Risikoen for hvitvasking blant revisorer, regnskapsførere og advokater

I forrige uke kom Økokrim med rapporten Nasjonal risikovurdering hvitvasking 2026 (NRA). I rapporten er risikoen blant revisorer, regnskapsførere og advokater viet ti sider. Økonomi24 har bedt Økokrim om kommentarer til det de skriver i rapporten, som vi har oppsummert under. 

Økt bekymring for underrapportering

Avdelingsdirektør for forebygging og etterretning i Økokrim, Gunnar Holm Ringen, sier at et av hovedbudskapene i NRA-en er en økt bekymring for underrapportering av virksomhetsrelatert hvitvasking. 

– Økokrim mener det er økt bruk av virksomheter til å begå økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking. Dette ble også fremhevet i Økokrims trusselvurdering for 2024, og i Europols rapport The other side of the coin fra 2023. Der fremgår det at 80 prosent av de kjente kriminelle nettverkene i Europa bruker virksomheter som ledd i sin kriminalitet, sier Holm Ringen.

Han mener at  regnskapsførere, revisorer og advokater har en sentral rolle å spille i arbeidet med å forebygge, identifisere og rapportere mulige virksomhetsrelatert hvitvasking.

– Dette er profesjonelle aktører som i stor grad har virksomheter som sine kunder/klienter. De har ofte også en nær og langvarig relasjon til sin kunde/klient, og er derfor i bedre posisjon til å identifisere mistenkelige forhold enn mange andre rapporteringspliktige. Likevel ser vi tilfeller hvor andre rapporteringspliktige rapporterer om mistenkelige forhold som regnskapsførere, revisorer og advokater ikke rapporterer, sier han.

– Hvorfor er det slik?

– Hva som er årsaken til at det ikke kommer flere rapporter fra disse «gatekeeperne» er sikkert sammensatt. Det kan handle både om rutiner, opplæring og fokus. Når det gjelder advokaters klientkonto er det generelt en økt iboende risiko knyttet til transaksjoner og forhold som er underlagt sterk taushetsplikt, noe som i sin tur fordrer økt aktsomhet hos advokatstanden, sier han. 

Revisorer: Moderat risiko, men betydelig sårbarhet

Revisorene kommer best ut i rapporten, med lavere risikoklasse enn regnskapsførere og advokater. 

«Sektoren spiller en sentral rolle i det finansielle og økonomiske systemet ved å bidra til tillit, transparens og kvalitet i finansiell rapportering. Samtidig fungerer den som en portvokter mot økonomisk kriminalitet», heter det i rapporten.

Ved utgangen av 2025 var det ifølge rapporten 4.903 autoriserte revisorer og 444 norske revisorforetak. Revisorene sendte 71 meldinger om mistenkelige forhold i 2023, 88 i 2024 og 82 i 2025.

«Tjenestene revisorer yter er i utgangspunktet ikke egnet til direkte plassering av utbytte fra kriminalitet, men revisjonsforetak kan misbrukes ved at deres tjenester benyttes til å legitimere eller tilsløre ulovlig aktivitet gjennom tilpasning av regnskapsinformasjon, selskapsstrukturer eller transaksjoner», skriver Økokrim.

Konklusjonen er likevel at den samlede risikoen er moderat:

«Samlet sett vurderes hvitvaskingsrisikoen for revisorer som MODERAT, til tross for at både sårbarheten og konsekvensen av utnyttelse til hvitvasking vurderes som betydelig.»

Risikoen gjelder særlig kundeforhold med komplekse eier- og kontrollstrukturer, nær kobling mellom eier og ledelse, grensekryssende virksomhet eller tilknytning til kriminalitet som genererer utbytte. 

Økokrim advarer i rapporten om at enkelte revisjonsforetak har hatt utfordringer med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket, særlig risikovurderinger, kundetiltak og dokumentasjon.

Regnskapsførere: «Særlig utsatt for misbruk»

For regnskapsførere er vurderingen mer alvorlig. Økokrim vurderer hvitvaskingsrisikoen som betydelig.

Ved utgangen av 2025 var det 12.627 autoriserte regnskapsførere og 2.390 norske regnskapsførerforetak. Antallet meldinger om mistenkelige forhold har økt kraftig: fra 138 i 2023 til 192 i 2024 og 278 i 2025.

«Regnskapsførere har en sentral rolle i å sikre korrekt og transparent regnskapsrapportering. Samtidig fremheves sektoren som særlig utsatt for misbruk til hvitvasking», heter det i rapporten.

Økokrim skriver videre:

«Tjenestene regnskapsførere yter, er egnet til utnyttelse for å legitimere, tilsløre og videreføre utbytte fra kriminalitet, som blant annet skjer gjennom fiktiv fakturering, skatte- og avgiftsunndragelser, arbeidslivskriminalitet og bruk av komplekse selskapsstrukturer.»

«Samlet sett vurderes hvitvaskingsrisikoen for regnskapsførere som BETYDELIG.»

Økokrim peker på stor variasjon i etterlevelse, kunnskap, opplæring og kompetanse i bransjen. Det forsterker risikoen. Rapporten beskriver også hvordan en uredelig regnskapsfører kan tilby tjenester som i praksis blir en kriminell tjeneste, for eksempel etablering av skallselskaper med og uten virksomhetshistorikk, produksjon av falsk regnskapsdokumentasjon, fiktiv fakturering eller tilrettelegging av svart økonomi.

Sårbarheten vurderes enda høyere enn den samlede risikoen:

«Sårbarheten vurderes som HØY. Regnskapsfører har en sentral rolle i virksomheters løpende økonomiforvaltning, og har et nært og ofte tillitsbasert forhold til oppdragsgiver.»

Advokater: Lav rapportering og store mørketall

Også advokatbransjen vurderes å ha betydelig hvitvaskingsrisiko.

Ved utgangen av 2025 var det registrert 9.980 advokater i Norge. Per 30. april 2026 hadde 1.589 advokatforetak sendt inn egenerklæring for regnskapsåret 2025 til Advokattilsynet. Av disse opplyste 573 foretak at de hadde hatt oppdrag omfattet av hvitvaskingsloven.

Rapporteringen er lav. Advokater sendte 23 meldinger om mistenkelige forhold i 2023, 27 i 2024 og 24 i 2025. Det skjer samtidig som advokatforetakene rapporterte om 29.308 transaksjoner via klientbankkonto, hvorav 1.033 var internasjonale transaksjoner.

«Antallet MF-rapporter har vært stabilt lavt over flere år til tross for økt oppmerksomhet om hvitvaskingsrisiko, økning i antall transaksjoner og økt MF-rapportering generelt.»

Rapporten peker også på en særskilt risiko ved klientbankkontoer, ettersom opplysninger om transaksjoner via denne kontoen er beskyttet av advokatens lovbestemte taushetsplikt.