– Vi må motivere, ikke sanksjonere

Før sommeren skal Barne- og familiedepartementet komme med sin evaluering av åpenhetsloven. I den forbindelse besøkte statsråd Lene Vågslid entreprenørselskapet Backes hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo, og hun inviterte Økonomi24 med på visitten.

Backe bygger større bygg for private og offentlige byggherrer, og har over tusen ansatte. Etter åpenhetsloven skal de gjøre aktsomhetsvurderinger av arbeidsvilkår og menneskerettigheter både på egne byggeplasser og – ikke minst – hos alle underleverandørene. 

På agendaen for møtet sto både erfaringene så langt, frustrasjoner over urealistiske krav, og et tydelig ønske om at loven skal bli et konkurransefortrinn, ikke en ulempe.

Et verktøy for forbedring – og et risikomaskineri

Bærekraftsdirektør Tom Ivar Myhre i Backe understreket at selskapets arbeid med menneskerettigheter og etisk handel ikke begynte med loven. 

– Vi bygger ikke bare bygg. Vi bygger også verdikjeder, og det er komplekst. Men det er vårt ansvar å forstå dem, sa han.

Selskapet har utviklet egne e-læringskurs i samarbeid med Etisk Handel Norge, gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse etter CSRD-standarden, og brukt digitale risikoverktøy for å kartlegge leverandørkjeder. Samtidig understreket Myhre hvor utfordrende dette arbeidet faktisk er i praksis:

– Vi kartla ett enkelt produkt – en sirkulasjonspumpe – og oppdaget at den består av minst 296 deler, levert via 138 førstelinje-leverandører i 25 land. På grunn av konkurranseklausuler er det simpelthen umulig å komme til bunns i hele leverandørkjeden. Det er ingen i hele verden som kjenner den, sa han.

Han viste også til besøk hos tyske leverandører, der den nasjonale lovgivningen kun krever aktsomhetsvurdering ett ledd ned i kjeden – i kontrast til hvordan mange tolker åpenhetsloven i Norge.

Kontraproduktive krav

En stor del av Myhres budskap handlet om risikoen for at velmente krav blir kontraproduktive:

– Når enkelte offentlige oppdragsgivere truer med dagbøter på opptil 10 prosent av kontraktsverdien for manglende dokumentasjon i hele verdikjeden, undergraver man hele intensjonen. Da går det fra å være et etisk verktøy til et risikomaskineri.

Han advarte mot at kravene i praksis kan ekskludere mindre leverandører som ikke har kapasitet til å levere omfattende rapportering, og pekte på at 80 prosent av virksomhetene i byggenæringen har færre enn 20 ansatte.

– Vi må motivere, ikke sanksjonere. Det er sånn vi får med hele næringen.

For ordens skyld: Offentlige anskaffelser og kontraktskrav hører inn under ansvarsområdet til Nærings- og fiskeridepartementet, og ikke under åpenhetsloven som Barne- og familiedepartementet har ansvaret for. 

Veien videre: Justering, veiledning og europeisk samspill

Statsråd Lene Vågslid kvitterte med ros:

– Jeg er imponert over det arbeidet dere har gjort. Backe er et stjerneeksempel. Og det er nettopp slike erfaringer vi trenger nå, når vi evaluerer loven etter to år.

Vågslid gjorde det klart at arbeidet med å videreutvikle åpenhetsloven står høyt på den politiske agendaen. Evalueringen som nå er i sluttfasen, og rapporteringen fra næringslivet 30. juni, skal danne grunnlaget for veien videre.

– Etter bare to år er det for tidlig å konkludere med hva som virker og ikke. Men vi må bruke denne evalueringen grundig, og i tett dialog med næringslivet. Loven skal ikke være en byrde, den skal gi mening, sa Vågslid.

Hun pekte på behovet for å balansere lovens intensjoner med næringslivets kapasitet:

– Vi må sikre at ikke intensjonen med loven – å fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – drukner i kompleksitet. Det er viktig at loven ikke oppleves som et byråkratisk hinder, men som et verktøy.

Følger utviklingen i EU tett

Samtidig la hun vekt på at regjeringen følger utviklingen i EU tett:

– Åpenhetsloven går lenger enn det kommende EU-direktivet, CSDDD. Nå ser vi at det i EU er en sterk debatt om forenkling og lemping. Vi må være til stede i Brussel og sørge for at de erfaringene vi gjør oss her hjemme, faktisk kommer inn i arbeidet med direktivet.

Hun viste også til risikoen for at forenkling i realiteten kan svekke formålet:

– Det er ulike drivere bak forenklingsdebatten. Noen er genuint opptatt av å gjøre ansvarlig næringsliv mulig i praksis. Andre vil bruke det til å svekke kravene. Det må vi være kritiske til. Jeg vil ikke at vi kaster babyen ut med badevannet.

Et gjennomgående poeng fra statsråden var behovet for tydeligere og mer praktisk veiledning – spesielt for små og mellomstore virksomheter:

– Mange virksomheter melder nå at de trenger mer konkret hjelp for å forstå og etterleve loven. Det tar vi på alvor. Veiledning fra statens side må bli bedre.

Vågslid avsluttet med å understreke at lovens legitimitet er avgjørende for dens gjennomslag:

– Alle er for lovens formål. Men da må vi sikre at den fortsatt oppleves som meningsfull og gjennomførbar. Det krever justering, dialog og vilje til å lære underveis.