Regjeringen vil overvåke all støtte til næringslivet – fra aller første krone

I et høringsnotat sendt ut like før helgen, foreslår Nærings- og fiskeridepartementet å fjerne alle beløpsterskler for registrering av offentlig støtte. Samtidig skal fristen for å melde inn støttetildelinger kuttes fra dagens seks måneder til 20 virkedager.

– Ved at all offentlig støtte samles i Støtteregisteret vil det bli enklere for bedrifter og andre å finne informasjon om ulike støtteordninger og hvem som har fått støtte. Det vil også bidra til mer åpenhet om offentlige støtte til næringslivet. Det er viktig for å bevare tilliten til slike ordninger, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding om forslaget som nå er sendt på høring.

Endringene vil ramme alle som gir offentlig støtte – fra Innovasjon Norge og Enova til den minste bygdekommune som gir tilskudd til lokale lag og foreninger.

For støtte gitt gjennom skattesystemet, noe som utgjorde 74 prosent av all næringsrettet støtte i 2022, foreslås det at eksakte beløp skal registreres i stedet for dagens praksis med intervaller. Det er Skatteetaten som er ansvarlig for disse ordningene, men de næringsdrivende må selv rapportere hva de mottar.

«Skatteetaten anslår at det for ordninger som redusert el-avgift for industrien kan øke fra 117 til 10.000 til 20.000 rapporteringspliktige foretak, og at det for redusert el-bilavgift i tiltakssonen vil være en økning fra 5 til ca. 10.000 til 20.000 registreringspliktige foretak,» står det i høringsnotatet.

Fra koronalærdom til EØS-tvang

Bakgrunnen for de drastiske endringene er todelt. EU innførte i desember 2023 krav om at all bagatellmessig støtte – under 300.000 euro per foretak over tre år – skal registreres fra 1. januar 2026. På grunn av EØS-avtalen må Norge følge disse reglene.

Samtidig peker departementet på lærdommer fra koronapandemien, da mange støtteordninger ble etablert raskt av ulike myndigheter.

«Når mengden støtte til næringslivet øker raskt er det også forhøyet risiko for at muligheten for effektiv kontroll reduseres,» skriver departementet i notatet.

Stortinget har bevilget penger til et modernisert støtteregister som ble satt i drift 20. januar i år. Det nye registeret skal gjøre det enklere for støttegivere å registrere informasjon, blant annet gjennom automatisk innrapportering.

Hvem som var først avgjør hvem som må betale tilbake

En av de mer kontroversielle endringene er innføringen av en ny prioritetsregel: Dersom to støttegivere gir så mye støtte til samme foretak at de samlede beløpene overskrider lovlige grenser, innebærer de nye reglene at de som er først ute med å registrere støttetildelinger i registeret får forrang i vurdering av om det er gitt ulovlig støtte.

Det betyr i så fall at dersom det konkluderes med at det er delt ut ulovlig støttte, må den andre støttegiveren kreve sin støtte tilbake, selv om vedkommende faktisk tildelte støtten først i tid. Formålet er å gi støttegivere insentiv til å registrere støtte raskt, og å gjøre det mulig for dem å stole på informasjonen i registeret når de vurderer nye støttetildelinger.

I dag må støttegivere hente inn informasjon direkte fra støttemottakere om tidligere mottatt støtte. Med et komplett og oppdatert register håper departementet at denne kontrollen kan skje automatisk.

Millioner i systemkostnader

De administrative kostnadene ved endringene er usikre, men departementet erkjenner at de vil øke betydelig for mange aktører.

Skatteetaten anslår merkostnader på 2 millioner kroner årlig ved fjerning av beløpsterskelen for skatteordninger. I tillegg kommer 3 millioner kroner for å utvikle systemer som kan håndtere månedlig rapportering av differensiert arbeidsgiveravgift, pluss 600.000 kroner årlig i driftskostnader.

For kommuner og fylkeskommuner er kostnadene vanskeligere å beregne, siden det er ukjent hvor mange som tildeler bagatellmessig støtte. Departementet påpeker imidlertid at Kommunal- og distriktsdepartementet sammen med KS utvikler et nytt digitalt system for tilskuddsforvaltning som skal være klart i løpet av 2026.

Brønnøysundregistrene, som forvalter støtteregisteret, har brukt totalt 32,8 millioner kroner på å utvikle den nye løsningen.

Også gammel koronastøtte skal inn

Departementet foreslår i tillegg at alle støtteordninger etablert under koronapandemien skal registreres i det nye systemet, uavhengig av beløp og når de ble tildelt. En detaljert liste i høringsnotatet omfatter alt fra den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall til ekstraordinært tilskudd til Dyrsku'n.

Støttegivere får seks måneder fra forskriftens ikrafttredelse til å registrere denne informasjonen.

«En lærdom fra koronapandemien er at nødvendige støtteordninger må etableres raskt. Når mengden støtte til næringslivet øker raskt er det også forhøyet risiko for at muligheten for effektiv kontroll reduseres,» heter det i høringsnotatet.

Målet om det mest mulige fullverdige registeret må veies mot kostnadene for brukerne, understreker departementet. Gjennom høringen ønsker de særlig innspill fra fylkeskommuner, kommuner og næringsdrivende som mottar skattefordeler om hvilke konsekvenser forslagene vil få, men det kan nok hende at andre også vil ønske å si sin hjertens mening om rapporteringsregimet de her blir pålagt.

Høringen har frist 15. september.