– Det handler om selskapers evne til å beskytte sine marginer

Ifølge den ferske EY CEO Outlook Global Report sier hele 98 prosent av verdens CEO-er at de er bekymret for nye toller og handelsbarrierer. Det har allerede ført til handling: En rekke selskaper flytter eiendeler, revurderer leverandørkjeder og gjennomfører kostnadskutt for å møte utviklingen.

– Dette er ikke lenger en diskusjon om handelsstatistikk eller politikk. Det handler om selskapers evne til å beskytte sine marginer, sikre forsyning og bevare konkurransekraft i en verden der globale spilleregler stadig forskyves, sier Nils Kristian Bø, partner og leder for EY-Parthenon i Norge. 

1.200 ledere er intervjuet i mars og april til rapporten. 

98 % er bekymret – og det med god grunn

Handelskrigene mellom stormakter, økte tollsatser på nøkkelvarer som stål og teknologi, og usikkerhet rundt handelsavtaler, har samlet sett skapt et klima preget av uro.

– Verdens næringslivsledere ser nå økende tollsatser og proteksjonistiske tiltak som en direkte trussel mot fremtidig vekst. Det som tidligere ble oppfattet som enkeltstående hendelser, er nå blitt et mønster. CEO-er må planlegge med utgangspunkt i ustabilitet, ikke stabilitet, sier Bø.

Han peker på at norske virksomheter, spesielt innen eksportrettet industri, sjømat og teknologi, i økende grad blir påvirket av endringer i tilgang, kostnadsstruktur og etterspørsel i utenlandske markeder.

Selv om Norge står utenfor EU og har tollpreferanser gjennom EØS, er vi ikke skjermet for den globale dynamikken. Endringer i regelverk, økte innførselstariffer og sanksjoner i internasjonale markeder treffer også norske eksportører indirekte.

– Norske CEO-er kan ikke lenger basere seg på at «Norge er lite og derfor usynlig». Vi er en del av globale verdikjeder og må opptre deretter, sier Bø.

44 % ser etter alternative forsynings- og salgsmodeller

I rapporten fremgår det at nesten halvparten av CEO-ene globalt (44%) allerede undersøker alternative forsyningskjeder og sourcing-modeller. Det handler ikke bare om å redusere avhengighet av Kina, men også om å sikre seg mot fremtidige forstyrrelser.

– Norske virksomheter må nå stille spørsmålet: Hva skjer med produksjonen vår hvis ett land stenger grensene eller pålegger ekstra avgifter? Det er et risikospørsmål som også er økonomisk, sier Bø.

Han fremhever hvordan norske CEO-er i vareproduserende sektor må samarbeide tettere med logistikk- og innkjøpsfunksjonen for å kartlegge sårbarhet og bygge inn redundans i verdikjedene.

39 % har allerede flyttet eiendeler til nye markeder

Tiltakene er ikke bare hypotetiske. 39 prosent av de spurte selskapene har allerede flyttet operasjonelle eiendeler til nye geografiske markeder.

– Dette er en tydelig indikator på at verdensledende selskaper handler raskt. De redesigner sin fysiske tilstedeværelse, flytter produksjon, bygger lagre og ser på nye land som lavrisiko-alternativer, sier Bø.

Han mener norske CEO-er bør gjøre en lignende øvelse: Gå gjennom konsernets eksponering og vurdere om det finnes geografiske konsentrasjoner som er blitt for risikable.

– Har man for eksempel for stor eksponering mot én region, kan det være hensiktsmessig å tenke i «China-plus-one»-modell eller lignende, sier han.

42 % ser på kostnadskutt for å håndtere tollsjokk

I møte med økte tollsatser vurderer 42 prosent av CEO-ene kostnadsreduserende tiltak som en form for skadebegrensning. Dette kan være alt fra optimalisering av produksjonsprosesser, revisjon av leverandøravtaler, til mer radikale kutt i faste kostnader.

– Mange norske CEO-er tenker på kostnadskutt som en reaktiv øvelse. Men i dagens situasjon må det være del av en proaktiv strategi, sier Bø.

Han forklarer at det handler om mer enn å stramme inn: Det handler om å skape fleksibilitet i kostnadsbasen slik at man raskt kan tilpasse seg endringer i avgifter og innførselstariffer.

– For eksempel kan det være hensiktsmessig å forhandle fleksible kontrakter med logistikkselskaper, eller vurdere såkalt nærshoring for utvalgte varetyper.