Slik gjorde Eidsiva bærekraftsrapporteringen til en del av styringsmodellen

– Det er høy nerdefaktor (og det er et kompliment) blant revisorene i EFRAG, som har utviklet EUs nye standard for bærekraftsrapportering, ESRS. De har gjort mye riktig i det grunnleggende. Men det ble mye Møllers tran; det var veldig detaljrikt. Vi var en del av første bølge og rapporterte og ble revidert på ESRS for 2024. Så jeg snakker ut fra erfaring. Det er mye bra, men vi var ganske slitne da vi publiserte rapporten.

Det sier IR- og bærekraftsansvarlig Elisabeth Krokeide i energi- og teknologikonsernet Eidsiva. Hun har vært med på å bygge systemene som skulle til for å levere en rapportering i tråd med EUs nye krav. Tirsdag 27. mai delte hun erfaringer og råd med gjestene på et seminar i regi av BDO i Oslo. ESRS-rapportering handler ikke bare om data og kontroll. For Eidsiva er det også blitt et spørsmål om fart, retning og risikobilde.

– «Bærekraft i alt vi gjør» har vært en gjennomgående tanke for oss siden vi startet systematiseringen i 2020. Vi er opptatt av høy læringshastighet og være i bevegelse. Vi sier ofte: Vi er ikke der vi ønsker å være, men vi er på vei dit, sier hun.

Et grønt konsern med et godt utgangspunkt

Eidsiva er et konsern med flere samfunnsoppdrag. Selskapet eier og drifter Norges største nettselskap. Og mange av oss som jobber i konsernet, sier hun, har snublet inn i en virksomhet som allerede var grønn i kraft av sin virksomhet. Det gir noen fordeler, men også noen fallgruver. 

– Vi trenger ikke snu rundt på hele forretningsmodellen vår. Vi har gjort et arbeid på EUs taksonomi: 84,6 prosent av vår omsetning er både eligible og aligned, som det heter. Hvorfor ikke 100 prosent? Fordi den digitale virksomheten vår ikke er klassifisert. Det handler om at EFRAG-revisorene vurderte at bredbåndsvirksomhet ikke hadde stor nok impact, sier Krokeide.

Men selv om mye allerede er «grønt nok», har bærekraften blitt gjenstand for en mer aktiv styring enn før. Eierne er ikke mindre kommersielle enn andre eiere. De krever finansiell avkastning og forutsigbarhet. Og derfor er det viktig at bærekraft ikke står i motsetning til god forretningsdrift. 

– Vi skal ha finansiell avkastning og styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Eierne våre – Oslo kommune (gjennom Hafslund), Innlandet fylkeskommune og 28 andre kommuner – er ikke mindre kommersielle enn andre eiere, sier hun. 

Har lagt listen høyt

Dette ansvaret gjelder også den operative driften, sier Krokeide: 

– Vi skal levere konkurransedyktige produkter og tjenester. Det er grunnmuren. Og vi har selvsagt bærekraft som en sentral del av vår strategi, i skjæringspunktet mellom samfunn, mennesker og klima.

Eidsivas første bærekraftplan ble etablert i 2020. Bærekraftsplanen for 2025 til 2029 bygger på en dobbel vesentlighetsanalyse, som identifiserer hvilke bærekraftstemaer som er vesentlige for selskapet, og hvilke som er vesentlige for omgivelsene. Og ambisjonen er satt høyt. 

– Vi har satt vår ambisjon til «høyere enn god bransjestandard» for flere av våre vesentlige tema. Dette er basert på dobbel vesentlighetsanalyse. Denne oppdateres nå i et samspill mellom faggruppe og konsernledergruppe. Vi prioriterer aktiviteter og tiltak sammen. Noen ganger går Eidsiva Digital foran, andre ganger er det andre som leder an, sier hun.

Bærekraftsansvaret er fordelt, men koordinert. Det gir høyere fart og bedre forankring. Det betyr også at risikostyring må tilpasses. 

– Vi har lykkes godt med risikostyringsteamet. Vi har integrert ESRS-tematikken i risikomodellen. Denne viser både oppsiderisiko (risiko for ikke å gripe muligheter) og nedsiderisiko. Den er utviklet av fagpersonene i risikostyring og det er vi veldig stolte av.

Jevnlig oppdatering av risikobilde

En slik modell betyr at risikobildet også oppdateres jevnlig. Når Krokeide & Co. oppdaterer DMA, må også risikobildet oppdateres per virksomhetsområde og aggregeres til konsernnivå. Risikostyringsmodellen oppdateres kvartalsvis. 

– Alle tallene vi rapporterte i 2024 er publisert i bærekraftsrapporten. Scope 1-utslippene våre kommer hovedsakelig fra forbrenningsanlegget vårt på Trehørningen i Hamar, der vi tar imot restavfall fra Østlandet og omdanner det til fjernvarme. Fjernvarmen er viktig fordi den avlaster strømnettet, særlig i kuldeperioder.

– Scope 2 handler om krafttap i lavspentnettet. Det er en fysisk lov – noe av strømmen forsvinner mellom produksjon og forbruk. Det kalles « innelåste utslipp» på ESRS-språk. Vi jobber for å redusere dette ved hjelp av digitalt utstyr og lastfordeling, som for eksempel å lade biler om natten. Samtidig må vi øke nettkapasiteten for å muliggjøre elektrifisering.

– Scope 3 handler om utslipp fra leverandørkjeden. Vi er i en kapitaltung bransje, og investeringene våre er store. Nettinfrastruktur er dyrt. Vi har bygget ut ca. 70 000 km nett over 100 år. 

Anbefaler matrise-tilnærming

Bærekraftsambisjonen har vært formulert som en setning siden 2021: «Bærekraft i alt vi gjør». Den gjelder fortsatt. Og modellen de jobber etter legger til rette for fremdrift. 

– Vi har god erfaring med å jobbe som en konsernmatrise. Det anbefaler jeg sterkt. Det gir høyere læringshastighet, bedre forankring og tydelig prioritering internt. Men det krever også lederskap. Vi henger bjeller på katter, som vi sier. Det betyr at vi forsøker å få fagavdelingene med oss.

Dette har skjedd trinn for trinn. Eidsiva har rapportert bærekraft siden 2020. Først basert på World Economic Forum-standardene. Den første rapporten inneholdt mest hva de skulle gjøre. Nå, med ESRS-strukturen i 2023 og 2024, er de blitt mye mer konkrete og konsise.

– Og det er avgjørende, for det handler ikke lenger om å vise god vilje. Det handler om etterprøvbarhet. Vi har hele tiden vært bevisste på å unngå grønnvasking. I 2024 er rapporteringen klinisk, tydelig og sammenlignbar. Og det er jo hovedhensikten: At vi skal kunne sammenligne selskaper på tvers av bransjer.