– CFOer må tenke flom, overvann og CO₂ som økonomiske nøkkeltall
Klimarisiko er ikke lenger et tema for miljøavdelingen. Når vannet stiger, stiger også kostnadene, sier daglig leder Amesto Footprint.
Klimaendringene er ikke lenger et miljøspørsmål – de er et finansielt problem. Christine Lundberg Larsen, daglig leder i Amesto Footprint, mener norske virksomheter må lære seg et nytt språk: økonomi i et varmere, våtere og villere klima.
– Dette handler ikke om klimaidealisme
– Klimaendringene er ikke lenger noe som skjer utenfor økonomien. De er en direkte driver for kostnader, tap og kapitalflyt, sier Lundberg Larsen bestemt.
Sammen med kollegene jobber hun til daglig med å hjelpe selskaper å forstå hvordan bærekraft og finans henger sammen.
Annonse
– Kort fortalt: Klimarisiko er finansiell risiko, sier hun.
Og det betyr at CFOene nå sitter med nøkkelen til om virksomheten faktisk tåler klimaendringene.
Ekstremværet Hans alene kostet 3,2 milliarder. Fjellskredet ved Norske Skog i Halden over to milliarder. Dette er ikke lenger engangstilfeller, det er en ny normal
Milliardene som renner bort
Norge har lenge sett på klimaendringer som et naturfenomen. Nå står tallene svart på hvitt i finansrapporter. Norsk Geoteknisk Institutt og Menon anslår at vær- og naturhendelser allerede koster Norge 5,5 milliarder kroner i året, og kan øke til 19 milliarder innen 2100.
– Ekstremværet Hans alene kostet 3,2 milliarder. Fjellskredet ved Norske Skog i Halden over to milliarder. Dette er ikke lenger engangstilfeller, det er en ny normal, sier Larsen.
Og det er ikke bare bygninger og veier som rammes. Helse, produktivitet, transport – alt får økonomiske følger. Til og med skiindustrien.
Annonse
– Folgefonna, som tidligere var et av Europas beste sommerskisentre, måtte stenge i 2025. For investorer som la inn 30 millioner kroner i oppgradering, var ikke klimarisikoen en del av regnestykket. Det er rett og slett dårlig økonomistyring, sier hun.
Kreditt, pant og forsikring under press
Når været blir økonomi, endrer spillereglene seg. For eksempel:
– Eiendom uten forsikring kan ikke belånes. Punktum. Og når forsikringsselskapene trekker seg ut av høyrisikoområder, rammer det alt fra boligeiere til banker, sier Larsen.
Hun forklarer hvordan økende skader og nye krav fra tilsynene nå tvinger finansbransjen til å ta klimarisiko på alvor. Finanstilsynet krever at banker og forsikringsselskaper integrerer klimarisiko i styringssystemene sine.
– Dette handler om kapitalvurdering, pant og tapsrisiko – ikke symbolpolitikk. Når risikobildet endres, må det også inn i regnskapet, sier hun.
Annonse
Dette er ikke grønnvasking. Dette er grunnleggende investorkrav. Hvis du ikke kan dokumentere planen din, blir du rett og slett et dårligere investeringsobjekt.
Oljefondet som temperaturmåler
De største aktørene har allerede begynt å handle. Oljefondet, med sin Climate Action Plan 2025, har slått fast at robust avkastning krever selskaper som håndterer klimarisiko profesjonelt.
– Når verdens største fond sier at klimarisiko er finansiell risiko, bør alle CFOer lytte, sier Larsen.
Hun forklarer at NBIM nå forventer konkrete klimamål, scenarioanalyser og rapportering på Scope 1–3-utslipp.
– Dette er ikke grønnvasking. Dette er grunnleggende investorkrav. Hvis du ikke kan dokumentere planen din, blir du rett og slett et dårligere investeringsobjekt.
CFOens nye realitet
Annonse
De nye EU-reglene for bærekraftsrapportering (CSRD) gjør at klima nå blir en del av finansiell styring.
– Dette er ikke lenger bare kommunikasjon. Det påvirker kapitalkostnaden direkte. De som rapporterer godt og troverdig, får bedre vilkår, sier Larsen.
Hun mener CFOene nå må tenke som risikosjefer:
Kartlegg fysisk risiko – flom, overvann, vind, hete.
Gjør overgangsrisiko finansiell – CO₂-pris, nye reguleringer, etterspørsel.
Sett troverdige mål – Scope 1–3, milepæler og styreansvar.
Bruk rapporteringen strategisk – senk kapitalkostnad, ikke bare compliance.
Forhandle forsikring aktivt – dokumenter tiltak, få bedre vilkår.
– De CFOene som tar dette på alvor nå, vil få et konkurransefortrinn. De som venter, får høyere kapitalkostnad, sier Larsen.
Vannet – Norges største økonomiske risiko
– I Norge er det vannet som bekymrer meg mest. Overvann etter styrtregn står for nesten halvparten av naturskade-erstatningene. Vi må rett og slett bygge økonomien vår for et våtere klima, sier Larsen.
Hun tror ikke det er lenge før klimarisiko blir et standardpunkt på styremøtene i flere utsatte bransjer i Norge.
– Dette er ikke lenger miljøpolitikk. Det er strategisk økonomistyring. Klimarisiko er finansiell risiko. Det er så enkelt – og så alvorlig, sier hun.
