ESRS-premieren avslører svakheter
Finanstilsynet advarer etter første runde med ESRS-rapportering: Alle åtte kontrollerte selskaper har fått ren revisjonsberetning, men bak tallene skjuler det seg feil og mangelfull etterlevelse.
Årsrapportene for 2024 markerer debuten for ESRS-rapporteringen. Hos åtte av landets største noterte foretak konkluderte revisorene med «moderat sikkerhet» uten forbehold.
Men bak fasaden finner Finanstilsynet et urovekkende bilde av mangelfull forståelse, feil metodebruk og svak etterlevelse. Det fremkom i et webinar holdt av Finanstilsynet 12. november.
To tematilsyn
Tilsynet har gått grundig til verks i to tematilsyn: Ett om klimagassregnskap (ESRS E1-6) og ett om egen arbeidsstyrke (ESRS S1).
Annonse
– Finanstilsynet har gjort observasjoner som gjør at vi stiller spørsmål ved om enkelte foretak etterlever kravene, sier tilsynsrådgiver Caroline Nissen.
Kolleger Anne Cathrine Leren og Frida Kårli fant tilsvarende utfordringer i rapporteringen om arbeidsforhold.
– Det er indikasjoner på feil og mangler i alle de kontrollerte kravene, på ett eller flere foretak, sier Leren.
Scope 3-svakheter og enklere regler i vente
Kjernen i svakhetene ligger i måten selskapene definerer egne organisatoriske grenser. Tre av de kontrollerte foretakene har rapportert utslipp etter andre organisatoriske grenser enn de ESRS fastsetter.
– Vi ser at to av foretakene kun har vist utslipp basert på ESRS-grenser for scope 1 og scope 2, mens scope 3-utslippene er basert på andre organisatoriske grenser, forklarte Nissen.
Annonse
Flere selskaper har også kombinert ESRS og GHG-protokollen. Det er imidlertid ikke lett tilgjengelig for en bruker å forstå hva som er utslippene etter ESRS. I Scope 3, der utslippene fra verdikjeden skal beregnes, blir svakhetene tydelige.
– Dette fremstår som et krevende område for samtlige foretak, sier Nissen.
Tilsynet stiller spørsmål ved om selskapene har utelukket kategorier som fremstår som både relevante og vesentlige, og kritiserer at flere ikke redegjør godt nok for hvordan tallene er beregnet.
Samtidig som Finanstilsynet kritiserer manglende begrunnelser, påpeker de at EFRAGs endringsforslag fjerner kravet om å redegjøre for hvilke Scope 3-kategorier som er utelukket.
Svakheter i lønnsrapportering
Finanstilsynet finner også betydelige svakheter i rapporteringen om lønn, både når det gjelder nivå og fordeling.
Annonse
– Ett foretak har ikke gitt informasjon om tilstrekkelig lønn, sa Leren.
To foretak avdekket at en andel ansatte ikke mottar tilstrekkelig lønn, men rapporteringen manglet detaljer om hvilke land dette gjaldt.
Enda større svakheter ble funnet i rapporteringen om lønnsforskjeller og ledergodtgjøring.
– Fire foretak har ekskludert en vesentlig del av arbeidsstyrken i beregningen av lønnsforskjell mellom kjønnene, sier Frida Kårli.
Feilene gjentar seg i opplysningene om godtgjørelse.
– Ett foretak har kun inkludert sine ansatte i Norge i beregningen, som utgjør under ti prosent av arbeidsstyrken. Dette gir et misvisende bilde av foretakets godtgjøringsgrad, sier Kårli.
Annonse
Uklarheter og feil i arbeidsmiljødata
Også HMS-rapporteringen ble gransket. Her fant tilsynet at to av åtte foretak omtaler sine HMS-systemer uten å vise at alle ansatte faktisk er dekket av dem.
Ett foretak rapporterte arbeidsrelaterte skader og dødsfall kun for en utvalgt del av arbeidsstyrken.
– Vi ser også at det er uklarheter i begrepsbruk, der foretakene har brukt egne begreper i stedet for å forholde seg til begreper i ESRS, sier Kårli, og viser til uttrykk som «lost time injury» i stedet for «days lost».
Ifølge Kårli bærer informasjonen preg av at foretakene rapporterer det de har – ikke det de skal ha.
Menneskerettighetsbrudd og manglende åpenhet
Til slutt så tilsynet på rapportering av hendelser. Et foretak rapporterte et alvorlig menneskerettighetsbrudd i 2024. Syv rapporterte antall diskriminerings- og trakasseringssaker.
– Et foretak har rapportert at det ble registrert over 70 trakasseringssaker i 2024, der flere av hendelsene resulterte i oppsigelser, skriftlige advarsler og formell veiledning, uten å gi videre opplysninger om bøter, sanksjoner og skadeserstatning, sier Kårli.
Et annet foretak unnlot å gi opplysninger om antall diskrimineringshendelser, da det ikke ble vurdert som vesentlig.
