- Må skille mellom hvitvasking og terrorfinansiering

I fjor høst gjorde Finanstilsynet en kartlegging av ti banker som opererer i det norske markedet. Resultatet ble oppsummert i en rapport publisert like før sommerferien. 

Der slår Tilsynet, lite overraskende, blant annet fast at man må forstå de fundamentale forskjellene mellom terrorfinansiering og hvitvasking for å kunne bekjempe begge deler effektivt:

Økonomi24 på Arendalsuka:

Tiltakene som virker mot økonomisk kriminalitet

Onsdag 13. august kl 1400 inviterer vi i Økonomi24, sammen med Azets og Agenda Risk, til en informativ og bredt anlagt diskusjon om behovene for nye grep mot hvitvasking og terrorfinansiering. Sett av tiden!

Den viktigste forskjellen ligger i motivasjonen for handlingene: De som hvitvasker penger, vil skjule hvor «skitne» penger kommer fra. De som driver terrorfinansiering, er derimot mest opptatt av hvor pengene skal til.

Når kriser endrer trusselbildet

Kristian Thaysen er grunnlegger og managing partner i selskapet Agenda Risk AS. Han har lang erfaring med blant annet risikostyring, økonomisk kriminalitet, antikorrupsjon og hvitvasking, og hjelper blant annet virksomheter med å forstå og håndtere sitt helhetlige risikobilde.

– Det er ikke lett å forstå budskapet i rapporten fra Finanstilsynet. Oppsummeringen i rapporten kan ikke leses som noe annet enn en selvfølgelighet og helt grunnleggende forståelse av hva som skal til for å kunne forebygge terrorfinansiering. Det Finanstilsynet beskriver som god praksis er jo ikke annet enn å følge lovens minimumskrav, og jeg håper de legger lista litt høyere enn som så, sier han.

Likevel tyder rapporten på at ikke alle klarer å ta dette inn over seg, men den fremhever noen hederlige eksempler: En av bankene hadde konkret beskrevet hvordan frivillige organisasjoner kan misbrukes av terrororganisasjoner, og hvordan folkefinansiering kan representere en risiko. Blant indikatorene banken så etter, var høyt transaksjonsvolum med små transaksjoner og donasjoner til veldedige organisasjoner uten kjent relasjon mellom avsender og det veldedige formålet.

Bankene som ifølge tilsynet presterte best, hadde også bygget inn fleksibilitet for å håndtere hvordan ulike globale begivenheter – som invasjonen av Ukraina og eskalering av konflikten i Midtøsten – påvirker risikobildet og deres samlede risikoeksponering. De beste går også langt utover de obligatoriske kildene som EU- og FATF-lister når de vurderer geografisk risiko, flere bruker også Global Terrorism Index for å identifisere høyrisikoland.

Ideologi som risikofaktor

Rapporten fra Finanstilsynet forteller om konkrete resultater fra bankene som hadde utviklet separate regler for terrorfinansiering i sine elektroniske overvåkingssystemer. Disse reglene var utformet for å fange opp terrorfinansiering i ulike stadier – innsamling, overføring og bruk av midler – og var knyttet til spesifikke metoder som innsamling via ulike plattformer og bruk av stråselskap.

I sin rapport fremhever Finanstilsynet særlig bankene som forstod hvordan ulike ekstreme ideologier krever ulike tilnærminger. Høyreekstreme og ekstreme islamister bruker forskjellige plattformer for innsamling og har ulike geografiske destinasjoner for sine transaksjoner.

Ulike typer ideologier kan nemlig skape både ulike indikatorer på terrorfinansiering og ulike risikoprofiler. Enkelte banker hadde derfor beskrevet bankens eksponering mot høyreekstreme, venstreekstreme og ekstreme islamistiske miljøer hver for seg, med nøye tilpassede overvåkingssystemer for hver gruppe.

– Hvis man ikke forstår disse nyansene, særlig som bank, vil man alltid ligge et steg bak. Det er ikke nok å se etter penger som går til Syria; pengene kan like gjerne gå til en tilsynelatende harmløs organisasjon i Norge, sier Thaysen.

Hva med andre rapporteringspliktige?

– Det er godt å se at bankene stadig forbedrer sine systemer og metoder, men det er mange andre aktører i norsk næringsliv som også er pålagt å bidra til dette arbeidet. Svært få av dem har de ressursene og den erfaringen som finanssektoren kan legge ned i dette, sier han.

Og han peker på at dersom det står så dårlig til hos bankene som Finanstilsynets rapport kan indikere, kan man bare lure på hva som er status hos andre rapporteringspliktige som normalt sett ikke bruker like mye ressurser på dette arbeidet som bankene gjør. 

– Dessverre er det mange som verken tør eller har kompetanse til å ha en ordentlig risikobasert tilnærming til sitt antihvitvaskingsarbeid og arbeid med å forebygge terrorfinansiering.

– Skal man virkelig forebygge hvitvasking og terrorfinansiering må man forstå kompleksiteten, bemanne funksjonene med rett kompetanse samt tørre å prioritere ressursene basert på en god risikovurdering. Det holder ikke da med en holdning fra Finanstilsynet at god praksis er å etterleve lovens minimumskrav, slår Thaysen fast.