150.000 i bot for tre brudd på åpenhetsloven
Tre brudd på redegjørelsesplikten er nok til å utløse overtredelsesgebyr etter åpenhetsloven. Det slår Forbrukertilsynet fast i en ny sak mot Clockwork Bemanning.
Etter åpenhetsloven skal bedrifter omfattet av loven innen 30. juni hvert år publisere en redegjørelse for hvordan de håndterer risiko knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjede.
Clockwork Bemanning ilegges et overtredelsesgebyr på 150.000 kroner etter å ha unnlatt å offentliggjøre redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i 2023, 2024 og 2025. I vedtaket slår tilsynet fast at plikten er «objektiv og absolutt» og at «uvitenhet … fritar dere ikke for ansvar».
Forbrukertilsynet mener samtidig at unnlatelsen ikke bare skyldes en forglemmelse. I vedtaket heter det at «noen som handlet på vegne av Clockwork Bemanning forsettlig unnlot å offentliggjøre» redegjørelsen, og at ledelsen «bevisst valgte å ikke offentliggjøre» innen fristene.
Clockwork Bemanning har klaget på vedtaket, ifølge opplysninger på Forbrukertilsynets nettsider, men Clockwork Bemanning har ikke besvart spørsmålene fra Økonomi24 om vedtaket.
Presiserer terskelen for gebyr
For første gang trekker Forbrukertilsynet tydelige linjer for når overtredelsesgebyr kan ilegges etter åpenhetsloven. I vedtaket mot Clockwork Bemanning etableres en praksis der minst tre lovbrudd anses som tilstrekkelig for å oppfylle vilkåret om «gjentatte overtredelser».
Et sentralt spørsmål i saken er hva som ligger i lovens krav om «gjentatte overtredelser». Dette har tidligere vært uklart, og Markedsrådet har i en tidligere sak stilt spørsmål ved om to brudd er tilstrekkelig.
I Clockwork-saken legger Forbrukertilsynet til grunn at minst tre overtredelser oppfyller vilkåret.
Selskapet argumenterte blant annet med at de ikke hadde mottatt relevant kommunikasjon fra tilsynet, og videre at de trodde de ikke lenger var omfattet av loven grunnet lavere aktivitet. Begge anførsler avvises.
Forbrukertilsynet viser til at virksomheter selv har ansvar for å motta post, og understreker at «dere selv har ansvar for å motta brev som sendes til deres oppgitte forretningsadresse». Samtidig konstaterer tilsynet at selskapets forklaringer «ikke endrer vår vurdering i saken».
Signal om strengere håndheving
Selv om gebyret på 150.000 kroner beskrives som moderat, tilsvarende rundt 0,3 prosent av selskapets omsetning, er signalet tydelig. Tilsynet omtaler lovbruddene som «forholdsvis grove», og legger vekt på både individual- og allmennpreventive hensyn.
I vedtaket pekes det eksplisitt på risikoen for at selskaper ellers kan «spekulere i at det lønner seg å la være å offentliggjøre redegjørelse».
Videre understrekes det at manglende redegjørelse også kan indikere at aktsomhetsvurderinger ikke er gjennomført i tråd med lovens krav.
LES OGSÅ: Slik gikk det da Lager 157 ble ilagt overtredelsesgebyr
Flere saker om åpenhetsloven i Økonomi24
-
Åpenhetsloven handler om risikostyring – ikke compliance
-
Åpenhetslovens skjulte gevinster når geopolitikken blir mer uforutsigbar
-
Dette sier ekspertene om EUs CSDDD-kompromiss
-
FN-rapport legger press på norske selskaper: – Ikke bare Oljefondet som må svare
-
Norge deler erfaringene med åpenhetsloven med EU
-
Åpenhetslovens virkeområde kan bli utvidet