Tusenvis av sider senere: Ros, ris og råd etter første runde med CSRD-rapportering

BDO vant kappløpet om å komme først ut med vurderinger av norske selskapers første runde med CSRD-rapportering. Ikke lenge etterpå har EY holdt webinar, og Deloitte har publisert en egen rapport. 

I denne artikkelen oppsummerer vi det de to miljøene har gitt av ros, ris og råd til selskapene. 

Har tatt jobben på alvor

Både klima, sosiale forhold og styring har fått bred oppmerksomhet. EY registrerer en omfattende rapportering på vesentlige temaer. For eksempel: Alle selskapene som EY har vurdert, har både rapportert på E1, S1 og G1. De ser også at selskapene har hatt en vellykket tilnærming til dobbelt vesentlighet. 

– Vi ser også at interessentdialogen har blitt viet mye plass i rapportene når man snakker om dobbeltvesenlighet, sier EY-partner Nina Rafen i webinaret hun holder sammen med sin partnerkollega Dan Jakob Wangen.

At 82 prosent av selskapene har definert sirkulær økonomi som vesentlig tema, trekkes frem som et tegn på økende modenhet. 

– Vi ser få eksempler som egentlig klarer å integrere bredden av hva sirkulær økonomi betyr, legger Wangen til, og understreker at det fortsatt er mye å gå på når det gjelder helhetlige tilnærminger.

Store rapporter – og store utfordringer

Begge rådgivningshusene peker på en utfordring som går igjen: Det er krevende for leserne å forstå hva selskapene faktisk forsøker å formidle. 

– Av og til er det kanskje litt vanskelig å trekke ut essensen av hva de prøver å kommunisere, sier Wangen. Rafen legger til at det krever en del av leserne for å faktisk klare å se den informasjonen, og dra ut verdiene av det.

Hos Deloitte er observasjonen den samme. Director Kristine Moum Flateland og partner Guro Magnetun Heimvik har ledet gjennomgangen av rapportene for Deloitte. 

«En av de mest åpenbare tekniske utfordringene vi har observert er manglende struktur og dokumenterte henvisninger i rapportene,» skriver de i sin analyse.

De trekker også frem at mange selskaper har inkludert for mange temaer i den doble vesentlighetsanalysen, noe som gir omfattende rapporter uten tilstrekkelig prioritering: 

«En vanlig utfordring vi har observert er at selskaper gjenbruker informasjon fra tidligere rapportering, noe som kan føre til at rapportene blir for omfattende og mindre fokuserte.»

Omstillingsplaner: En barriere mot moden rapportering

En gjennomgående bekymring blant både EY og Deloitte er at for få selskaper har utarbeidet gjennomarbeidede omstillingsplaner. Bare én av fem selskaper i EYs utvalg hadde en fullstendig omstillingsplan i henhold til kravene i ESRS.

– Det har vært ubehagelig for mange selskaper å begynne å publisere store ambisjoner og tilhørende kostnader fremover i tid, sier Wangen. 

Også Deloitte påpeker at mange selskaper enten ikke har planer eller kun har overordnede målsetninger uten detaljer om kostnader, ressursbruk og konkrete tiltak.

«Åpenhet om slike forhold, også der arbeidet fortsatt er under utvikling, bidrar til transparens og gir brukerne innsikt i hvor i prosessen selskapet befinner seg,» mener Flateland og Heimvik.

Estimater og datakvalitet: Risiko for beslutningsgrunnlaget

Både EY og Deloitte peker på at bruk av estimater og varierende datakvalitet er en annen svakhet i årets rapporter. 

– Det var veldig mye bruk av estimater, både i forhold til Scope 3 for eksempel, men også i forhold til E5, sier Rafen.

Deloitte understreker viktigheten av transparens på dette området: 

«Selskaper bør spesifisere hvilke tall som er usikre, hvor den usikre informasjonen finnes i rapporten, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn.»

Mangel på solide data fra verdikjedene er et gjennomgående problem, og dette rammer særlig Scope 3-utslipp, ressursbruk og sirkulære forhold. 

– Her er det viktig at selskapene også kommer tettere på leverandørkjeden, sier Rafen.

Mangler ofte en rød tråd

EY og Deloitte er samstemte i at mange rapporter mangler sammenheng. 

«Vi ser at flere rapporter mangler en tydelig rød tråd. Ulike deler av rapporten bærer preg av å være skrevet av forskjellige personer,» skriver Flateland og Heimvik.

Dette henger sammen med at rapporteringsarbeidet ofte har vært tverrfaglig og fragmentert. 

– Nå kommer det til å handle mye mer om hvordan man også sørger for å få gode prosesser og internkontroll rundt alle dataene, sier Rafen. 

Hun understreker at det ikke bare handler om å samle data, men også om å sikre konsistens og kvalitet i hele rapporteringen.

Rapportering som strategisk styringsverktøy – ikke bare etterlevelse

Både EY og Deloitte minner om hva som er det overordnede målet med CSRD. 

– Det er fort å tenke at det er rapportering for rapporteringens skyld. Men målet her er jo omstillingen i en mer bærekraftig retning, sier Wangen.

Flateland og Heimvik i Deloitte er helt på linje: 

«Formålet med CSRD-rapporteringen er ikke bare etterlevelse, men å gi kapitalmarkedet et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere virksomheters evne til bærekraftig omstilling og langsiktig verdiskaping.»

De mest modne rapportene, ifølge begge miljøene, er ikke nødvendigvis de lengste eller de som krysser av flest datapunkter. Det er de som klarer å vise hvordan bærekraft er integrert i forretningsstrategien og hvordan virksomheten faktisk arbeider med risikostyring og verdiskaping i en omstillingstid.

«De som lykkes best, er de som viser at bærekraft er integrert i forretningsstrategien, og at rapporteringen speiler en bærekraftig og fremtidsrettet virksomhet,» understreker Flateland og Heimvik.

Veien videre: Fra etterlevelse til verdi

Både EY og Deloitte peker på tre hovedretninger for de kommende årene. Først må rapportene bli bedre strukturert, slik at de er lettere tilgjengelige og sammenlignbare. 

– Se på struktur, forenkling og kommunikasjon, sier Rafen.

Deretter må selskapene forbedre vesentlighetsvurderingene. Det handler om å prioritere informasjon som er relevant for brukerne, og ikke falle for fristelsen til å overrapportere. 

«Prioriter relevans: Unngå overflødig informasjon – fokuser på det som virkelig er vesentlig,» råder Flateland og Heimvik.

Til slutt må rapporteringen kobles tettere til forretningsstyring. 

– Dette handler jo ikke bare om rapportering heller, påpeker Rafen. Hun understreker at bærekraftsdataene må brukes til å informere beslutninger om strategi, investeringer og risikostyring.

Flateland og Heimvik er enige: 

«For å komme dit, må arbeidet med CSRD ses som noe mer enn en etterlevelsesøvelse. Det handler om å etablere en bærekraftsrapportering som er relevant, troverdig og nyttig. Både internt i selskapet og for de eksterne brukerne.»