Rapporteringen er bare «speilet» for Odfjells bærekraftsarbeid
Odfjell ser bærekraft som «the big opportunity». For bærekraftsdirektør Øistein Jensen er rapporteringen ikke pynt, men et speil av tiltakene – som tvinger frem tall, investeringer og styreforankret kurs.

Shipping står midt i en global klimakamp, helt uten fasitsvar. For Øistein Jensen, Chief Sustainability Officer i Odfjell SE, handler bærekraftsarbeidet om å beskrive faktiske tiltak, forankre kursen i styret – og kommunisere risiko, investeringer og valg med full transparens.
Under Børs- og IFRS-konferansen til EY ga Jensen et innblikk i forholdet mellom hva Odfjell SE faktisk gjør og hvordan de rapporterer.
– Rapporteringen er speilet, ikke sminken. Vi viser hva vi faktisk gjør, hvorfor vi gjør det, og hvordan det reduserer risiko – for ansatte, drift og selskapet, sier han.
Naturen bryr seg om totalt antall molekyler i atmosfæren, ikke om intensitet. Men styringsmessig trenger vi intensitetsmål, ellers får vi ikke utviklet virksomheten.
Øistein Jensen
Fra «hard-to-abate» til «the big opportunity»
For Jensen er det avgjørende å være åpen om både styrker og svakheter i omstillingsarbeidet:
– Da tåler både organisasjonen, styret og markedet å være med på reisen.
Shipping er ofte omtalt som en av de vanskeligste sektorene å avkarbonisere. Jensen ser det annerledes, og mener at Odfjells forretningsmodell må fungere også i et lavutslippssamfunn.:
– Vi er kalt en «hard-to-abate»-sektor. Jeg kaller det heller «the big opportunity». Det er her de store endringene kan skje. Det finnes ingen alternativer som erstatter skip for transport av store volumer over lange avstander. Dette er den mest miljøvennlige transportmåten. Men shipping er også ansvarlig for 2-3 prosent av verdens CO2-utslipp. Vi er derfor også en del av problemet, og det må vår industri jobbe med å løse.
Intensitet viktigere enn absolutte utslipp
Jensen er tydelig på styringslogikken:
– Vi vil jo vokse som selskap. Da kan absolutte utslipp øke selv om vi blir langt mer effektive. Derfor styrer vi på intensitet.
Han anerkjenner samtidig at dette er krevende å forklare.
– Naturen bryr seg om totalt antall molekyler i atmosfæren, ikke om intensitet. Men styringsmessig trenger vi intensitetsmål, ellers får vi ikke utviklet virksomheten.
Global regulering er nøkkelen
For Jensen er FN-organisasjonen IMO (International Maritime Organization) avgjørende for hva shipping kan oppnå:
– IMO er nøkkelen. Global regulering med konsensus gir forutsigbarhet. Strategien peker mot net zero, og selv om den ikke er en vitenskapelig 1,5 gradersbane, er den mye bedre enn ingen felles regler.
Han beskriver hvordan politiske dragkamper preger prosessen. Blant annet har USA forsøkt å bremse fremdriften ved å true land som støtter avtalen.
– Vi er fortsatt positive til å få dette gjennom. Det er ikke en perfekt løsning, men en god løsning som kan tvinge shipping mot net zero.
Rapporteringen tvang oss til å være tydelige på hvor mye vi faktisk skal investere, og det blir jo straks markedsinformasjon.
Øistein Jensen
CFO, investeringer og børs
Et av de største sprangene kom da Odfjell måtte tallfeste investeringsplanene i rapporteringen.
– Vi måtte være mer konkrete om hva som ville kunne kreves av investeringer fremover. Vi regnet på flere scenarier, og på tall vi ikke tidligere hadde kommunisert. Dagen etter vi la frem vår overgangsplan i rapporteringen, sto det i bransjepressen at Odfjell skal investere mellom 500 og 900 millioner dollar, sier Jensen.
Som børsnotert selskap innebærer dette en krevende balanse mellom transparens og presis markedskommunikasjon.
– Rapporteringen tvang oss til å være tydelige på hvor mye vi faktisk skal investere, og det blir jo straks markedsinformasjon.
I tillegg ønsket Odfjell å ha med noen tydelige prinsipper i omstillingsplanen.
– Vi ville ha med elementer som «just & equitable transition» og en policy for offsetting. Offset kan være et supplement, men det må beskrives tydelig når og hvordan vi bruker det, sier Jensen.
Rapportering uten systemer
Da Odfjell leverte sin første ESRS-rapport, ble alt gjort manuelt uten dedikertere rapporteringsverktøy.
– Vi gjorde det 100 prosent manuelt – med få personer. Fordelen er fart og eierskap. Ulempen er personavhengighet og behov for sterkere internkontroll.
Selskapet screenet rundt 20 systemleverandører, men fant ingen som tilfredsstilte behovene.
– Noen var for dyre, andre svekket internkontrollen eller støttet ikke måten vi kommuniserer på, med tabeller og figurer. Derfor fortsetter vi manuelt i 2025 og 2026.
For å redusere risikoen har selskapet strammet inn dokumentasjon, versjonsstyring og referanseløp. De kjører også tidlig sparring med revisor for å sikre sporbarhet.
Når klimarisiko møter regnskapet
Et viktig læringspunkt kom da Finanstilsynet for noen år siden hadde en undersøkelse om klimarisiko og "stranded assets". Dette er et begrep for eiendeler som mister verdi fordi rammevilkår, teknologi eller marked endrer seg.
– Jeg tenkte ‘ja selvfølgelig har vi det’. Men da må det også vises som impairment i regnskapet. Det var en læring der vi må avstemme regnskap og bærekraftsrapportering.
I dag er det en integrert prosess å vurdere klimarisiko og konsekvens for regnskap og rapportering.
Flere saker om bærekraft og bærekraftsrapportering fra Økonomi24
-
CSRD-compliance overskygget NorgesGruppens faktiske og langvarige bærekraftsarbeid
-
Svenske revisorer gir fra seg bærekraftsbevilling
-
Carlsberg vinner pris for beste årsrapport
-
EU utsetter flere rapporteringskrav i CSRD – gir pusterom for bølge 1-selskaper
-
EU-kommisjonen har vedtatt VSME-standarden for frivillig bærekraftsrapportering