Stort EU-kompromiss vanner ut CSDDD

Etter intense forhandlinger ble parlamentets tre største grupper – EPP (konservative), S&D (sosialdemokrater) og Renew (liberale) – onsdag 8. oktober enige om å endre EUs direktiv for bærekraftig selskapsstyring (CSDDD). 

Avtalen innebærer at loven i fremtiden bare vil gjelde for selskaper med minst 5.000 ansatte og 1,5 milliarder euro i omsetning, mot dagens terskel på 1.000 ansatte og 450 millioner euro, melder Reuters.

CSDDD, som ble vedtatt i fjor, pålegger selskaper å identifisere og utbedre brudd på menneskerettigheter og miljøstandarder i sine forsyningskjeder, med bøter på opptil fem prosent av global omsetning for manglende etterlevelse.

Endringen skal etter planen lette byrden for små og mellomstore selskaper, samtidig som EU beholder overordnede miljømål.

– Jeg fokuserer på å få Europa tilbake til vekst, slik at vi kan skape flere jobber og mer langsiktig velstand, sa EPPs hovedforhandler Jörgen Warborn til Reuters.

Et kompromiss som holder sentrum samlet

Ifølge Politico var sosialistene lenge imot å lempe på kravene, men de godtok kompromisset etter at EPP signaliserte at de ellers ville søke flertall sammen med ytre høyre. Avtalen bidro til å bevare Parlamentet sentrumskonsensus, og blir sett på som en lakmustest for om von der Leyens koalisjon fortsatt står samlet etter valget.

Kilder i Parlamentet sier til Politico at avtalen også kan sette tonen for neste runde med forhandlinger om EUs klimamål for 2040 og de nye reglene for selskapsrapportering som skal tre i kraft i 2027. Lovpakken inngår i den bredere Omnibus-reformen, som skal forenkle og samordne flere grønne regelverk under ett rammeverk.

Den danske CBS-professoren Andreas Rasche skriver på sin LinkedIn-profil at det endelige resultate fremstår «mindre som et konsensus og mer som en kapitulasjon» i  EUs bærekraftspolitikk. Han kaller avtalen et hardt tilbakeslag for ansvarlig næringsliv, der bare de største selskapene omfattes av loven – og sier at det nå er trusler styrer «von der Leyen-flertallet».

Avtalen mellom EPP, S&D og Renew skal først stemmes over i Europaparlamentet. Deretter følger forhandlinger med EUs medlemsland for endelig godkjenning av endringene i CSDDD, før direktivet kan vedtas formelt og tre i kraft i 2027.

Amerikansk press mot Brussel

Samtidig øker presset fra Washington. Ifølge Financial Times har den amerikanske administrasjonen sendt et posisjonsnotat til EU-kommisjonen med krav om at europeiske regler for selskapers klimaarbeid må endres eller avvikles for amerikanske aktører.

USA ber blant annet EU fjerne kravene om klimatransisjonsplaner og tilpasse reglene for forsyningskjeder, slik at de ikke gjelder for selskaper fra «land med høy standard for selskapsstyring». Det er en del av et bredere initiativ fra Washington for å rulle tilbake klimareguleringer internasjonalt, blant annet gjennom Verdensbanken og finansielle tilsynsorganer, skriver FT.

Amerikanske selskaper, inkludert ExxonMobil, har advart om at dagens EU-regler kan føre til at de stanser deler av virksomheten i Europa på grunn av rettslig risiko og rapporteringskostnader. Exxon-sjef Darren Woods kalte i august sanksjonsnivåene «beinknusende».