Regjeringen lover mindre rapportering: – Det skal merkes ute i bedriftene

Regjeringen la tirsdag frem en ny forenklingsstrategi for næringslivet for perioden 2026–2029. Målet er at bedrifter skal bruke mindre tid på rapportering, dokumentasjon og kontakt med ulike offentlige etater. 

Økonomi24 møtte statsråden på besøk hos en seks år gammel bedrift som lever av å reparere klær like før strategien ble lansert. 

Strategien bygger på seks hovedområder: At hele forvaltningen må bidra, at rapporteringsbyrden skal reduseres, at rapportering skal bli lettere gjennom digitalisering, at regelendringer ikke skal gi unødvendige nye byrder, at tilsyn skal bli smartere, og at mer standardisering skal gjøre regelverk enklere å forstå og etterleve.

– Norske bedrifter skal møte mindre byråkrati. Kommunikasjonen med myndighetene skal bli enklere, bedre og sjeldnere, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Gründere er redde for å gå glipp av forpliktelser

Da Myrseth besøkte Repairable Operations i Oslo like før strategien ble lansert, ble utfordringene konkretisert fra skredderbedriften. Bedriften driver med reparasjon av klær, har tre lokasjoner og håndterer rundt 80 reparasjoner daglig. For gründerbedrifter og små virksomheter handler forenkling ikke bare om færre skjemaer, men om mindre risiko for å gjøre feil. 

– For en person som ikke er utdannet i økonomi, er rapporteringsbyrden og engstelsen for å gå glipp av noe den store forskjellen, sa daglig leder Ingvill Vasset-Kerob under seansen. Selv understreker hun at hun som siviløkonom ikke har betydelige vansker med rapporteringen.

Hun pekte på at rapportering til blant annet fylkeskommuner, tollmyndigheter, NHO og SSB kommer i tillegg til dokumentasjon knyttet til lærlinger og ansatte med bakgrunn fra Ukraina. Ønsket er at offentlige etater i større grad henter og deler informasjonen selv.

Regnskap Norge-leder Rune Aale-Hansen beskriver strategien som utmerket, og sier at det er gjennomføringen som avgjør om den blir en suksess eller ikke.

Regjeringen vil styrke «kun én gang-prinsippet»

Regjeringen vil styrke «kun én gang-prinsippet», slik at bedrifter i størst mulig grad slipper å rapportere samme informasjon til flere offentlige virksomheter. Bakgrunnen for grepet er et enormt milliardsluk: En tidligere undersøkelse anslår at kostnadene knyttet til ren dobbeltrapportering utgjør nærmere 20 milliarder kroner årlig.

Digital maskin-til-maskin-rapportering (M2M) skal bli hovedmålet, der data går direkte fra bedriftens fagsystem til myndighetene. Som viktige teknologiske byggesteiner i denne automatiseringen innføres det krav til digital bokføring, e-fakturering og egne digitale virksomhetslommebøker. Enhetsregisteret skal brukes som primærkilde av alle etater , mens blanke skjemaer i større grad skal erstattes av forhåndsutfylte løsninger.

Myrseth sa under møtet at strategien skal forplikte hele regjeringen, ikke bare Nærings- og fiskeridepartementet. Hun viste til at den reelle belastningen ofte oppstår som summen av mange små krav fra ulike etater. Arbeidet er derfor forankret som et av de ti viktigste hovedprosjektene i regjeringens overordnede «Plan for Norge». For å understreke den tunge politiske ryggdekningen deltok både statsministeren og finansministeren personlig under lanseringen av arbeidet.

– Det viktigste er at det oppleves enklere og bedre for dere, sa Myrseth.

Regjeringen viser til at forenklinger i perioden 2021–2025 har spart næringslivet for rundt 7 milliarder kroner årlig. Den nye strategien legger også opp til at byrder som ikke står i forhold til nytten, bør avvikles snarere enn bare forenkles.

Konkurransevilkårene også en del av strategien

For småbedrifter er også konkurransevilkårene en del av forenklingsdebatten. Repairable Operations pekte på at lønn utgjør rundt 80 prosent av de totale kostnadene , og at useriøse aktører som kutter hjørner på arbeidskontrakter, overtid og skatt gjør det svært vanskeligere å drive seriøst.

Myrseth svarte at det ikke skal være en ulempe å følge reglene.

– Det skal ikke lønne seg å jukse, sa hun.

Strategien legger samtidig opp til mer risikobaserte tilsyn gjennom den nasjonale samarbeidstjenesten «Tilda». Tilda skal gjøre det mulig for etater å koordinere seg og utveksle tilsynsinformasjon. Bedrifter som over tid viser god etterlevelse av regelverket, skal dermed kontrolleres sjeldnere, mens innsatsen rettes mot virksomheter med høy risiko for lovbrudd. Der digital informasjon er tilstrekkelig, skal antall fysiske tilsynsbesøk reduseres.

Et annet konkret grep er arbeidet med terskelverdier. Regjeringen lanserer en egen norsk «omnibus-pakke» som skal gi en samlet oversikt over regelverk der det kan være hensiktsmessig å innføre eller justere terskelverdier for rapporteringsplikt. Myrseth viste under seansen også til den nye loven om offentlige anskaffelser, som trer i kraft 1. juli, der den nasjonale terskelverdien heves til 500.000 kroner. Dette skal gjøre det betydelig enklere for mindre aktører å delta i offentlige anbudskonkurranser.