Åpenhetslovens virkeområde kan bli utvidet

I forrige uke la Barne- og familiedepartementet frem en omfattende evaluering av åpenhetsloven, som i stor grad bygger på allerede publiserte rapporter fra KPMG og SIFO. 

«En evaluering av åpenhetsloven etter to år er for tidlig til å kunne fastslå de reelle effektene av loven,» heter det i avslutningen, og videre: «Evalueringen viser at åpenhetsloven har ført til økt bevissthet rundt ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i virksomhetene selv og i deres leverandørkjeder.»

Den blir skuffet som hadde håpet at Arbeiderpartiet i et valgår ville foreslå merkbare forenklinger av loven. For eksempel å heve terskelen for å omfattes av loven fra 50 ansatte til 1.000 ansatte. Eller å begrense aktsomhetsvurderinger til å gjelde kun første ledd av leverandører, ikke videre nedover leverandørkjeden. Begge deler som i den tilsvarende tyske loven. Glem det. 

Håpet ligger først og fremst i en klargjøring av hva risikobasert tilnærming gjelder, og at det kan løse en del av problemene knyttet til skjemavelde. 

Erkjenner skjemavelde

Fra et innspillsmøte i november 2024 har evalueringen med seg følgende oppsummering: 

«Flere virksomheter ga uttrykk for at de opplever en byråkratisering som følge av åpenhetsloven som gjør at de har mindre tid og ressurser til det faktiske arbeidet med å bedre forholdene i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Flere fortalte også at de mottar store mengder omfattende spørreskjemaer fra kunder og underleverandører. Dette har ført til et «skjemavelde» som krever uforholdsmessig mye ressurser.» 

Og fra KPMG-rapporten:

«Spørreskjemaene blir typisk sendt fra virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven til sine leverandører og forretningsforbindelser som del av virksomhetens risikokartlegging og omhandler praksis for ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger. Spørreskjemaene dekker ofte generisk informasjon som virksomheten allerede har gjort offentlig tilgjengelig på sine nettsider eller i redegjørelsen deres.» 

Skjemaveldet ikke i tråd med lovens intensjon

Kan hende det sendes ut langt flere spørreskjemaer til leverandører enn det som er nødvendig? Lovens risikobaserte tilnærming trekkes av mange frem som en styrke: Bedrifter får anledning til å prioritere ressursbruken der risikoen for brudd er størst, fremfor å følge opp hele leverandørkjeden likt, men dette har neppe alle fått med seg. Som det står i rapporten:

«Departementet registrerer utfordringene som virksomhetene rapporterer om når det gjelder økt arbeidsbelastning og bruk av spørreskjemaer for informasjonsinnhenting. Funnene kan indikere at det ikke er tydelig nok kommunisert hva prinsippene om risikobasert tilnærming og forholdsmessighet faktisk innebærer.»

Og: «Departementet vil understreke at det ikke er i tråd med åpenhetslovens intensjon å sende ut standardiserte spørreskjemaer til alle leverandører og forretningspartnere for å kartlegge deres arbeid med aktsomhetsvurderinger. Departementet vil se nærmere på løsninger for å motvirke de utilsiktede konsekvensene rundt informasjonsinnhenting som evalueringen har avdekket.» 

Utvide lovens virkeområde til miljø?

Flere konkrete justeringer diskuteres i evalueringen, inkludert å utvide kravene: Én av de mest omtalte gjelder spørsmålet om å inkludere miljø i lovens virkeområde. De fleste større bedrifter rapporterer at de allerede gjør klimarelaterte aktsomhetsvurderinger, og motstanden mot å lovfeste dette synes begrenset, ifølge departementet. Samtidig pekes det på at små virksomheter kan trenge en gradvis innføring. Et mulig kompromiss kan være å starte med de største, og så trappe opp etter hvert.

Et annet sentralt tema er spørsmålet om bedrifter bør pålegges å oppgi produksjonssteder offentlig. NGO-er og forbrukere ønsker dette sterkt, både for å kunne ettergå redegjørelser og for å legge press på aktører i risikobransjer. Enkelte virksomheter, særlig innen råvaresektoren, advarer imidlertid mot sikkerhetsrisiko og frykter at plikten kan svekke tillitsforholdet til leverandører.

Også dagens terskelverdier – loven gjelder bedrifter med minst 50 ansatte eller tilsvarende omsetning – diskuteres. 51 prosent av virksomhetene i undersøkelsen mener nivået treffer godt. Enkelte ønsker en utvidelse, mens andre frykter uforholdsmessig byrde for små aktører. Altså, ingen utsikter til at de mindre virksomhetene skal slippe unna. 

Internasjonal tilpasning

Dersom noen skal gi de mindre bedriftene en enklere hverdag, må de trolig håpe på EU. Flere av endringsforslagene vurderes i lys av EUs kommende aktsomhetsdirektiv (CSDDD). 

Departementet er tydelig på at norsk lov vil tilpasses europeiske krav, både for å unngå dobbeltarbeid og for å sikre harmonisering. Dette gjelder særlig dersom miljøkrav skal innføres eller terskelverdier endres.

En mulig gevinst er at redegjørelsen etter åpenhetsloven i fremtiden kan inngå som del av den obligatoriske bærekraftsrapporteringen (CSRD), noe både næringslivet og departementet ser på som ønskelig.