Nye rekonstruksjonsregler: – Nå må ledelsen tidligere på banen

I mars presenterte regjeringen nye forhandlingsregler som skal gjøre det enklere å redde levedyktige selskaper. Det nye regelverket, som Økonomi24 skrev om i mars, skal erstatte både de gamle gjeldsforhandlingsreglene og den midlertidige rekonstruksjonsloven som kom under pandemien.

– Ambisjonen bak regelverket er å flytte flere selskaper fra en situasjon hvor konkurs er eneste utvei, til en situasjon hvor det faktisk finnes realistiske alternativer. Det er et viktig og nødvendig grep, gitt hvordan dagens regelverk fungerer i praksis, sier partner og advokat Audun Kleppestø i Advokatfirmaet Bull.

Et tydelig skifte i maktbalansen

Bak lovforslaget ligger en erkjennelse av at Norge lenge har hatt mindre effektive rekonstruksjonsregler enn mange sammenlignbare land. Dette har gjort det vanskeligere å gjennomføre vellykkede restruktureringer, særlig i komplekse saker med mange kreditorer og motstridende interesser.

– Det vi ser nå, er at Norge beveger seg i retning av et mer moderne og internasjonalt tilpasset system. Det innebærer blant annet at man i større grad legger til rette for reelle forhandlinger, hvor utfallet ikke nødvendigvis blokkeres av enkeltaktører med særinteresser, sier Kleppestø.

Når man nå gir mulighet til å binde også sikrede kreditorer og samtidig åpner for å gjennomføre planer uten full enighet, endres maktbalansen i forhandlingene betydelig. Det gjør at flere prosesser faktisk kan føre frem, i stedet for å stoppe opp underveis.

Kan bli tvunget med på løsning

Et sentralt element i forslaget er muligheten for klassevis avstemning og såkalt gjennomtvingelse av rekonstruksjonsplaner. Dette betyr i praksis at enkelte kreditorgrupper kan bli bundet av en løsning de selv har stemt imot, dersom flertallet støtter planen.

– Dette er et av de mest praktiske og virkningsfulle grepene i hele regelverket. I mange av de sakene vi jobber med i dag, ser vi at én eller noen få kreditorer kan blokkere løsninger som egentlig er bedre for helheten, sier partner og advokat Mira Levánd Bergsland i Advokatfirmaet Bull.

Med de nye reglene får man en struktur som i større grad belønner løsninger som er bærekraftige på selskapsnivå. Det betyr ikke at minoritetsinteresser ignoreres, men at man unngår situasjoner hvor enkeltaktører stopper prosesser som ellers kunne reddet virksomheten.

Styret må tenke annerledes

De nye reglene innebærer ikke bare flere muligheter, men også tydeligere forventninger til selskapenes ledelse. Særlig styret må være mer proaktivt og strategisk i håndteringen av økonomiske utfordringer.

– Mange styrer har tradisjonelt sett på rekonstruksjon som et siste forsøk når alle andre alternativer er brukt opp. Det nye regelverket legger opp til det motsatte – at man vurderer slike prosesser tidligere, mens det fortsatt finnes reelt handlingsrom og forhandlingskraft, sier Bergsland.

Bull-advokatenes klare råd er at ledelsen begynner å analysere situasjonen tidligere og mer systematisk. Jo tidligere man går inn i en strukturert prosess, desto større er sannsynligheten for at man faktisk klarer å bevare verdier og sikre videre drift.

Eiere kan bli satt til side

En konsekvens av det nye regelverket er at også aksjonærene i større grad kan bli påvirket av utfallet. I praksis kan det åpnes for løsninger hvor eiere mister kontroll eller får sine verdier redusert betydelig, dersom det er nødvendig for å redde virksomheten.

– Dette er en utvikling mange eiere må være forberedt på. I en situasjon hvor selskapet er i alvorlige økonomiske problemer, vil hensynet til videre drift og kreditorenes interesser veie tungt, sier Kleppestø. 

Det innebærer at aksjonærene ikke nødvendigvis kan forvente å beholde kontrollen eller verdiene sine. Samtidig er alternativet ofte konkurs, og da er det i realiteten enda mindre igjen.

Mer kapital – men ikke gratis

Et annet viktig element i forslaget er bedre tilgang til ny finansiering underveis i rekonstruksjonsprosessen, såkalt superprioritetspant. Dette anses som avgjørende for at slike prosesser faktisk skal kunne lykkes i praksis, særlig i kapitalintensive virksomheter.

– Tilgang på ny kapital er ofte helt avgjørende for om en rekonstruksjon lykkes eller ikke. Derfor er det positivt at regelverket i større grad legger til rette for dette, blant annet gjennom bedre prioritet og sikkerhet for nye långivere, sier Bergsland.

Samtidig påpeker hun at dette ikke er kostnadsfritt: Når nye långivere får bedre sikkerhet, vil det ofte gå på bekostning av eksisterende kreditorer. Det gjør forhandlingene mer komplekse og stiller høyere krav til struktur og kompetanse.

Frykter økt kompleksitet

Flere aktører har pekt på at det nye regelverket kan bli mer krevende å bruke, særlig for mindre selskaper uten tilgang på omfattende juridisk og finansiell rådgivning. Reglene om klasseinndeling og verdsettelse krever betydelig dokumentasjon og spesialkompetanse.

– Det er ingen tvil om at dette er et mer avansert regelverk enn det vi har hatt tidligere. Det stiller større krav til både forberedelse, dokumentasjon og gjennomføring, sier Kleppestø. 

Han mener likevel at kompleksiteten må ses opp mot alternativet: For selskaper med reell overlevelsesevne vil dette regelverket gi langt bedre muligheter enn dagens system, forutsatt at man bruker det riktig og på riktig tidspunkt.

Regjeringens mål er å redde flere levedyktige virksomheter og dermed også sikre arbeidsplasser. Det innebærer at rekonstruksjon i større grad vil bli en integrert del av verktøykassen for selskaper i økonomiske vanskeligheter.

– Vi tror mange vil måtte endre hvordan de tenker rundt krisehåndtering. De virksomhetene som forstår hvordan regelverket fungerer, og som evner å bruke det på et tidlig tidspunkt, vil ha et klart fortrinn. Det handler i stor grad om forberedelse, timing og evnen til å ta beslutninger før handlingsrommet forsvinner, sier Bergsland.