Norge deler erfaringene med åpenhetsloven med EU

EU-kommisjonen har denne våren lagt frem flere forslag til endringer i aktsomhetsdirektivet i en såkalt forenklingspakke. Målet er å lette på administrative forpliktelser for næringslivet og styrke europeiske selskapers konkurranseevne.

EUs aktsomhetsdirektiv har mange fellestrekk med den norske åpenhetsloven. Åpenhetsloven har nylig blitt evaluert av Barne- og familiedepartementet. Nå vil Norge dele verdifulle erfaringer fra dette arbeidet med EU, melder departementet i en pressemelding.

– Evalueringen har gitt oss god kunnskap om hva som fungerer godt med åpenhetsloven og hva som fungerer mindre godt. Nå som aktsomhetsdirektivet er oppe til ny vurdering i EU, er det viktig at vi deler erfaringene vi har gjort oss med åpenhetsloven så langt. Våre erfaringer kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutningstakerne i EU, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

– Endringene som EU-kommisjonen foreslår skal bidra til et enklere og mer konkurransedyktig regelverk for næringslivet, og vi mener det er viktig å lytte til hvilke erfaringer næringslivet selv har gjort seg med dette arbeidet, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Regjeringen deler funnene fra evalueringen gjennom et brev til EU-kommisjonen som er sendt fra barne- og familieminister Lene Vågslid og næringsminister Cecilie Myrseth.

I brevet legger Norge vekt på at det er sentralt å bevare en risikobasert tilnærming til aktsomhetsvurderinger – altså at virksomheter prioriterer innsats der risikoen for brudd på menneskerettigheter er størst:

– Aktsomhetsvurderinger må gjennomføres jevnlig og stå i forhold til foretakets størrelse, virksomhetens art, konteksten for dens drift, samt alvorlighetsgrad og sannsynlighet for negative konsekvenser. Dette er viktig blant annet fordi de største risikoene for negative konsekvenser ofte oppstår langt fra kjernevirksomheten, i leverandørkjeden eller til og med på råvarestadiet i produksjonsprosessen, skriver statsrådene i brevet.