Lekket CSRD-dokument: EU foreslår to års pause for bølge 1-selskaper

Selskaper som allerede er underlagt bærekraftsrapporteringskravene i EU – de såkalte bølge 1-selskapene – ser nå ut til å kunne slippe en stor del av de nye opplysningene de egentlig skulle levere fra og med neste år.

Ifølge et lekket og foreløpig utkast til en ny delegert rettsakt fra EU-kommisjonen, foreslås det å fryse innfasingen av ytterligere rapporteringskrav under European Sustainability Reporting Standards (ESRS) for disse selskapene i to år. Det betyr at rapporteringskravene for regnskapsårene 2025 og 2026 vil forbli på nivå med det første rapporteringsåret (FY2024).

Kravene som utsettes

Det som utsettes er en rekke ytterligere datapunkter som etter planen skulle fases inn i år to og tre av rapporteringen. Dette gjelder blant annet:

• Scope 3-utslipp og total GHG for selskaper med under 750 ansatte

• Forventede finanseffekter knyttet til klima, forurensning, vann, biologisk mangfold og sirkulær økonomi

• Størstedelen av de sosiale kravene (blant annet helsesikkerhet, opplæring, arbeidsvilkår, mangfold og forhold i verdikjeden)

Totalt sett innebærer dette en midlertidig utsettelse for et betydelig antall datapunkter sammenlignet med det opprinnelige settet med sektoruavhengige ESRS-standarder.

– Ikke overrasket

– Vi er ikke overrasket over forslaget, dette er i tråd med tidligere signaler og uttalelser fra EU-kommisjonen. Forslaget bidrar til å redusere usikkerhet og administrative byrder for selskaper, særlig i påvente av forenklinger i ESRS-rammeverket. Det er også i tråd med kommisjonens bredere arbeid med å gjøre rapporteringsregelverket mer proporsjonalt og effektivt, sier Kristine Moum Flateland, director i ESG Assurance i Deloitte.

Forslaget kommer som følge av press om forenkling og mindre rapportering i kjølvannet av EUs Omnibus-pakke og det såkalte Stop-the-clock-direktivet. Dette direktivet utsetter rapporteringsplikten for senere bølger, men ikke for bølge 1-selskaper, som allerede skal rapportere i 2025 (for regnskapsåret 2024).

EU-kommisjonen peker på to hovedutfordringer:

1. Unødvendig rapportering for selskaper som kan falle ut av CSRD senere. Noen selskaper kan bli unntatt fra fremtidige krav som følge av pågående endringer i CSRD. Å tvinge dem til å levere ekstra datapunkter i mellomtiden anses som urimelig.

2. Risiko for å rapportere etter krav som snart endres. Det pågår en revisjon og forenkling av ESRS, og å kreve rapportering etter dagens krav før de revideres, fremstår lite hensiktsmessig.

Særlig viktig for selskaper med under 750 ansatte

– Den mest umiddelbare konsekvensen vil være at selskaper i bølge 1 kan planlegge rapportering for 2025 og 2026 med utgangspunkt i kravene som gjelder for rapporteringen av regnskapsåret 2024. Det vil si at man kan sette til side innfasingsmekanismene og se år 2 og 3 som en forlengelse av første rapporteringsår. Dette er særlig betydningsfullt for selskaper med færre enn 750 ansatte, som etter dagens innfasing ellers ville måtte inkludere en rekke nye datapunkter innen klimarelatert informasjon (f.eks. Scope 3-utslipp), biodiversitet (E4) og sosial bærekraft (S1–S4), sier Flateland.

Hun viser til at mange av disse punktene gjelder informasjon som er viktig og etterspurt, men hvor man opprinnelig fikk utsettelse for å sikre tilstrekkelig forberedelsestid. Flere av bølge 1-selskapene rapporterer allerede på en del av disse kravene til tross for innfasingsadgangen, og vil nok fortsette med det, påpeker Flateland.

– Bør selskaper som uansett forventes å falle ut av CSRD, likevel forberede seg på full rapportering?

– Ja, vi mener det ofte vil være hensiktsmessig. Selskaper som har rapportert under bølge 1 er i utgangspunktet av en størrelse og kompleksitet som tilsier at bærekraftsrapportering er relevant, også på frivillig basis. Vi ser at CSRD allerede har bidratt til å heve forventningene i markedet, uavhengig av formell innfasing. Flere selskaper, inkludert i land som ennå ikke har implementert CSRD i nasjonal rett, har valgt å rapportere i henhold til CSRD/ESRS. Vi er også i dialog med selskaper som velger å fortsette med rapporteringen selv om de ikke lenger forventes å være innenfor virkeområdet. ESRS-rapportering har i mange sammenhenger blitt anerkjent som beste praksis, sier Flateland.

Liten betydning for revisor

– Hva betyr dette for revisor?

– For revisors arbeid med attestasjon har dette i seg selv begrenset betydning, men vi har en viktig rolle i dialogen med kundene om ambisjonsnivå og valg knyttet til innfasing. Vi ser at EU-kommisjonen nå gir flere signaler i retning av forenkling og prioritering, inkludert endringer i innfasing, forenklinger i taksonomien og økt vekt på kvantitative opplysninger. Vi oppfordrer selskaper til å være grundige i sin vurdering av vesentlighet, og særlig fokusere på opplysninger som er sentrale for forretningsmodellen, relevante for strategien, eller som brukere forventer å finne. Dette er også i tråd med det prinsippet om vesentlighet som ESRS bygger på. En felles erfaring fra 2024-rapporteringen er behovet for å holde informasjonen konsis og relevant, sier Flateland.

– Gir dette signaler om en mer varig forenkling?

– Signalene om at det vil komme varige forenklinger av rapporteringskravene etter ESRS er allerede sterke fra Omnibus-forslagene, men det bekreftes absolutt gjennom dette forslaget. Om forenklinger kommer på akkurat de områdene hvor selskapene nå kan utelate også de neste årene er vanskelig å si, og vil nok variere litt. Noen av kravene kan fases inn fordi de er spesielt ressurskrevende å oppfylle, mens andre er mindre komplekse hvor formålet med innfasingen er at summen av byrden ikke skal være for stor første år. Vi tror f.eks. ikke at rapporteringer på Scope 3-utslipp vil utgå fullstendig i en revidert versjon av ESRS. Uansett er dette grepet en bekreftelse på EUs oppriktige ønske om å redusere rapporteringsbyrden for europeiske selskaper, og at det også skal gjelde for selskapene i bølge 1, sier Flateland.