Dette skjer når PE kjøper revisjons- og regnskapsforetak

Private equity-selskapenes inntog i regnskaps- og revisjonsbransjen er foreløpig et ganske nytt fenomen, og her i Norge er det aller nyest for revisjonsselskapene.

En omfattende ny forskningsrapport fra University of Connecticut i USA avdekker nå hva som skjer når finansielle investorer tar eierposisjoner i selskaper i revisjons- og regnskapsbransjen. 

Studien er ikke fullført, men en foreløpig rapport er allerede levert. Den viser at PE-selskapenes inntog skaper en fundamental endring i hvordan revisjons- og regnskapsfirmaer driver sin virksomhet – i hvert fall i USA.

Eksplosiv vekst i ikke-revisjonstjenester

Forskerne har fulgt 21 regnskaps- og revisjonsfirmaer på det amerikanske markedet, som fikk PE-selskaper inn på eiersiden mellom 2021 og 2024. Flere av disse investeringene (i Grant Thornton, Baker Tilly og Armanino) ble omtalt her i Økonomi24 da PwC kunngjorde at de ville selge unna noen kontorer i Norge. Sammen representerer disse firmaene 9,4 milliarder dollar i omsetning, tilsvarende og en fjerdedel av markedet utenom «Big 4» i USA.

Rapporten viser en tydelig tendens: Private equity driver revisjonsselskapene bort fra tradisjonell revisjon og over i retning av rådgivningstjenester – som vanligvis er mer lukrative. Rapporten tar for seg tre firmaer som mottok private equity-investeringer i 2021, og slår fast at inntektene fra konsulenttjenester skjøt i været med hele 182 prosent allerede samme år som investeringen skjedde, mens skatterådgivning vokste med 64 prosent året etter investeringen. Når det gjelder inntekter fra revisjonstjenester, falt faktisk de for denne gruppen med 18 prosent i innkjøpsåret.

Samlet sett betyr denne utviklingen at revisjonstjenester, som andel av samlet omsetning, har sunket fra over 50 prosent til under 30 prosent for disse firmaene.

Aggressiv ekspansjon erstatter organisk vekst

Det å være eid av PE-eierskapet har også påvirket hvordan slike selskaper vokser. Forskningsrapporten viser at firmaer som får PE-selskaper inn på eiersiden, styrker omfanget av sin oppkjøpsaktivitet dramatisk: De kjøper ikke bare større selskaper, men også flere.

Mens kontrollgruppen av selskaper gjør mindre enn ett oppkjøp i året, har de PE-støttede selskapene satset på det forskerne kaller en «plattformbyggende» strategi: De kjøper opp mindre firmaer for å ekspandere raskt til nye markeder.

Samtidig åpner de nye kontorer i et langt høyere tempo enn konkurrentene. Om vi vender tilbake til de tre som fikk tilført PE-kapitat i 2021, så hadde de rukket å øke antall kontorer med 28 prosent to år etter investeringen. 73 prosent av de nye kontorene ble åpnet i geografiske markeder hvor firmaene tidligere ikke hadde vært tilstede.

Færre revisorer, flere rådgivere

Den mest oppsiktsvekkende endringen skjer imidlertid i personal- og kompetanseprofilen. De PE-støttede firmaene øker staben med mellom 41 og 72 prosent, men selskapenes revisjonsavdelinger opplever kraftige nedskjæringer.

Dette skyldes en lovpålagt organisasjonsstruktur som private equity-firmaer må benytte for å overholde amerikanske regler om revisors uavhengighet. Firmaene deles i to separate enheter: ett CPA-firma som kun driver med revisjon, og ett ikke-attesterende firma som tilbyr andre tjenester.

Revisjonsselskapet beholder revisjonspartnerne, men mister ofte andre ansatte til den andre delen av virksomheten, altså rådgivningsselskapet. CPA-firmaet må så leie tilbake ansatte og kontorlokaler fra rådgivningsselskapet.

Lengre tid å fylle stillinger

Private equity-eierskapet påvirker også arbeidsmarkedet for regnskapsførere. Mens firmaene rekrutterer mer aktivt enn før og lyser ut til dels mange flere stillinger enn tidligere, tar det dem lengre tid å finne kvalifiserte kandidater til å fylle dem.

Forskerne fant at de private equity-støttede firmaene bruker betydelig lengre tid på å fylle både skatte- og rådgivningsstillinger sammenlignet med tradisjonelle regnskapsfirmaer. Kun konsulentrollene blir fylt i samme hastighet som tidligere.

Dette kan tyde på at potensielle ansatte er noe mer skeptiske til å jobbe for private equity-eide firmaer – eller det kan tyde på at firmaene har blitt mer kresne i ansettelsesprosessen.

Uklare konsekvenser for revisjonskvalitet

En av de mest omdiskuterte aspektene ved private equity-eierskapet er hvordan det vil påvirke kvaliteten på revisjonstjenestene. Her forteller forskerne at de så langt har funnet svake, men positive tegn på forbedret revisjonskvalitet.

Klienter til PE-backede revisjonsfirmaer ser færre skjønnsmessige posteringer, noe som benyttes som et slags mål på revisjonskvalitet. Reduksjonen tilsvarer 3-5 prosent av selskapenes eiendeler, noe forskerne beskriver som økonomisk signifikant.

Samtidig advarer forskerne om at funnene er statistisk svake, og at dette rett og slett kan skyldes begrenset datamateriale. PE-investeringene er så nye at det er vanskelig å trekke definitive konklusjoner, så dette er ett av punktene hvor videre forsning blir viktig. 

Forskerne skriver i rapporten at de vil fortsette å følge denne typen PE-backede selskaper gjennom 2025, og sluttføre rapporten sin tidlig i 2026. Enn så lenge sier denne konkluderer forskningsrapporten med at private equity-investeringene ser ut til å være fordelaktige for regnskapsfirmaene, og at det foreløpig er få tegn som viser at denne typen eierskap er uheldig. Men forskerne påpeker også at dette er et relativt nytt fenomen, som krever kontinuerlig overvåking.