Regnskapsføreren må bli mer detektiv

Økonomisk kriminalitet i Norge anslås å koste samfunnet flere titalls milliarder kroner hvert år. I kjernen finner man ofte fiktive fakturaer – papirer uten reell verdi som gir svart arbeid en hvit fasade.

– Det er et gigantisk samfunnsproblem, sier Lucian Sanducu i en fersk podkast fra Regnskap Norge. Han er spesialrevisor i Skatteetaten og en av forfatterne bak en fersk masteroppgave om temaet.

Han og senior regnskapsfører Anne Markegård Øya i Amesto har gått gjennom ti dommer og gjennomført en spørreundersøkelse blant regnskapsførere for å finne ut hvorfor så få oppdager det som skjer rett foran øynene deres. Nylig fortalte de om undersøkelsen, funnene og sine resonnementer i en episode av Regnskap Norge-podden.

De mener at det kan oppnås betydelige gevinster ved å lykkes bedre: Bedre internkontroll, lavere omdømmerisiko og høyere tillit fra både banker og offentlige myndigheter. Økonomisk kriminalitet er også et styringsproblem. Når regnskapsføreren tar sin rolle som detektiv på alvor, styrkes hele økonomiens troverdighet, mener de.

30.000 MT-meldinger, men bare 193 fra regnskapsførere

Regnskapsførere sitter midt i pengestrømmene som forbinder lovlig og ulovlig virksomhet. Likevel er bransjen en marginal bidragsyter i kampen mot økonomisk kriminalitet.

– Det ble sendt inn over 30.000 meldinger om mistenkelige transaksjoner i 2024. Bare 193 kom fra regnskapsførere. Det er altfor lite, sier Øya.

Hun peker på at mange aktører bevisst legger seg under revisjonsplikten for å unngå kontroll, men at de likevel må ha regnskapsfører.

– Da er det vi som sitter med detaljene. Vi kan avsløre mye – hvis vi vet hva vi skal se etter.

MT-meldingene, eller meldingene om mistenkelige transaksjoner, er i praksis første varselskudd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. For hver melding som sendes inn, kan det være millioner av kroner i spill. Når regnskapsførere ikke melder fra, mister samfunnet en av sine mest sentrale sensorer.

Når fakturaen er for rund

Sanducu mener dette er et strukturelt hull i kontrollkjeden – et punkt hvor private rådgivere i realiteten kunne gjort statens arbeid mer effektivt, dersom de hadde hatt riktige verktøy og trygghet for hvordan de skulle gå frem. Han beskriver et typisk opplegg: Et entreprenørfirma får fakturaer fra en underleverandør uten ansatte, uten kontrakter og uten detaljer. Fakturaene inneholder runde beløp, tilfeldige nummer og skrivefeil.

 – Alt ser tilsynelatende legitimt ut, men realiteten er at pengene tas ut i kontanter og brukes til svart lønn. Resten sluses ofte ut av landet, sier Øya, som mener dette er mønstre som kan oppdages uten avanserte systemer.

– Et enkelt oppslag i Brønnøysund viser ofte at selskapet er nystartet, har tre ansatte og plutselig 100 millioner i omsetning. Det er ikke avansert gransking – det handler om å løfte blikket.

Når slike fakturamønstre får stå uoppdaget, skaper det ikke bare tap for staten. Seriøse aktører i bygg, transport og renhold taper også kontrakter mot useriøse konkurrenter. Øya mener derfor at regnskapsførerens innsats ikke bare handler om etikk, men om rettferdig konkurranse i hele næringslivet.

Sjekklistene hjelper ikke

Begge mener at dagens opplæring og kvalitetssystemer i bransjen bommer på det vesentlige.

– Kursene fokuserer på prosedyrer og avkryssing, ikke på å forstå hvorfor byggebransjen er risikabel, sier Øya.

Hun viser til at over halvparten av regnskapsførerne i undersøkelsen deres opplever sjekklistene som for omfattende.

– Det er ikke sikkert de er for omfattende – problemet er at man ikke vet hva man skal krysse av på.

Sanducu mener opplæringen må bli mer caserettet og praktisk:

– Man må trene på å se mønstre. Og man må få tilbakemeldinger når man faktisk rapporterer noe, slik at man forstår hva som var riktig.

Det samme etterlyser flere tilsynsmyndigheter, blant annet Finanstilsynet, som har advart mot at kvalitetssikringssystemene i bransjen blir for mekaniske. I stedet for å bygge kontrollkultur, bygger de rutinekultur.

Det må bli gøy å avsløre snusk

En annen faktor er intern kultur.

– Hvis ledelsen bare snakker om faktureringsgrad og kundetilfredshet, er det vanskelig å melde fra om mistenkelige forhold, sier Øya.

Sanducu er enig:

– Det må komme signaler fra toppen. At det er viktig å rapportere, at det er en del av selskapets strategi. Da våger folk å reagere.

Begge mener kampen mot økonomisk kriminalitet også handler om motivasjon.

– Regnskapsføreren bør se seg selv som en slags samfunnets detektiv. Det er faktisk litt gøy når du oppdager noe, sier Øya.

Men hun legger til at arbeidet må konkretiseres og forenkles:

– Mer regelverk er ikke løsningen. Vi må gjøre det enklere, mer forståelig – og litt mer inspirerende.

Fra kamp mot hvitvasking til praktisk kontroll

Finanstilsynet har nylig satt døren på gløtt for mer informasjonsdeling mellom etater, nettopp for å styrke kampen mot hvitvasking. Samtidig har flere tatt til orde for at kampen må koste mindre og nytte mer.

Masterarbeidet til Øya og Sanducu viser hvor dette kan starte: i det daglige regnskapsarbeidet.

– Vi må gjøre det mulig for regnskapsførerne å oppdage det de allerede sitter på. Først da får samfunnet valuta for de milliardene som i dag forsvinner ut bakdøra.