Norge skjerper reglene for å fryse terrormidler

Når Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beslutter å båndlegge formuesgodet til en mistenkt terrorist, står bankene overfor en utfordring: Hvordan skal de vite at de faktisk har en juridisk plikt til å fryse kundens konto?

I dag må finansinstitusjonene tolke seg frem til denne plikten gjennom et forbud mot å stille midler til rådighet for personer som er båndlagt, men selve fryseplikten er ikke uttrykkelig definert i loven.

Dette skal det nå bli en endring på. I et høringsnotat fremlagt av Justis- og beredskapsdepartementet 19. juni, foreslås det å innføre en klar bestemmelse om at «enhver plikter å båndlegge alle formuesgoder» som er omfattet av en båndleggingsbeslutning fra PST.

Beskyttelse av godtroende tredjeparter

Forslaget kommer som direkte følge av kritikk fra Financial Action Task Force (FATF), den internasjonale standardsetteren for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. I en oppfølgingsevaluering fra februar 2023 påpekte FATF at Norge mangler «en separat bindende juridisk bestemmelse som oppstiller en eksplisitt forpliktelse til å følge en frysordre».

Samtidig foreslår departementet å beskytte finansinstitusjoner og andre som fryser midler i god tro, selv om det senere viser seg at frysingen var feilaktig. Dette kan skje dersom PST fatter beslutning på feilaktig grunnlag, eller dersom det finnes to personer med samme navn. Forslaget innebærer at tredjeparter som gjennomfører båndlegging i god tro, ikke skal kunne holdes erstatningsansvarlige for økonomiske tap, med mindre frysingen skyldes uaktsomhet.

Bestemmelsen er inspirert av tilsvarende regler i forskriftene om sanksjoner mot ISIL og Al-Qaida, og er et direkte krav fra FATF for å beskytte rettighetene til godtroende tredjeparter.

Tilgang til midler for ekstraordinære utgifter

En tredje endring gjelder hvilke midler som kan frigis for personer som har fått sine formuesgoder båndlagt. I dag kan bare midler til «nødvendig underhold» unntas frysing, men FATF krever også adgang til midler for ekstraordinære utgifter.

Departementet foreslår derfor å utvide unntaksbestemmelsen til også å omfatte uforutsette utgifter som nødvendig vedlikehold av egen bolig eller helserelaterte utgifter knyttet til en selv eller nærmeste familiemedlemmer.

Samtidig foreslås det nye prosedyrer som tydeliggjør hvordan den som har fått sine midler båndlagt, kan søke PST om frigivelse av spesifikke beløp. PST skal beslutte om frigivelse innen sju dager, og beslutningen kan bringes inn for tingretten.

Den fjerde hovedendringen gjelder hvordan båndleggingsbeslutninger skal bekjentgjøres. Selv om PST i dag publiserer slike beslutninger på sine nettsider og varsler relevante finansinstitusjoner, mangler det formelle regler for denne prosessen.

Departementet foreslår en ny forskrift som krever umiddelbar varsling til Finanstilsynet og den norske Financial Intelligence Unit (FIU) i Økokrim. Privat sektor skal varsles før beslutningen gjøres offentlig kjent, slik at finansinstitusjonene rekker å fryse midlene før den mistenkte selv blir kjent med beslutningen.

Bakgrunn i FN-resolusjon

Båndleggingsreglene har sin opprinnelse i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1373 fra 28. september 2001, vedtatt som følge av terrorangrepene 11. september samme år. Resolusjonen krever at alle land skal båndlegge midler som kan tenkes brukt til å finansiere terrorhandlinger.

Norge har hatt regler om båndlegging siden 2001, men disse ble kritisert av FATF i 2014 fordi de var plassert i straffeprosessloven og kun kunne brukes som ledd i straffesaker. Som følge av kritikken ble reglene flyttet til politiloven i 2019, slik at båndlegging ikke lenger er avhengig av en pågående straffesak.

De foreslåtte endringene er ifølge departementet ment som presiseringer og tydeliggjøring av gjeldende rett, samt mer detaljert regulering av spørsmål der dagens lov er taus. Endringene anses nødvendige for å sikre at Norge implementerer FATFs standarder på en tilfredsstillende måte.

Per i dag er ingen personer, grupper eller foretak båndlagt i Norge, og PST har de siste årene ikke fattet noen båndleggingsbeslutninger. 

Forslagene har høringsfrist 12. september 2025.