Revisorene minst fornøyd med næringslivets nye skattemelding

Det kan være lett å glemme at uansett hvor tungvint en ordning fremstår for noen, så har den blitt sånn av en grunn. 

Og ikke bare én grunn. Ofte ligger det titalls eller hundrevis av beslutninger, misforståelser, feilgrep – og kompromisser. Slik var det også med den gamle skattemeldingsløsningen, som nå har blitt stedt til hvile i etapper gjennom de siste årene. 

Enklere og mer lønnsomt

Den gamle ordningen var altså en slags digitalisering av tiår på tiår med papirbaserte løsninger. Men 6.500 poster fordelt på 60 skjemaer gjorde at det ofte forekom feil ved innleveringen av skattemeldingen. Når slike feil oppstod, måtte selskapene i dialog med Skatteetaten for å utbedre feilene. Den prosessen var ofte tidkrevende, gjerne dyr og ikke sjelden frustrerende for alle parter.

Skatteetaten skjønte at dersom de gjorde det enklere for næringslivet å gjøre rett, ville de også selv få en mer behagelig hverdag – og kanskje øke skatteprovenyet samtidig. Derfor gjorde de en grundig opprydding i hvilke datapunkter selskapene selv måtte levere og hva som kunne hentes fra andre steder i statsadministrasjonen. De har i tillegg innført «dulter» som gjør at selskapene husker å få med sine fradrag, samtidig som de ikke glemmer å føre alle relevante inntekter.

Dette arbeidet har skjedd i dialog med bransjeforeninger som Regnskap Norge, Revisorforeningen og Økonomiforbundet. Dessuten har Skatteetaten gjort det bortimot obligatorisk å sende inn skattemeldingen fra et regnskaps- eller årsoppgjørssystem – i dialog med selskapene bak disse systemene, for å få et best mulig resultat for både staten og sluttbrukerne.

En viktig nyvinning har vært etatens egen valideringstjeneste, som gjør at bedrifter – før de sender inn skattemeldingen – kan kjøre sitt tallgrunnlag gjennom de samme kontrollene som Skatteetaten uansett vil gjøre etter at de blir sendt inn på ordentlig. På den måten kan selskapet få tilbakemeldinger basert på sine egne konkrete tall og forhold, sånn at eventuelle feil kan korrigeres før skattemeldigen sendes inn.

Proffene er minst fornøyd

Skatteetatens egne undersøkelser viser at 73 prosent er fornøyde med den nye løsningen. De som leverer for egen virksomhet er mest fornøyde, 79 prosent, mens blant regnskapsførere og revisorer er det rundt 66 prosent som er fornøyd.

Undersøkelsene omtales i en artikkel i seneste utgave av Skatteinfo, hvor det nevnes at mange bruker mindre tid på skattemeldingen nå enn tidligere. Det gjelder spesielt de som leverer selv, mens noen – blant annet revisorer – oppgir at innleveringen har blitt mer tidkrevende.

«Årsakene til at noen bedrifter er misfornøyde med den nye skattemeldingen er tekniske feil, dårlig tilpasset programvare og lav brukervennlighet. De rapporterer at de synes det er vanskeligere å få oversikt, særlig fordi systemet har gått fra skjemaer de kjente godt, til et nytt og ukjent temabasert oppsett. Vi ser altså et bilde av både fornøyde og misfornøyde brukere», heter det (kanskje ikke overraskende) i artikkelen.

Resultatene i 2025

Misnøyen kan henge sammen med at overgangen, som kanskje naturlig er i så store prosjekter, ikke var helt smertefri – og likevel ventet Skatteetaten i det lengste med å lempe på tidsfristene. Dette skyldtes at etaten er avhengig av at selskaper og næringsdrivende leverer sine skattemeldinger i henhold til fristene, for å kunne fastsette riktig skatt på formue og inntekter. 

Det virket: Pr. 1. juli hadde 94 prosent av enkeltpersonforetakene levert skattemelding, opp fra 91 prosent på samme tid i fjor (og 89 prosent i 2023). For andre typer selskaper gikk leveranseandelen fra 70 prosent i fjor til 81 prosent i år, og for selskaper med deltakerfastsetting fra 67 til 79 prosent.

Skatteinfo presiserer at tallene for de ulike årene ikke er direkte sammenlignbare, blant annet fordi leveringsfristen har variert, og fordi tvangsmulktprosessen i fjor ble iverksatt senere. Likevel mener Skatteetaten å kunne konkludere med at stadig flere leverer i henhold til gjeldende frister.

Og fremtiden?

Skatteetaten oppgir at de fremdeles er på utkikk etter endringer som kan gjøre skattemeldingen enklere, og at de derfor vil fortsette med å vurdere om det er andre opplysninger de kan dele og/eller forhåndsutfylle. 

«Det viktigste med den nye skattemeldingen er imidlertid at vi har mye bedre muligheter til å rette feil raskt, og å gjøre endringer der vi ser at det er behov for det, enten det er for å implementere regelendringer eller det er for å forbedre løsningen etter innspill fra våre brukere» heter det i artikkelen i Skatteinfo.