Dette sier ekspertene om EUs CSDDD-kompromiss
CSDDD-kompromisset, som hever terskelen kraftig for hvem som omfattes av aktsomhetsdirektivet, mottas svært ulikt i NHO, akademia og blant ESG-rådgivere.

– Nå får vi først se hvor dette ender, men vi merker oss at forenkling for næringslivet virkelig tas på alvor i Brussel nå.
Det sier Per Øyvind Langeland, næringspolitisk direktør i NHO, om denne ukes kompromiss i Europaparlamentet, som innebærer at kun bedrifter med over fem tusen ansatte og en omsetning på over 1,5 milliarder euro blir omfattet av Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD).
– Risikerer å undergrave tilliten til næringslivet
Mens NHO ser lettelse og forenkling, ser akademia og bærekraftseksperter en svekkelse av EUs ambisjoner. Professor Andreas Rasch ved Copenhagen Business School er blant dem som er langt mindre positiv til kompromisset.
– Beslutningen om å drastisk begrense omfanget av CSDDD risikerer å undergrave tilliten til europeisk næringsliv. Når bare en liten brøkdel av selskapene er dekket, sender det et signal om at ansvaret bare ligger hos de veldig store selskapene. Dette svekker ansvarligheten på tvers av globale verdikjeder og kan svekke publikums og investorenes tillit til at europeiske selskaper tar menneskerettigheter og miljøpåvirkning på alvor. Kort sagt, troverdigheten lider når ambisjonen krymper, sier han.
Det beste håpet er at due diligence-praksis sakte vil begynne å bli standard forretningspraksis, selv når den ikke er lovpålagt.
– Hvor viktig kunne CSDDD ha vært for å redusere bedriftens negative fotavtrykk når det gjelder miljø og menneskerettigheter?
– Due diligence-systemer er ikke et magisk verktøy som plutselig ville fått sosial og miljømessig mislighet til å forsvinne. Det opprinnelige CSDDD kunne ha vært en banebrytende faktor for å redusere bedrifters negative fotavtrykk. Ved å legge inn due diligence-forpliktelser i loven, ville det ha presset selskaper til å identifisere, forebygge og avhjelpe skade på mennesker og planeten gjennom hele verdikjedene sine. Omnibusversjonen av CSDDD vil ha begrenset innvirkning på misligheter i globale verdikjeder, også fordi det ikke lenger finnes en ensartet standard for sivilrettslig ansvar, sier Rasche.
Norske ESG-eksperter kritiske til kompromisset

Partner Mette Lindbæk i Sustainability er i betydelig grad enig med Rasche:
– Det er ingen tvil om at det politiske kompromisset i EU innebærer en betydelig utvanning av CSDDD, både fordi det bare skal gjelde for de aller største selskapene, og fordi det fjerner sanksjons- og erstatningskrav. Dette gjør at håndhevingen av reguleringen mister mye av sin kraft – og ikke minst mister direktivet sin effekt som et virkemiddel for å drive frem bedre praksis i verdikjedene i internasjonalt næringsliv.
Revisor og EY-partner Nina Rafen ser både positive og negative sider ved kompromisset.

– Det er positivt at vi nå får mer klarhet i regelverket. Det gir selskaper bedre forutsigbarhet, og det var nok stor enighet om at bølge to omfattet for mange selskap. Men terskelverdiene ser ut til å være et politisk kompromiss, og hverken være basert på forskning eller konsekvensutredninger, sier hun.
Rafen legger til at det skaper utfordringer for brukere som trenger pålitelig informasjon å kunne bidra til omstilling og styre risiko. Flere store aktører, blant annet finansinstitusjoner og Den europeiske sentralbanken, har vært kritiske til at informasjonsgrunnlaget svekkes.
Grensen burde vært langt lavere, mener Rasche
-
Stort EU-kompromiss vanner ut CSDDD
-
Finans Norge vil bruke Brønnøysund til å forenkle bærekraftsrapporteringen
-
Rapporteringen er bare «speilet» for Odfjells bærekraftsarbeid
-
CSRD-compliance overskygget NorgesGruppens faktiske og langvarige bærekraftsarbeid
-
Svenske revisorer gir fra seg bærekraftsbevilling
-
Carlsberg vinner pris for beste årsrapport
CBS-professoren har et samfunnsmessig perspektiv. Han sier at CSDDD er avgjørende for europeisk næringsliv, fordi det skaper like konkurransevilkår og styrker langsiktig konkurranseevne. Ved å kreve at selskaper identifiserer og håndterer menneskerettighets- og miljørisikoer i sin drift og forsyningskjeder, bygger det tillit, motstandskraft og ansvarlighet. Langt fra å være en byrde, hjelper det bedrifter med å forutse regulatoriske, omdømmemessige og markedsrisikoer, mener han.
– Hva mener du ville være de riktige grensene/terskelverdiene for CSDDD?
– Jeg har alltid vært forkjemper for en terskel på 500 ansatte og en nettoomsetning på 50 millioner euro, fordi jeg mener at due diligence ikke bare er noe for de veldig store selskapene. Faktisk står mange mellomstore selskaper overfor sosiale og miljømessige risikoer som de ikke er klar over, og det er derfor en så lavere terskel ville være helt fornuftig.
– Og hva er ditt beste håp – og din vurdering av sannsynligheten – for veien videre for CSDDD nå?
– Det beste håpet er at due diligence-praksis sakte vil begynne å bli standard forretningspraksis, selv når den ikke er lovpålagt. Vi ser allerede de første tegnene på dette. Mange bedrifter gjør det allerede – rett og slett av opplyst egeninteresse. Jeg er sikker på at flere bedrifter vil følge denne veien i fremtiden.
Tror ikke ansvarligheten dør med CSDDD-utvanningen

