Langt klarere skille mellom Business NXT og Visma Net:
Visma Net jakter mellomstore vekstbedrifter med ny pakketering og standardisering
Med overgangen til sky har Visma Software valgt å skape en ny strategi for Visma Net, hvor de skal treffe SMB enda klarere enn før. – Et førstevalg for nordiske vekstbedrifter med logistikk i kjernen, sier salgsdirektøren.
Er bedriften mellomstor, med muligheter til å tilpasse driften til standardløsninger, men fortsatt for kompliserte for de minste skyløsningene? Da er det Visma Net som er løsningen fra Visma Nordic Software fremover. Økonomi24 skrev i forrige uke om hvordan en av partnerne, Confect, møter markedet med nye Visma Net.
Vi har snakket med CEO i Visma Nordic Software, Øyvind Larsen, og hans salgsdirektør Knut Gunnar Andersen om denne reposisjoneringen av Visma Net.
Sikter mot det store mellomrommet
– Visma Net skal ikke lenger være «litt for mye» for de små og «litt for lite» for de store. I stedet skal løsningen bli et tydeligere førstevalg for en stor gruppe nordiske vekstbedrifter som har logistikk i kjernen. Dette er typisk virksomheter som har opplevd at steget fra småsystemene til de store ERP-løpene blir unødvendig langt, sier Andersen.
Segmentet Visma sikter mot, ligger grovt mellom 30 og 100–150 millioner kroner i omsetning. Her finner vi bedrifter som er store nok til å trenge mer enn regnskap og faktura, men ofte for små til å bære de mest omfattende prosjektene.
– Vi så i løpet av 2025 at det oppstod et veldig naturlig marked i hele Norden. Det gapet som oppstod, var veldig stort, sier Visma-sjef Larsen, og peker på bedrifter som har vokst ut av gamle on-prem-løsninger eller de minste skybaserte økonomisystemene. Han anslår at det er rundt 30.000 virksomheter i Norden som befinner seg i dette mellomrommet.
2025: Omdreiningen som skulle gjøre Visma Net mer relevant
Det er her historien om reposisjoneringen begynner. I 2025 tok Visma et grep som ofte er enklere å snakke om enn å gjennomføre i praksis: De flyttet et etablert produkt nedover i markedet, og gjorde det samtidig mer standardisert.
– Dette gjorde vi gjennom en strategisk justering, med ny produktpakketering, segmentprising og en mer treffsikker sammensetning av moduler. Vi redesignet både roadmap og prismekanismer for å gjøre Visma Net mer tilgjengelig og relevant for mellomsegmentet, sier Larsen.
Grepene skal få Visma Net til å treffe et volummarked der totaløkonomien i ERP-prosjektene må være forutsigbar, og der kunder ofte forventer kort vei fra signert avtale til merkbar gevinst.
– Vi la om hele utviklingsløpet. I stedet for en ganske generisk storkunde-roadmap sa vi at funksjonaliteten egentlig var veldig bra. Vi skulle heller bruke tid på å komme raskt i gang, sier Larsen.
Kort fortalt: Mindre tid på å jage flere avanserte funksjoner, og mer tid på å gjøre de funksjonene som finnes enkle å ta i bruk, med standardmaler, ferdige oppsett og raskere oppkobling mot tjenester som bank og e-faktura.
Logistikk er ikke en modul – det er motoren
Andersen mener nøkkelen til å forstå Visma Net ligger i en litt undervurdert setning: I mange bedrifter kommer regnskapet fra logistikken.
– Det er et poeng som treffer spesielt godt i norsk næringsstruktur: Mange selskaper lever av vareflyt, ikke av prosjekt timer eller konsulentfakturering. De kjøper inn varer, setter sammen, pakker om, videreselger – og lever i marginer og volum, sier han.
Andersen sier at særlig grossist- og handelsbedrifter som en arena der Visma Net allerede har vist at det fungerer, men at kundene i målgruppen ofte står i et systemlandskap de egentlig ikke ønsker å administrere.
– De fleste må shoppe fra to–tre forskjellige løsninger. Over tid blir det tungt forvaltningsmessig. Du tvinges til å ha to–tre leverandører for å gjøre enkle oppgaver, sier Andersen.
Her lover Visma Net å være «the big fix»: Én løsning der ordre, lager, logistikk og økonomi henger sammen. Visma skal sånn sett være motsatsen til en «best of breed»-kombinasjon med flere grensesnitt, supportveier og integrasjonsansvar.
Passer, passer ikke
Når de to peker på omsetningsintervallet 30–100/150 millioner, handler det ikke bare om pris. Det handler om hvordan virksomheten drives.
– Visma Net skal passe best for bedrifter som kan leve med at prosessene i ERP-løsningen i stor grad er definert på forhånd. Du må på en måte flytte inn i tankesettet, der noen som har peiling på logistikk har definert prosessene for deg, sier Andersen.
I andre enden av skalaen er behovet annerledes: Større virksomheter har ofte flere spesialtilfeller, konsernstruktur, særkrav til prosesser eller regnskapsoppsett.
– De større bedriftene sier at systemet må tilpasse seg våre prosesser. Da er det greit å ha software som greier å tilpasse det, sier Andersen.
Samtidig insisterer Visma på at standardisering ikke betyr lavt tak.
– Vi har kundeksempler med en halv milliard i omsetning, som kom inn da de var mindre og har bygd hele greia rundt automatiseringen. Da skalerer det veldig bra, sier Andersen.
Poenget er at vekst ikke automatisk skal utløse systembytte, men at bedriften må tilpasse seg tankesettet i Visma Net.
Partnerkanalen for Visma Net
En viktig del av strategien ligger også i salgs- og leveransemodellen. Alt går gjennom partnere. Visma argumenterer med at dette er nødvendig i et marked der logistikk og bransjebehov varierer kraftig.
– Partnerne står for bransjekunnskap, integrasjoner og oppsett – og ikke minst evnen til å ta ansvar for helheten hos kunden, sier Larsen.
Mange av kundene Visma sikter mot har allerede et mylder av systemer rundt seg: Netthandelsplattformer, frakt, lagerplukk, betalingsflyt.
– Velger du en partner, tar partneren ansvar for å sy alt dette sammen. Det er en forsikring om at alt faktisk prater sammen, sier Larsen.
Det gjør løsningen dyrere enn å kjøpe et mindre ERP-systemer direkte. Men poenget, ifølge de to, er at kostnaden er en investering i lavere friksjon, mindre intern tidsbruk og mindre integrasjonsrisiko.
Også partnerne må endre seg
Når et produkt beveger seg i retning av mindre kunder, må leveransemodellen følge etter. Larsen beskriver dette som et eget endringsprosjekt.
– Hvis vi går ned i pris for å posisjonere produktet riktig, så må partnerne også standardisere og gjøre ting mer lettbent. Totalkostnaden må ned og bli mer forutsigbar, sier han.
Han kaller det et 18-måneders løp, og mener at forskjellen på hvordan man jobber med Visma Net og mer enterprise-orienterte ERP-prosjekter er blitt tydeligere.
– I 2026 er produktene diametralt annerledes i hvordan du priser, kjører i gang og forvalter, sier Larsen.
Flere artikler om Visma i Økonomi24
-
Abacus IT kjøper Connect HRM
-
Visma utnevner Stian Svendsen som ny segmentdirektør for offentlig sektor
-
Vismas driftsresultat i 2025: 11 milliarder kroner
-
Cloud Connection med storeslem i Vismas partnerpriser
-
Xledger vinner indrefileten når Azets pensjonerer Visma Business
-
Seniorene omfavner KI mer enn juniorene