PwC om Tell: - En vennskapelig skilsmisse som rydder veien for ny vekst

– Vi er stolte over Tell, og jeg vil understreke at dette er en fullt ut vennskapelig skilsmisse. Det er et selskap med et svært godt utgangspunkt for å lykkes i sitt marked, sier Eli Moe-Helgesen. 

Når 300 kolleger tar med seg 20 kontorer, og danner et selskap som skal satse på ikke-regulerte kunder, markerer det en betydelig strategisk endring for PwC. Det gjelder ikke minst revisjonsvirksomheten i PwC, som Moe-Helgesen leder. 

For mens Tell nå skal rendyrke tjenestene mot de mindre og enklere revisjonsobjektene, gir splitten PwC muligheten til å rette alt fokus mot det som har vært selskapets kjerne gjennom 180 år: Verdiskaping som krever bredde, dybde og tverrfaglighet.

Det er her Moe-Helgesen mener slaget i morgendagens revisjonsbransje vil stå, i hvert fall blant de største aktørene.

Ikke for stort, ikke for lite, men helst komplekst

At PwC har skilt ut revisjonsvirksomheten for de minste kundene, har skapt spekulasjoner i bransjen. Trekker giganten seg nå helt ut av det norske «Mid-Market»? Moe-Helgesen avviser premisset kontant.

– Det som har skapt oss gjennom snart to århundrer, er mangfoldet i det norske næringslivet. Vi har alltid vært tett på der verdiskapningen skjer, og det skal vi fortsette med. Skillet vårt går ikke ved en vilkårlig omsetningsgrense, men ved behov og kompleksitet, forklarer hun.

Strategien er krystallklar: De aller minste kundene, der revisjonsproduktet er hyllevare og metodikken standardisert, vil bli bedre ivaretatt av andre aktører som Tell. PwCs «sweet spot» i mellommarkedet er virksomheter med ambisjoner.

– Vi ser også etter familieeide virksomheter som står foran et generasjonsskifte, selskaper i kraftig vekst, eller virksomheter med internasjonale ambisjoner. Hvis du er en familieeid bedrift som trenger mer enn bare en signatur på regnskapet – enten det er rådgivning rundt eierstyring, skatt eller teknologi – da er vi den rette partneren.

For Moe-Helgesen handler dette om å kunne tilby hele bredden av kompetansehuset PwC, ikke bare revisjonsberetningen.

Fra null til 250 ansatte i Risk

Nettopp denne bredden er Moe-Helgesens eget hjertebarn. For 12–13 år siden tok hun ledelsen i oppbyggingen av Risk Advisory Services (Risk) i PwC. Tjenestene kan beskrives som en bro mellom klassisk revisjon og strategisk rådgivning. I dag har avdelingen 250 ansatte.

– Oppbyggingen av Risk-miljøet bunner i en fundamental erkjennelse av at internkontroll og revisjon henger uløselig sammen. Da jeg selv var operativ revisor, likte jeg alltid den første halvdelen av revisjonsåret bedre enn selve årsoppgjøret. Hvorfor? Jo, fordi det er mye lettere å gjøre ting riktig første gang, gjennom gode prosesser, enn å bruke ressurser på å avdekke feil og korrigere dem i ettertid, sier hun.

Hun trekker en parallell til psykologien for å forklare driverne bak veksten:

– Jeg har alltid tenkt at det finnes et Maslows behovshierarki for bedrifter også. Helt nederst, i grunnmuren for å kunne overleve, ligger behovet for orden i sysakene. Du må ha gode rutiner, styring og kontroll.

Uten dette fundamentet hjelper det lite med visjonære strategier. Administrasjonen må kunne se styret i øynene og bekrefte at tallene stemmer og risikoen er håndtert.

– Det er ikke bare å ha den gode ideen om hvordan du genererer inntekter; det handler om hvordan infrastrukturen din understøtter at du gjør det skikkelig. Det er her Risk kommer inn, ikke som en brems, men som en forutsetning for fart.

