Naturrisikoen for statlige selskaper er kartlagt, men tiltakene henger etter

Nærings- og fiskeridepartementet har fått kartlagt naturrisikoen i 17 selskaper hvor staten har et kommersielt eierskapsmål. Rapporten, som er utarbeidet av Cedra og Sustain Value, vurderer både selskapenes avhengighet av naturen, påvirkningen de har på den og hvordan dette kan slå ut som risiko og muligheter.

Et hovedfunn er at selskapene gjennomgående har kommet lenger med å kartlegge naturrisiko enn med å håndtere den. Eivind Archer, som leder bærekraftsrådgivningen i Cedra og har vært prosjektleder for arbeidet, mener noe av forklaringen ligger i egenskapene til problemet.

– Dyktige på kartlegging, innsikt og forståelse

– Mange selskaper er i ferd med å bli gode på kartlegging, innsikt og forståelse av sin påvirkning på og samspill med naturen. Likevel er selskapene langt svakere når det gjelder gjennomføring: Å håndtere påvirkningen, sette konkrete mål og iverksette tiltak, sier Archer, som presenterte rapporten i Oslo torsdag 17. september.

Natur skiller seg på flere områder fra klima som styringsområde. Mens utslipp av klimagasser kan omregnes til en felles måleenhet, må selskapene blant annet forholde seg til biologisk mangfold, ferskvann, arealbruk og lokale økosystemer. Effekten av et inngrep kan dessuten variere kraftig fra sted til sted.

– Det finnes ingen enkel enkeltindikator for å måle tilstanden i naturen, slik man har på klimaområdet. Virksomhetene må vurdere alle disse aspektene i en helhet: Biologisk mangfold, tilgang på ferskvann, økosystemenes tilstand og så videre, sier han.

Risiko fremfor nye inntekter

For selskapsledelser handler naturrisiko ikke bare om miljøpåvirkning. Rapporten bruker et dobbelt vesentlighetsperspektiv: Både hvordan virksomheten påvirker naturen, og hvordan endringer i naturen kan få økonomiske konsekvenser for selskapet.

– Det er her rådgivning må flytte seg fra å forklare hva som har skjedd, til å bidra før beslutningene tas. Natur er et godt eksempel på hvorfor virksomheter trenger bedre beslutningsgrunnlag, ikke bare mer rapportering, sier Archer.

Archer mener dette også er den mest konkrete inngangen til spørsmålet om hvorfor næringslivet skal bruke penger og ledelseskapasitet på natur. 

–Det sterkeste businesscaset for natur ligger kanskje  ikke i utviklingen av nye grønne inntektsstrømmer, men i risikostyring. Naturen er ikke bare noe vi påvirker, det er noe vi er avhengige av. Når økosystemene forringes, oppstår det en reell forretningsrisiko for selskapene.

Kartleggingen viser at alle de 17 selskapene har naturrelaterte problemstillinger, men eksponeringen er svært ulik. Nesten 75 prosent av de potensielt vesentlige påvirkningene og avhengighetene er knyttet til seks selskaper: Allstad, Hydro, Mesta, Yara, Statkraft og Equinor.

Robert West, seniorkonsulent i Sustain Value og en av hovedforfatterne av rapporten, peker særlig på selskapenes avhengighet av et stabilt fysisk miljø. 

– De mest fremtredende avhengighetene omfatter flomdemping, regulering av nedbørsmønstre, vannforsyning og global klimaregulering. Selskapene i porteføljen er sterkt avhengige av et stabilt fysisk miljø. Det er et tett samspill mellom natur- og klimautfordringer, sier West.

Kan ramme konsesjoner og investeringer

På påvirkningssiden finner rapporten særlig fysiske forstyrrelser, utslipp av giftige stoffer til jord og vann, ferskvannsbruk og arealbruk. Flere av disse forholdene ligger forholdsvis nær selskapenes egen virksomhet, og er derfor også blant områdene hvor selskapene selv har størst mulighet til å redusere belastningen.

Den hyppigst identifiserte forretningsrisikoen er imidlertid regulatorisk. Strengere regulering av biologisk mangfold og habitater er vurdert som en potensielt vesentlig risiko for 12 av de 17 selskapene. I tillegg kommer blant annet svakere naturlig flomvern, miljøansvar og leverandørproblemer.

– Strengere krav kan påvirke selskapenes konsesjoner og fremdriften i nye utbyggingsprosjekter, sier West.

Ifølge rapporten er det en sammenheng som kan gjøre risikoen selvforsterkende: Selskapene som er mest avhengige av velfungerende økosystemer, er ofte også blant dem som legger størst press på dem. Dermed kan virksomheten bidra til å svekke naturgrunnlaget den selv er avhengig av.

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Nærings- og fiskeridepartementet mener dette gjør naturtap til mer enn et miljøspørsmål. Hun er statssekretær for næringsminister Cecilie Myrseth. 

– Naturtap er et alvorlig samfunnsproblem, men det utgjør også en direkte utfordring for næringslivets verdiskaping. Mange virksomheter er helt avhengige av økosystemtjenester som rent vann, fruktbar jord, pollinering og klimaregulering, sier Syrstad.

Ledelsen henger etter

Modenhetsanalysen viser at selskapene samlet sett står sterkest på kartlegging og interessentdialog. De står svakere på ambisjoner, konkrete mål, gjennomføring, styring og rapportering. Rapportforfatterne tolker dette som et gap mellom økt kunnskap om naturrisiko og den strategiske oppfølgingen i ledelse og styrer.

Målsetting kommer svakest ut. Rapporten peker blant annet på at metodene for å sette naturmål fortsatt er mindre standardiserte enn på klimaområdet. Gjennomføringen er også svak: Få selskaper redegjør for hvordan de systematisk forsøker å unngå og redusere skade før restaurering eller kompensasjon vurderes.

Det finnes samtidig mer umiddelbare økonomiske muligheter. Redusert råvarebruk, sirkulære løsninger, mindre avfall og forebygging av forurensning trekkes frem som tiltak hvor naturgevinst kan kombineres med lavere kostnader. Restaurering av arealer kan være en ytterligere mulighet for virksomheter med store eiendommer.

Rapporten understreker likevel at kartleggingen er en overordnet screening, ikke en endelig vurdering av naturrisikoen i hvert enkelt selskap. Arbeidet ble gjennomført på fire måneder, og stedsspesifikke analyser lå utenfor mandatet. Resultatene bør derfor brukes til å identifisere hvor selskapene bør undersøke nærmere.