– Styremedlemmer må kunne mer enn økonomistyring

Mange økonomidirektører sitter allerede tett på problemstillingene som havner på styrets bord. De kjenner virksomhetens økonomi, investeringer, finansiering og risiko. Det gjør dem godt rustet for styreverv, som mange av dem har, men Karl Ibsen mener samtidig at styrerollen krever et stadig bredere perspektiv.

Ibsen er administrerende direktør og grunnlegger av Styreforeningen, og har selv rundt 60 aktive styreverv i ulike land. Når foreningen for første gang arrangerer Styrekonferanse 22. oktober, er nettopp bredden i styrets ansvar den røde tråden gjennom programmet. Styret kan ikke bare diskutere regnskapet og se i bakspeilet, sier Ibsen:

– Rammebetingelsene rundt norske virksomheter endrer seg raskt. Det er bare å ramse opp: Geopolitikk, teknologi, kunstig intelligens, økonomisk usikkerhet, nye lovkrav og økt oppmerksomhet rundt styreansvar er alle områder som styrene i større grad må forstå og forholde seg til.

Det betyr også at et styremedlem som kommer inn med tung økonomisk kompetanse, må være villig til å bevege seg utenfor sitt eget fagfelt, mener han: 

– Oppgaven er ikke å være ekspert på alt, men å forstå nok til å se sammenhengene og stille de riktige spørsmålene. 

Må forstå hva som kommer

Det fremoverskuende perspektivet er tydelig i programmet. Øystein Dørum skal se på norsk økonomi fem år frem i tid, mens tidligere Google Norge-sjef Jan Grønbech skal diskutere hvilke nye utfordringer som er på vei inn i styrerommet.

Poenget, ifølge Ibsen, er at styret ikke bare skal kontrollere det som allerede har skjedd. Det må også forsøke å forstå hva som kan påvirke virksomheten om ett, tre og fem år. Det er mye av grunnlaget for hvilke beslutninger som bør tas i dag.

– Kunstig intelligens er et godt eksempel. Styreforeningen vil bruke konferansen til å diskutere hvordan AI nå for alvor slår inn i styrerommene. Det handler ikke bare om teknologien i seg selv, men om hvilke spørsmål styrene bør stille når den påvirker forretningsmodeller, organisering, investeringer og risiko, sier Ibsen. 

Også geopolitikken har fått en plass på agendaen. Thomas Falck, med bakgrunn blant annet fra Forsvarets høgskole, skal diskutere hvilken betydning forsvars- og utenrikspolitikken har – og bør ha – for norske styrer.

– For virksomheter med internasjonale leverandørkjeder, eksport, energibehov eller store investeringer er dette ikke lenger spørsmål som nødvendigvis kan parkeres utenfor styrerommet. Styrene må forstå mer av verden virksomheten faktisk opererer i, sier han.

En annen rolle enn i ledergruppen

For økonomiledere som går inn i sitt første eksterne styreverv, handler overgangen også om selve rollen. Den operative lederen er vant til å finne løsninger og gjennomføre beslutninger. Styremedlemmet skal i større grad utfordre, etterspørre og vurdere, sier Ibsen:

– Erfaring fra andre styrerom har stor verdi, og det må bygges over tid. Tungvektere som Harald Norvik og Kristin Skogen Lund skal dele sine betraktninger om styrearbeid etter en karriere som både topplederroller og med norske og internasjonale styreverv, sier han.

Ibsen sier det vil gi innsikt i hvordan styrer organiserer diskusjonene, hvilke spørsmål de prioriterer og hvordan de skiller mellom styrets ansvar og ledelsens oppgaver.

– Samtidig blir styremedlemmenes personlige ansvar stadig viktigere. Advokat Heidi Aas Larsen skal derfor gå inn i grensegangene mot styreansvar, som er et tema som jeg mener hører naturlig hjemme sammen med diskusjonen om hva godt styrearbeid faktisk innebærer, sier Ibsen.

– Skal være praktisk og relevant

Frank Olsen, daglig leder i Styresenteret som er en del av Styreforeningen, mener særlig små og mellomstore virksomheter kan hente store verdier fra mer aktivt og profesjonelt styrearbeid.

Olsen har 25 års erfaring fra lederroller innen blant annet bransjeforening, produksjon, grossistvirksomhet og kjededrift, og har gjennom de siste 20 årene arbeidet mye med verdiskaping og lønnsomhetsutvikling i SMB-markedet. Han har også omfattende erfaring fra styrearbeid, særlig som styreleder.

– Godt styrearbeid handler til syvende og sist om å skape en bedre virksomhet. For SMB-bedriftene kan et aktivt styre og gode eksterne støttespillere utgjøre en betydelig forskjell. Du trenger ikke alltid kompliserte grep. Ofte handler det om å stille de riktige spørsmålene, prioritere riktig og faktisk gjennomføre, sier Olsen.

Hans egen tilnærming til ledelse og utvikling er jordnær:

– Få joggeskoa på og gjør så godt du bare kan – så vil du som oftest lykkes! Det gjelder også i styrerommet. Kunnskap er viktig, men kunnskapen må omsettes til handling.