følge lovens bokstav, men også intensjonen bak regelverket. Det er ofte i dette rommet en finner gråsoner og potensielle skattehull.

Økende forventninger fra omverdenen

Ifølge Fjeldskår er det grunn til å tro at kravene til åpenhet og dokumentasjon øker fremover. Investorer, kunder og samarbeidspartnere etterspør i større grad innsikt i hvordan selskaper strukturerer virksomheten sin og håndterer skatt og åpenhet om eiere og selskapsstruktur.

– For mange CFOer vil dette også være en omdømmesak. En tydelig skattepolicy kan brukes aktivt for å vise at selskapet tar ansvar og bidrar til fellesskapet, og ikke aggressivt optimaliserer innenfor regelverket.

Samtidig peker EHN på at skatt bør inngå som en naturlig del av selskapets aktsomhetsvurderinger – på linje med menneskerettigheter og arbeidsforhold. Budskapet fra både EHN og Tax Justice Norge er tydelig: Det første steget er ikke komplisert.

– Det enkleste og viktigste tiltaket er å starte med en skattepolicy. Det gir et konkret utgangspunkt for diskusjon internt, og gjør det mulig å bygge videre med bedre rutiner og kontroll over tid, sier Fjeldskår.

Store summer – og økende risiko

Det store bildet er et betydelig omfang av skattemisbruk globalt. Ifølge Tax Justice Norge forsvinner det årlig rundt 5000 milliarder kroner fra statsbudsjetter verden over som følge av aggressive skattetilpasninger, hemmelighold og kompliserte selskapsstrukturer via skatteparadis.

Fjeldskår peker på at dette ikke bare er et fordelingsspørsmål, men et spørsmål om hvordan økonomien faktisk fungerer.

– Skatt og åpenhet er grunnlaget for alle demokratiske samfunn. Når skatteinntekter forsvinner, forsvinner også finansieringen av infrastruktur, helse, utdanning og rettssystemer. Det påvirker direkte rammevilkårene for næringslivet, sier han.

Dette er ikke bare et globalt problem. Skatteforsk-senteret på NMBU beregner konservativt i sin forskning at Norge tapte mellom 3 og 12 prosent av selskapsskatteinntekter årlig fra 2015 til 2021. Riksrevisjonen anslår at Norge i tillegg taper omkring 7 milliarder årlig gjennom skjult formue i utlandet.

– Handler om mer enn skatt

Fjeldskår understreker at målet ikke er at selskaper skal betale mest mulig skatt, men riktig skatt.

– Vi ønsker ikke et system der selskaper betaler mer enn de skal. Men vi trenger et system der alle betaler sin rettmessige del. Hvis noen unngår skatt gjennom aggressive tilpasninger, skyves byrden over på andre, enten andre selskaper eller samfunnet som helhet, sier han.

Han peker også på en økende sammenheng mellom skatt og risiko.

– Manglende åpenhet om eierskap,komplekse selskapsstruktur og skatteparadis er tett koblet til korrupsjon, hvitvasking, økonomisk kriminalitet og sanksjonsomgåelser. Dette er ikke bare et compliance-spørsmål, men også et spørsmål om operasjonell og finansiell risiko.