Forenklingsinitiativ fra finansministeren:
Foreslår ny innkrevingslov for Skatteetaten
Regjeringen foreslår ny innkrevingslov for Skatteetaten, som en del av programmet «Fremtidens innkreving». Ordningen skal gi forenklinger for skyldnere og arbeidsgivere, samt sikre effektiv og rettferdig innkreving.
![Finansminister Trygve Slagsvold Vedum foreslår regler som legger til rette for digitaliseringsprosjektet Fremtidens innkreving i Skatteetaten.](https://image.okonomi24.com/107132.webp?imageId=107132&width=960&height=548&format=jpg)
Regjeringen vedtok fredag å fremme forslag til en ny innkrevingslov for Skatteetaten som legger til rette for programmet Fremtidens innkreving, heter det i en pressemelding som regjeringen sendte ut fredag.
Forslaget innebærer nye regler for innkrevingen hos Skatteetaten og alminnelig namsmann, og søker å etablere en ny og helhetlig ordning for utleggstrekk. Den nye ordningen vil gi betydelige forenklinger og forbedringer for både skyldnere og arbeidsgivere, samtidig som den sikrer en effektiv og rettferdig innkreving, heter det i meldingen.
– Det nye regelverket legger til rette for det viktige digitaliseringsprosjektet Fremtidens innkreving i Skatteetaten. Dette vil gi betydelig forenklinger for både skyldnere og arbeidsgivere, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Bakgrunn for ny trekkordning
Utleggstrekk innebærer at arbeidsgiver pålegges å trekke en del av lønnen til dekning av et krav mot arbeidstakeren. Dagens ordning, hvor både alminnelig namsmann, Skatteetaten og kommunene kan beslutte utleggstrekk, har vært lite samordnet og krevende for både skyldnere og arbeidsgivere.
Arbeidsgivere må i dag forholde seg til flere ulike trekkpålegg fra forskjellige myndigheter. Det gjør administrasjonen av utleggstrekk tidkrevende og komplisert. Samtidig kan skyldnere oppleve dagens ordning som lite fleksibel, spesielt hvis deres økonomiske situasjon endrer seg og det blir behov for å justere trekkets størrelse.
– Dagens ordning kan føles som en ekstra byrde for folk som står i en vanskelig situasjon hvor de skylder penger. Derfor har det vært viktig å finne bedre løsninger for å hjelpe folk med å få kontroll på økonomien igjen, sier finansministeren.
Den nye trekkordningen
For å møte disse utfordringene, har moderniseringsprogrammet «Fremtidens innkreving» utviklet en ny, helhetlig ordning for utleggstrekk. Denne ordningen innebærer nye arbeidsprosesser og IT-støtte som skal gjøre det enklere å administrere utleggstrekk. Lovforslagene som nå fremmes, gir de nødvendige reglene for denne nye ordningen.
Den nye ordningen vil samordne utleggstrekk fra ulike innkrevere, slik at det bare vil løpe ett trekk mot samme skyldner. Dette vil forenkle prosessen for skyldnere og arbeidsgivere, og sikre en mer rettferdig og effektiv innkreving. Skatteetaten vil ha ansvaret for kommunikasjonen med arbeidsgiverne og for å videreformidle trekkbeløpet til kreditorene. Den nye trekkordningen vil gi:
- Bedre samordning: Ett samlet utleggstrekk for alle krav mot en skyldner.
- Økt fleksibilitet for skyldner: Mulighet for namsmyndighetene til å justere trekkets størrelse ved endringer i skyldnerens økonomi.
- Forenkling for arbeidsgivere: Arbeidsgivere trenger bare å forholde seg til ett trekkpålegg og én innkrevingsmyndighet.
- Bedre personvern: Arbeidsgivere får kun informasjon om beløpet som skal trekkes, ikke om det bakenforliggende kravet.
Mer om lovendringene
I tillegg til skatter og avgifter krever Skatteetaten inn krav for om lag 50 statlige etater, samt bidragskrav og voldserstatninger. Den nye innkrevingsloven samler regelverket for denne innkrevingen i én lov. Departementet foreslår også endringer i saksbehandlingsreglene for alminnelig namsmann.
Regjeringen mener at disse lovendringene sammen legger til rette for en vellykket modernisering av innkrevingsarbeidet hos Skatteetaten og alminnelig namsmann. Det skal også gi en mer effektiv innkreving, som ivaretar hensynet til skyldnerne, og de nye reglene skal også være enklere å forholde seg til for skyldnerne og andre brukere.
Lovforslagene var på høring i 2023, og de fleste av høringsinstansene støttet de overordnede prinsippene i lovforslaget. Lovforslaget som nå fremmes, er justert etter konkrete innspill i høringen, og vil tre i kraft fra 1. januar 2026.