Per Øyvind Langeland, næringspolitisk direktør i NHO, tror ikke at relevansen av aktsomhetsdirektivet forsvinner, selv for de mindre virksomhetene:
– Selv om reglene direkte vil gjelde veldig store selskaper, må leverandører fortsatt være forberedt på trickle down-effekten, i hele verdikjeden. Dessuten vil ESG-informasjon bli etterspurt i økende grad av kunder som ikke er direkte omfattet av CSDDD, sier han.
Lindbæk i Sustainability ser ganske likt på utsiktene for hva dette kompromisset betyr for næringslivet:
– Du slipper å rapportere, men må fortsatt gjøre jobben. For de fleste norske virksomheter endrer dette lite i praksis. Åpenhetsloven gjelder fortsatt, og krever at selskaper gjennomfører og offentliggjør aktsomhetsvurderinger, sier hun.
Lindbæk minner om at risikoen i verdikjeden ikke blir mindre – tvert imot. I en tid preget av geopolitisk uro, handelskonflikter og ressursknapphet er kontroll på verdikjeden viktigere enn noensinne. Du må vite hvem du kjøper fra – og hvem de kjøper fra:
Selv om færre selskaper blir rapporteringspliktige etter CSDDD, vil de største selskapene fortsatt være avhengige av data fra leverandørene sine.
– Selv om færre selskaper blir rapporteringspliktige etter CSDDD, vil de største selskapene fortsatt være avhengige av data fra leverandørene sine. Det betyr at også mindre selskaper må ha oversikt og systemer på plass for å kunne levere denne informasjonen. Vi kommer til å se en fortsatt trickle-down-effekt; kravene og forventningene vil forplante seg nedover i verdikjedene.

Nina Rafens partnerkollega, Dan Jakob Wangen i EY, sier at dette handler om at de underliggende målsetningene i EU om ansvarlighet og bærekraft står fortsatt fast.
– Det er viktig at virksomheter ikke tolker endringene som et signal om å senke ambisjonene. Med mer tid og budsjett tilgjengelig bør virksomheter bruke dette handlingsrommet til faktisk endring – ikke utsettelse, sier han.
Ansvarlige virksomheter vil fortsette å ta ansvar, mener Lindbæk, og tror at ansvarligheten vil overleve lettelsene i det som er pålagt.
– Dette handler ikke bare om lovpålagte krav, men om tillit, risiko og konkurransekraft. Bærekraft og ansvarlighet forsvinner ikke med lovverket; forventningene fra investorer, kunder og samfunnet består. Vi ser at stadig flere selskaper ønsker å rapportere på den frivillige standarden VSME – det viser både etterspørsel fra oppdragsgivere og behovet for sammenlignbar informasjon, sier hun.
Spennende utvikling for åpenhetsloven

Eivind Pytte Ødegård leder fagområdet ansvarlige verdikjeder i KPMG. Han mener at det vesentlige med virksomheters bærekraftsarbeid er at det har en reell og positiv effekt for mennesker og miljø.
– At EU nå forenkler rapporteringskrav og lovgivning for å unngå unødvendig byråkrati, er utelukkende positivt. Det som er negativt er spesielt hvis CSDDD, aktsomhetsdirektivet, endres i feil retning, og loven ender opp med å bli en «paper-compliance»-øvelse for de aller største virksomhetene.
Tidligere i år kom KPMG med en rapport til Barne- og familiedepartementet om åpenhetsloven, hvor de skrev at flere virksomheter fremhevet at det var viktig at norsk lov harmoniseres med nye krav i EU.
– De beskrev at ulikt regelverk mellom land skaper utfordringer, særlig når norske aktører har begrenset innflytelse i kontraktsforhandlinger med internasjonale leverandører. Flere virksomheter mente felles krav og begrepsbruk på tvers av landegrenser ville bidra til mer effektivt arbeid, bedre forståelse og økt gjennomslagskraft i leverandørkjeden, sier Pytte Ødegård.
Hvis kun de aller største omfattes av CSDDD, risikerer man at de positive effektene av harmonisering ikke blir så omfattende som håpet, mener han.
– Mindre selskaper vil fortsatt måtte forholde seg til nasjonale lover (åpenhetsloven, LdV, LkSG), i alle fall der disse har lavere terskelverdier. Det blir viktig å følge med på hvordan dette utvikler seg videre. Barne- og familiedepartementet skriver på sine nettsider at de avventer endelig vedtatt direktivtekst før forslag til endringer i åpenhetsloven sendes på høring, minner Ødegård om.