Tillit som valuta i geopolitisk kaos

Behovet for kontroll og forutsigbarhet har fått en ny dimensjon de siste årene. Verden er blitt et farligere sted, og geopolitisk usikkerhet har flyttet seg fra utenriksredaksjonene og rett inn i styrerommene.

– Verdens ledere er urolige. Vi ser det i våre undersøkelser, og vi hører det i møter med kunder. Geopolitikk påvirker forsyningskjeder, markedstilgang og regulatoriske krav. I et slikt parallelt univers av usikkerhet øker behovet for bekreftelse og tillit dramatisk, sier Moe-Helgesen.

Her mener hun revisors rolle som nøytral tredjepart er viktigere enn noen gang. Kunder etterspør noen som kan navigere i terrenget uten å ha en egen politisk agenda.

– I et polarisert landskap er revisors mandat å forbli objektiv. Vår jobb er å bidra til å forvalte de reglene som finnes, uavhengig av hvem som styrer i Det hvite hus. Du får ikke oss ut på glattisen til å mene noe om Trump eller sanksjonspolitikk, sier hun fast.

Men nøytralitet betyr ikke verdiløshet.

– Vi tar definitivt stilling til verdier. Mangfold og inkludering når det gjelder vår egen rekruttering, for eksempel, er like viktig for oss uansett hvilken vei de politiske vindene blåser internasjonalt. Det er en del av vårt DNA, og det forventer også kundene og de ansatte av oss.

Kampen om gigantene: Rotasjonsbølgen

EUs regler om obligatorisk firmarotasjon (audit rotation) har tvunget de største børsnoterte selskapene ut på anbud. Dette er i ferd med å endre markedsandelene mellom «de fire store» (Big Four) fundamentalt.

Moe-Helgesen legger ikke skjul på at dynamikken nå går i PwCs favør.

– På grunn av disse reglene må EY, som historisk har hatt en stor andel av de børsnoterte selskapene i Norge, rotere ut av veldig mange av disse kundene. Den bølgen har begynt, og vi ser store bevegelser.

PwC, som tidligere var «underdog» i PIE-markedet (Public Interest Entities), har brukt årene godt på å posisjonere seg. Suksess i dette segmentet handler ikke bare om pris, men om kapasitet til å håndtere enorme datamengder og kompleksitet på tvers av landegrenser.

– Vi konkurrerer på tillit og kvalitet. De store selskapene trenger en revisor som kan matche deres egen kompleksitet, og som kan levere sømløst globalt. Her ser vi at investeringene vi har gjort i teknologi og metodikk nå betaler seg i form av nye, prestisjetunge oppdrag.

Fremtidens revisjon: Menneskestyrt teknologi

Når Moe-Helgesen snakker om fremtiden, er det likevel ikke rotasjon eller markedsandeler som engasjerer mest, men måten selve faget endres på. PwCs globale satsing, Next Generation Audit, er en totalrenovering av revisjonsprosessen.

– Vi går fra stikkprøver til full datadekning. Før måtte du velge et statistisk utvalg, gå i permene og håpe at utvalget var representativt. Nå kobler vi oss på kundenes systemer, henter ut hele populasjonen av transaksjoner og bruker algoritmer til å lete etter avvik, forklarer hun.

Dette frigjør tid til å analysere hvorfor noe avviker, fremfor å bruke tiden på å finne bilaget. Men Moe-Helgesen kommer med en viktig advarsel mot overdreven teknologi-optimisme:

– Det kommer aldri til å bli mulig at revisjon er et trykk på en knapp. Utviklingen er, og vil forbli, menneskestyrt.

Dette skiftet påvirker også hvem PwC ansetter. Pendelen i rekrutteringsmarkedet har svingt.

– Kunnskap, rett og slett at du kan faget ditt til fingerspissene, er blitt viktigere igjen. Samtidig gjør AI at vi kan fjerne de kjedeligste rutineoppgavene nederst i pyramiden. Det betyr at vi kan tilby unge talenter mer spennende oppgaver tidligere i karrieren. Vi rekrutterer ikke bare til dagens oppgaver, vi rekrutterer de som skal være prosjektledere om fem år, sier hun.