Parlamentskomité vil avverge grønn utvanning

EU-kommisjonen lanserte i februar forslag om å redusere rapporteringskravene i blant annet CSRD og CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive). Dette er også kjent som EUs Omnibus. Ifølge Kommisjonen skal forenklingene bidra til færre administrative byrder og bedre konkurransekraft, spesielt for små og mellomstore bedrifter.

Men det er nettopp denne forenklingslinjen som Komiteen for sysselsetting og sosiale saker (EMPL) i Europaparlamentet retter kraftig kritikk mot. I sitt forslag til uttalelse skriver komiteen at endringene risikerer å «vanne ut kjernen» i hele bærekraftsrammeverket. EMPL advarer mot at det skapes «rettslig usikkerhet» og dårligere tilgang til pålitelig og sammenlignbar ESG-data. Dette mener EMPL kan svekke beslutningsgrunnlaget for både investorer og tilsynsmyndigheter. 

EMPL er en komité med rundt 50 faste medlemmer, bredt sammensatt med mennesker fra hele EU og fra ulike politiske partier. I en såkalt draft opinion signert komiteleder Li Andersson fra Finland, er EMPL kritisk til mange av forslagene i Omnibusen. Dokumentet er et forsvar for det de kaller rettferdig og robust bærekraftsregulering i Europa, og en motvekt til Kommisjonens iver etter forenkling. Rapporteringen er kanskje krevende, men ifølge EMPL er kravene helt avgjørende for en troverdig omstilling i næringslivet.

Forsvarer små bedrifter, men ikke for enhver pris

EMPL er tydelig på at det er legitimt å redusere overrapportering for mindre virksomheter. Men de mener Kommisjonen går altfor langt ved å trekke hele grupper av selskaper ut av CSRD-plikten. Blant forslagene som møtes med motstand er:

• Å heve terskelen for rapporteringsplikt til selskaper med over 1.000 ansatte, noe som vil fjerne om lag 80 prosent av dagens rapporteringspliktige.

• Å fjerne krav om sektorspesifikke standarder som kan hjelpe selskaper med mer relevante og presise rapporter.

• Å begrense hvilke ESG-opplysninger store virksomheter kan innhente fra selskaper i leverandørkjeden, spesielt hvis de har under 1.000 ansatte.

Komiteen mener slike endringer både vil svekke transparens og gjøre det vanskeligere for selskaper å avdekke risiko i verdikjeden. De argumenterer i stedet for å bevare eksisterende regelverk, og heller tilby støtte og gradvis innfasing for mindre aktører.

Vil verne om klimamål og sosialt ansvar

Flere av EMPLs forslag er tydelig motivert av frykt for å miste fremdrift i EUs grønne giv og klimarelaterte regelverk. Komiteen foreslår blant annet:

• At krav til klimatiltaksplaner skal implementeres, ikke bare formelt vedtas. Dette er særlig viktig for å oppfylle Paris-avtalen og EUs egne mål om netto nullutslipp innen 2050.

• At «hele verdikjeden» må omfattes av aktsomhetsvurderinger, ikke bare direkte leverandører (tier 1). Det er lenger nedover i kjeden de fleste menneskerettighets- og miljøbrudd faktisk skjer, påpeker de.

• At myndigheter i medlemsland ikke skal forhindres fra å skjerpe egne krav. 

Oppgjør med «forenkling som frakobling»

EMPL konkluderer med at Kommisjonens forenklingsplan – slik den nå foreligger – kan undergrave både EUs bærekraftsambisjoner og de verktøyene selskaper faktisk trenger for å omstille seg. I stedet for å redusere rapportering, vil EMPL:

• Holde fast ved CSRD og CSDDD slik de ble vedtatt.

• Tilby støtte og veiledning til mindre virksomheter.

• Sikre at hele verdikjeden blir omfattet, og at klimamålene ikke bare blir symboler, men får faktiske konsekvenser.

Selv om EMPL ikke har siste ord i lovprosessen, gir uttalelsen deres en tydelig politisk retning. Som en tverrpolitisk og bredt sammensatt komité signaliserer de at effektivisering ikke må bli en snarvei bort fra ambisiøs og helhetlig bærekraftsregulering. Komiteens innspill legger press på både Europaparlamentet og Kommisjonen til å balansere hensynet til næringslivets byrder med EUs forpliktelser innen klima, arbeidsliv og menneskerettigheter.