– Skattesystemet blir mer politisert og mindre forutsigbart

Dagen etter at statsbudsjettet ble lagt frem, inviterte KPMG til webinar med tre av sine skatteeksperter: Tonje Christin Norrvall, Miriam Elvine Kvitvik og Thor Leegaard.

De tre var enige om at muligheten for et nytt skatteforlik fremstår som liten.

– Det politiske landskapet er mer fragmentert enn på lenge. Forrige gang vi fikk en bred skattereform, i 2016, falt SV ut, men det fantes fortsatt et sentrum. Nå står partiene langt fra hverandre, sier Thor Leegaard.

Mye om fordeling, lite om verdiskaping

Tonje Christin Norrvall peker på de tydelige frontene mellom de politiske blokkene.

– Rødt og SV ønsker kraftige økninger i beskatningen av eiere og kapital, mens Høyre og FrP går i motsatt retning. Arbeiderpartiet og Senterpartiet presses fra begge sider. Da blir det vanskelig å samle støtte for noe som kan kalles et reformforlik, sier hun, og tror mange undervurderer hvor krevende det er å finne en stabil løsning:

– Skal man få til et reelt forlik, må man tenke utover neste valgperiode. Det handler om å gi forutsigbare rammer for næringslivet, ikke bare fordele byrder her og nå.

De tre mener debatten i dag handler for mye om fordeling og for lite om verdiskaping. Dette forsterkes av et press fra LO og ytre venstre, som driver Arbeiderpartiet i retning av en mer symboltung skattepolitikk:

 – Når fritaksmetoden omtales som en «ulikhetsmaskin», får det gjennomslag. Det skaper et retorisk klima hvor saklige argumenter om investering og kapitalbygging drukner, sier Norrvall.

Særnorsk fenomen

De tre konkluderte med at formueskatten seiler opp som det tydeligste stridstemaet.

– Formueskatten er blitt en symbolsk markør. For velgere på venstresiden handler den om rettferdighet, for bedrifter og eiere handler den om overlevelse. Mange betaler høyere skatt i dag enn for ti år siden, selv om satsene på papiret er lavere. Det gjør noe med investeringsviljen, og det bør bekymre politikerne, sier Leegaard.

Miriam Elvine Kvitvik minner om at Norge er blant de få OECD-landene som fortsatt har en formuesskatt av denne typen.

 – Det er et særnorsk fenomen. For et lite, åpent land betyr det at vi straffer dem som bygger bedrifter her. Når kapitalen kan flytte, må vi spørre oss hvor grensene går, sier hun, mens Norrvall er mer direkte:

– Når skatten spiser av driftskapitalen, rammer det arbeidsplasser. Politikerne snakker om rettferdighet, men overser konsekvensene i praksis.

Samtidig øker marginalskatten på utbytte og arbeidsinntekt. Leegaard peker på at totalbelastningen for mange eiere nærmer seg 50 prosent.

 – Det er et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Det gjør det mindre attraktivt å investere i norske selskaper, sier han.

Et lite vindu for generasjonsskifter

De tre gjorde også et poeng ut av den norske arveavgiften – eller rettere sagt, mangelen på den. Ingen av de tre tror denne tilstanden vil vare, og de oppfordrer norske bedriftseiere til å bruke tiden klokt.

 – SV, Rødt og MDG har alle programfestet at de ønsker å gjeninnføre den. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke tatt stilling, men de har heller ikke avvist det. Dersom avgiften kommer tilbake, må den bygges opp fra grunnen av. Dagens regelverk er for gammelt til å brukes igjen, sier Leegaard, og får støtte fra Norrvall.

– Vi har et unikt vindu akkurat nå: Uten arveavgift er det billigere enn noen gang å gjennomføre et generasjonsskifte.Mange venter til det er for sent, for endringer i skattereglene kan komme brått. Man bør tenke gjennom struktur, aksjeklasser, styringsdokumenter og avtaler nå, mens rammene fortsatt er stabile, sier hun.

Kvitvik peker på at planleggingen også handler om å unngå konflikter.

– Vi ser det særlig i familieeide bedrifter og ved eierskap til hytter eller eiendom. En god plan for gjennomføring og tydelig struktur kan spare både familier og virksomheter for mye uro senere.

Utflyttingsskatten – stadig mer uforutsigbar

Utflyttingsskatten ble et hovedtema i diskusjonen. De tre beskriver et regelverk som er blitt stadig mer uforutsigbart, og som skaper praktiske problemer for både privatpersoner og selskaper.

– Utflyttingsskatten var stabil fra 2007 til 2022. Etter det har endringene kommet tett. Skatten må nå betales innen tolv år. Dersom betalingen skjer ved 12 års-fristen, beregnes renter, og man får ikke fradrag for skatt betalt i utlandet. Resultatet er risiko for dobbeltbeskatning, sier Leegaard.

Kvitvik mener at ordningen gjør Norge mindre attraktivt for utenlandsk kapital og kompetanse. At man kan bli beskattet for urealiserte gevinster fordi man flytter, strider mot grunnleggende prinsipper i EØS-retten, sier hun. 

Et system i strid med sin hensikt

Norrvall peker på de praktiske konsekvensene av utflyttingsskatten:

 – 70 prosent av utbytte som tas ut mens man står i utflyttingsposisjon, må brukes til å betale utflyttingsskatt. Du får ikke tilbake pengene selv om du flytter hjem igjen. Det er uforståelig for mange, sier hun.

 – Poenget med utflyttingsskatten var å beskytte skattegrunnlaget. I stedet skaper den et regelverk som hindrer mobilitet. Det er ikke bærekraftig, verken juridisk eller økonomisk, sier Leegaard, og kaller ordningen «Et system i strid med sin hensikt».

Flere jurister og økonomer mener reglene kan være i strid med EØS-avtalen, men prosessene tar tid. Inntil videre må skatteyter forholde seg til dagens praksis.

 – Utflytting må planlegges nøye. Små feil kan få store konsekvenser. Dette er ikke lenger noe man kan håndtere med et par skjemaer, advarer Kvitvik.