– Skattekriminalitet opptrer sjelden alene
Skatteunndragelse opptrer sjelden isolert. Ifølge både Skatteetaten og KPMG er den i praksis vevd inn i annen økonomisk kriminalitet, med direkte konsekvenser for risikostyring, KYC og compliance i norske virksomheter.
I podcasten Pengeland fra Tax Justince Network møttes nylig Cathrine Warhuus, Director Forensic and Security i KPMG, og Odd Woxholt, divisjonsdirektør Skatteetaten. De to er samstemte i at skatte- og avgiftskriminalitet sjelden er isolerte lovbrudd, men en integrert del av det økonomiske kriminalitetsbildet.
– Jeg pleier å si at det er vanskelig å tenke seg en vinningskriminell som innberetter utbyttet fra kriminalitetshandlingene sine via skattemeldingen, sier Warhuus.
Poenget hennes er ikke kontroversielt, men får praktiske implikasjoner når det tas på alvor.
– Skatte- og avgiftsundragelse er som hovedregel uløselig knyttet med all annen økonomisk kriminalitet, sier hun.
Kriminalitetens «driftsresultat»
Ifølge Warhuus er det nyttig å se utbyttet fra økonomisk kriminalitet som et slags driftsresultat i et parallelt kriminalitetsregnskap.
– Det samlede utbyttet av økonomisk kriminalitet er på en måte driftsresultatet i dette kriminalitetsregnskapet. Den skatten som egentlig skulle vært ilagt på dette, er det som utgjør samfunnsproblemet, sier hun.
Dette perspektivet bidrar til å forklare hvorfor skattekriminalitet dukker opp i et bredt spekter av saker – også der hovedforbrytelsen tilsynelatende er noe annet.
Fra restaurantdrift til narkotikaomsetning
Odd Woxholt i Skatteetaten illustrerer sammenhengen med en konkret kontrollsak.
– Vi hadde en kontroll i en restaurant med svært høy omsetning. Da vi gikk inn i den, avdekket vi et sammensatt bilde av økonomisk kriminalitet, sier han.
Ifølge Woxholt var ansatte i realiteten fiktive, lønn ble rapportert uten reell arbeidsinnsats, og ordningene ble brukt for å utløse trygdeytelser.
– Hvorfor rapportere lønn som du må betale skatt av, når den er fiktiv? Jo, fordi det også var knyttet til narkotikaomsetning. Da er hvitvasking inne i bildet, sier han.
I slike saker er skattekriminaliteten en del av et større system.
– Skattekriminaliteten er en delmengde av den økonomiske kriminaliteten de driver med, sier Woxholt.
Mer sofistikerte metoder
For økonomiansvarlige og risikofunksjoner er det særlig relevant at metodene endrer karakter.
– Der skatte- og avgiftsproblematikk tidligere ofte var knyttet til unndratt merverdiavgift, fiktiv fakturering og svart omsetning, ser vi nå mye større grad av manipulasjon, sier Woxholt.
Han peker særlig på såkalt registermanipulasjon.
– Man setter opp fiktive foretak for å få urettmessige utbetalinger fra det offentlige. Det er en ny type kriminalitet, sier han.
Samtidig understreker han at økt avdekking også skyldes bedre datagrunnlag og mer systematisk informasjonsbruk.
Bankenes rapportering gir tydelige signaler
Utviklingen støttes av rapporter fra finansnæringen. Warhuus viser til at DNB i 2021 opplyste at nær halvparten av bankens meldinger om mistenkelige transaksjoner hadde en antatt tilknytning til skatte- og avgiftskriminalitet.
– Det betyr ikke nødvendigvis at kriminaliteten har eksplodert, men at bevisstheten og evnen til å avdekke har blitt bedre, sier hun.
Samtalen berører også banker og rollen til andre rapporteringspliktige foretak.
– Hvis du er bank, hva gjør du for å sikre at dette ikke skjer gjennom deg og dine systemer? spør Warhuus.
Hun viser til de velkjente Cum-Ex- og Cum-Cum-oppleggene, der aksjer flyttes over landegrenser rundt utbyttetidspunktet for å oppnå uberettigede skattefordeler.
– Det handler om å ha kontrollnett som fanger opp kjøp og salg tett opp mot utbyttetidspunktet, tilbakekjøp av identiske eierposisjoner eller transaksjoner mot jurisdiksjoner med annen skattemessig behandling, sier hun.
Woxholt understreker at dette ikke bare er historiske problemer.
– Det er helt reelle risikoer som fortsatt eksisterer, sier han.
Advarer mot «rådgiver-shopping» og nyttige idioter
Et område som nå seiler opp som en betydelig risiko i internasjonale etterretningsrapporter, er rollen til såkalte «profesjonelle medhjelpere». Dette omfatter advokater, revisorer og regnskapsførere som, vitende eller uvitende, legger til rette for økonomisk kriminalitet.
Woxholt peker på en kynisk trend der kriminelle aktører bevisst fragmenterer innkjøp av tjenester for å unngå at rådgiverne ser helheten i det de er med på.
– Kunden som ønsker å begå kriminalitet, shopper advokat- og rådgivningstjenester. De henter elementer av rådgivningen fra forskjellige aktører, slik at det ikke nødvendigvis er så lett for den enkelte rådgiver å se hva de faktisk er med på å rådgi om, forklarer Woxholt.
Denne oppstykkingen gjør det krevende for selv velrenommerte firmaer å oppdage at de blir misbrukt i et ulovlig oppsett. Woxholt er tydelig på at bransjen må skjerpe årvåkenheten betraktelig, da konsekvensene kan bli alvorlige både omdømmemessig og strafferettslig.
– Her skal man passe seg for å ikke bli en «nyttig idiot». Rådgiverbransjen kommer opp som en økt trussel i internasjonale rapporter, og vi har nylig hatt medhjelpersaker i Norge med strenge strafferammer, sier han.
Warhuus kommer med en viktig nyanse:
– Det må være stuerent å trenge skattebistand da dette er et enormt og komplekst område for en virksomhet å håndtere, sier hun.
Informasjonsdeling: Sverige går lenger enn Norge
Et gjennomgående tema i Pengeland-episoden er begrensningene i dagens informasjonsdeling.
– Det gir veldig lite mening at den samme informasjonen ender opp på samme sted, men må gå en omvei, sier Warhuus.
Hun viser til Sverige, der myndighetene nylig har åpnet for langt bredere informasjonsdeling mellom etater.
– Intensjonen i Sverige er at de stengslene som har ligget der, ikke lenger skal eksistere, sier hun.
Woxholt bekrefter at Norge fortsatt er mer restriktivt.
– Da må vi faktisk jobbe sammen for å finne ut hva bankene sitter med, hva Skatteetaten sitter med, og hvordan vi kan dele informasjonen på en måte som både ivaretar personvern og samfunnets interesser, sier han.
KI som støtte, ikke beslutningstaker
Skatteetaten tester også kunstig intelligens, men innenfor klare rammer. Warhuus sier at også KPMG vektlegger og videreutvikler bruken av kunstig intelligens i sitt arbeid.
– Vi bruker det ikke til beslutninger på noen som helst måte, sier Woxholt.
– Men vi bruker det til å sammenstille og sortere store mengder informasjon, som beslutningsstøtte for saksbehandlere, særlig i store og komplekse saker.
For store virksomheter kan dette være avgjørende.
– I slike saker kan tolkningen av én regel utgjøre milliardforskjeller, sier Woxholt.