Fire endringer må til for at sirkulære pilotprosjekter skal klare overgangen til daglig drift

Christine Lundberg Larsen har siden 2017 engasjert seg sterkt i hvordan økonomer og næringslivet generelt kan bidra til den sirkulære omstillingen.

Nå har Amesto Footprint, hvor Lundberg Larsen de siste tre årene har vært daglig leder, intervjuet ledere fra virksomheter som Elkjøp, IKEA, Dustin Group og Ahlsell om nettopp dette. 

I rapporten "Fra pilot til skalering" tegner de et bilde av et næringsliv som har kommet langt med testing, men som møter veggen når pilotene skal bli hovedregel.

– Flere av virksomhetene sliter med å få en vellykket pilot på sirkulære verdikjeder til å skalere i den «vanlige» forretningsdriften, sier Lundberg Larsen .

Når regelverket jobber imot

De aller fleste av dagens forsyningskjeder og produktdesign er nemlig laget for en lineær modell. Det betyr at produktene går inn i et løp som tar dem fra vugge til grav, og vanligvis er hverken produkter eller forretningsrutiner designet for demontering, reparasjon eller gjenbruk. Dessuten skaper både regnskapsregler og skatte- og avgiftsregimer problemer når det gjelder verdsettelse av brukte materialer, avskrivninger og beregning av merverdiavgift.

Rapporten viser at Dustin likevel har utviklet en omfattende løsning for innsamling og gjenbruk av brukt IT-utstyr, gjennom et returprogram med at sette ut safer hos kundene. Informasjonsbærende utstyr slettes ved hjelp av sertifisert programvare, produkter som kan gjenbrukes vedlikeholdes og videreselges, mens annet IT-utstyr sendes til ansvarlig resirkulering.

Likeledes samler Elkjøp inn millioner av brukte produkter årlig, og de har innført ordninger som el-pant og innbyttekampanjer med mål om at en betydelig andel av omsetningen skal komme fra sirkulære tjenester. IKEA har etablert gjenbruksbutikker og digitale markedsplasser for brukte møbler, og henter også møbler fra gjenvinningsstasjoner som kvalitetssikres for videresalg. Ahlsell, som er en grossist i elektrobransjen, har blant annet testet ut retur og gjenbruk av brukte kabeltromler.

Tre veier til sirkulæritet

Rapporten viser at de omtalte virksomhetene har løst den sirkulære verdikjeden på tre hovedmåter:

Noen tar ansvar for hele verdikjeden selv, fra første produksjon til første salg, deretter håndterer de tilbakelevering, oppussing og nytt salg.  Andre tar ansvar for å håndtere tilbakelevering, reparasjon og tilbake til samme kunde, eller oppussing og salg på nytt. En tredje gruppe tar imot brukte materialer og produkter, sender dem videre bakover i verdikjeden for reparasjon eller oppussing, for deretter å ta dem tilbake for salg påny.

For mange produkter er så mye som 80–95 prosent av klimagassutslippene knyttet til den første produksjonsfasen, og gjenbruk er derfor svært attraktivt hva utslipp angår. Beregninger fra Amesto Footprint viser derfor at ombruk kan kutte utslipp med så mye som 60–80 prosent, avhengig av hvilken type produkt det er snakk om, og hvor lenge det er mulig å forlenge dets levetid gjennom å få det over i en sirkulær forretningsmodell.

Fire områder må på plass

For å lykkes med skalering peker rapporten på fire kritiske områder som må adresseres: 

Det må etableres en standardisering og infrastruktur som innfører felles systemer for merking, kvalitetssikring og logistikk av brukte produkter. De oppussede produktene må ha samme kvalitet og garanti som nye produkter.

Finansbransjen må være åpne for de nye forretningsmodellene og tilby tilpassede finansieringsløsninger som støtter sirkulære forretningsmodeller, inkludert leasing, produkt som tjeneste og materialverdi-baserte modeller.

Offentlige insentiver må øke andelen bærekraft i offentlige anskafelser og tilby skattefordeler for sirkulære løsninger slik at de blir konkurransedyktige. Videre må rammebetingelsene tilpasses med hensiktsmessige regnskapsregler, skatt og avgifter, slik at det blir lønnsomt for bedrifter og privatpersoner å reparere fremfor å kjøpe nytt.

– En skikkelig skalering av sirkulære løsninger avhenger av at de blir konkurransedyktige sammenlignet med de lineære modellene, og da må vi ha et felles språk og metodikk for å kunne gjøre gode lønnsomhetsanalyser, sier Larsen.